Midnight in Paris

Den norske sommeren er på mange måter perfekt for kinobesøk, det er alltid en mulighet for at været ikke holder mål og  da kan man rømme inn i kinomørket. Sesongen er imidlertid ikke kjent for å være noen “høydare” på filmfronten; et knippe actionfilmer og noen lettbeinte komedier pleier å være utvalget. Men nå kan du se den nye Woody Allen-filmen Midnight in Paris, blant annet på den fineste kinoen i Oslo, Gimle kino. Jeg er svært begeistret for Woddy Allens filmer og dette er en “typisk” Allenfilm. Hovedpersonen er en drømmende filmmanusforfatter med mål om å bli romanforfatter, som er sammen med forloveden sin og hennes konservative foreldre på en businesstur til Paris. Deres interesser er svært forskjellige og all bryllupsplanleggingen gir ham panikkangst. En kveld vandrer vår hovedperson alene i Paris rundt midnatt og blir invitert med inn i en annen verden. Han blir ført tilbake i tid til 1920-tallet, og møter sine litterære helter fra “The Lost Generation”: her er  Ernest Hemingway, Gertrude Stein, Scott Fitzgerald og hans Zelda, i tillegg til mange store kunstnernavn som Man Ray, Salvador Dalí og Pablo Picasso. Finner han svaret hos sine forgjengere i litteraturhistorien, se det må du gå på kino for å finne ut!Midnight in Paris er romantikk og forviklinger i ekte Woddy Allen stil, og med min favorittby som det romantiske bakteppe bare Paris kan være!

To om rett og galt

På mange måter handler de to verkene jeg skal presentere i det følgende om det samme: Hvor sikker er du på at du i enhver situasjon vil handle rett? Ville du ha trykket på avtrekkeren dersom du sto ansikt til ansikt med ondskapen og kunne gjøre slutt på det hele ved å sette en kule mellom øynene hans? Eller ville du reddet livet hans?

Jeg har nylig lest ungdomsromanen Out of shadows av Jason Wallace. Boka ble gitt ut i 2010, men handler om situasjonen i Zimbabwe fra 1980 da Robert Mugabe først kom til makten som statsminister og han i 1987 utnevnte seg selv til president. Det historiske perspektivet er viktig i lesningen av romanen. 31 år etter at han kom til makten og Zimbabwe  ble frigjort fra Storbritannia, sitter den samme Mugabe fortsatt i Presidentstolen. Det var neppe det folket regnet med da de ønsket seg frihet og krevde å få sitt eget land tilbake.

Hovedpersonen i romanen heter også Robert, og er en hvit engelsk gutt som blir sendt på kostskole i Zimbabwe fordi faren hans har fått jobb i landet. Robert og moren ønsket ikke å flytte til Afrika, men ble tvunget til det på grunn av farens situasjon. Vel framme på skolen får Robert fort kjennskap til hvilke lidelser krigen har påført landet og hvor dypt rasehatet stikker hos de andre guttene som har vokst opp i kolonien. Dermed står dilemmaene i kø for unge Robert som trekkes mellom sin politisk korrekte oppdragelse og det å skaffe seg venner.

I en bedre verden, eller Hævnen som den heter på dansk, vant nylig Oscar for beste utenlandske film. Elias mobbes systematisk helt til en ny gutt, Christian, begynner på skolen og setter en dramatisk stopper for trakasseringen. Foreldrene til Elias er i ferd med å skilles og faren, som er lege, pendler mellom sommerhusidylliske Danmark og en flyktningeleir i et ikke navngitt land i Afrika.

Jeg synes den danske tittelen gir bedre mening enn den norske oversettelsen. Når faren blir slått av en annen voksen mann i barnas nærvær, blir Elias og Christian besatt av tanken på hevn. Anton forsøker å lære opp guttene sine til at vold ikke er en måte å løse konflikter på, men også han blir stilt overfor moralske utfordringer i sin jobb. Susanne Bier serverer oss en ubehagelig konsentrasjon av etiske dilemmaer, på tvers av generasjoner og geografiske avstander, og jeg sitter rystet igjen.

Wallace, Jason: Out of shadows, Andersen Press, London, 2010

Bier, Susanne: I en bedre verden, [DVD] Nordisk film 2010

Gule påskefilmer

OK, nå er det kanskje på tide at noen stopper meg! Dersom du ikke vil lese bøker i påsken, men heller låne en DVD eller to har vi GULE PÅSKEFILMER!

Vinterfilmer

The sweet hereafter handler om et lite lokalsamfunn i Canada som rammes av en grusom ulykke. En skolebuss kjører av veien og går gjennom isen på en innsjø. Fjorten barn dør og flere blir skadet. Etter ulykken kommer en advokat til stedet og lover kompensasjon til de rammede, men det viser seg å være mer komplisert enn han hadde forestilt seg. (The sweet hereafter, regi: Atom Egoyan; med Sarah Polley og Ian Holm, 1997 , 107min.)

The Ice Storm handler om familien Hood. Vi befinner oss i USA rundt høytiden Thanksgiving i 1973. De fire familiemedlemmene har alle sine private problemer knyttet til seksualitet og alkoholkonsum. Benjamin Hood har et forhold til nabokona. Kona, Elena, leser selvhjelpsbøker og er lei av at mannen lyver for henne. Sønnen er hjemme på ferie, men rømmer til byen for å forføre ei rik jente. Datteren leker “doktor” med naboguttene. Så setter den verste is-stormen noensinne inn og familien blir tvunget til å ta et oppgjør med problemene sine. Filmen er basert på en roman av Rick Moody. (The Ice Storm, regi: Ang Lee; med Kevin Klein, Sigourney Weaver og Joan Allen, 1997, 108 min)

Pingvinenes marsj er en vakker dokumentarfilm om hvordan keiserpingvinene i Antarktis formerer seg og overlever i isødet. Filmen handler om den lange, strabasiøse marsjen pingvinene legger ut på hvert år til samme tid, for å nå fram til stedet hvor de skal parre seg og legge egg. Og den viser hvordan de samarbeider for at nytt liv skal ha en sjanse i et av verdens minst gjestmilde hjørner. (Le Marche de l’Empereur, regi: Luc Jacquet; med en hel rekke pingviner, 2006, 1t. 26min.)

Les Amants du Pont-Neuf

I går så jeg en film jeg lenge har ønsket å se, De elskende på Pont-Neuf (Les Amants du Pont-Neuf) fra 1991. Juliette Binoche spiller den hjemløse kunstneren Michéle som er i ferd med å miste synet. Denis Lavant spiller uteliggeren og flammeslukeren Alex. En periode deler de livet på den eldste og mest sentrale av alle broene over Seinen i Paris, Pont-Neuf. Broen er under renovering og de to lever sammen på et lukket område. På en måte skiller dette de to elskende fra resten av Paris, samtidig som byen hele tiden danner en synlig kulisse siden deres hjem verken har vegger eller tak. De både er, og er ikke en del av bybildet. Det er laget utallige filmer som har Paris som bakteppe, og mytene om den romantiske stemningen i den franske hovedstaden er mange. I denne filmen finnes det derimot ingen glorifisering av Paris. Den intense og  gjensidige avhengigheten mellom de to hovedpersonene er på samme tid farlig, vakker og altoppslukende. Overlevelseskunsten som de to utstøtte bedriver gjør dette til en dramatisk og annerledes kjærlighetsfilm.

På jakt etter julestemning

I år kom desember litt for bardus på meg. Helt plutselig haglet det inn med kreative biblioteksblogg-adventskalendere i innboksen min; konkurranser for barn og voksne, litterære sitater og anbefalinger. Min klare favoritt er Popkults julekalender på bloggen BibPop. Her anbefaler de ansatte på Drammen bibliotek bøker, tegneserier, og andre ting de har i biblioteket. I mangel av en egen adventskalender her på bloggen i år, har jeg tenkt å komme med noen julete innslag nå og da. Dette innlegget skal handle om den filmen som har seilt opp som min må-se-før-jul-gjerne-mange-ganger-film: Love actually. Ja da, den er klissete og søt, men akk så koselig. En skikkelig romantisk komedie som handler om forskjellige menneskers kjærlighetsopplevelser i tiden før jul. Vi møter en avdanka rockestjerne som gjør comeback, den britiske statsministeren som forelsker seg i sin sekretær, ektepar, kjærester, en forfatter, barn og voksne. Men det fineste med hele filmen er når fortellerstemmen helt i begynnelsen sier noen ord om flyplasser. For er det ett sted hvor man kan se kjærlighetserklæringer på nært hold, så må det være i ankomsthallen på flyplasser: kyss, klemmer og smil. Bare se på innledningen til filmen her. 

Metaingrid - wanted dead or alive

Westernsjangeren er en retning innenfor litteraturen og filmen som jeg kan forsvinnende lite om. På tross av min brokete fortid som cowgirl (se bildet), er dette ukjent terreng for meg. Jeg har sett noen klassikere og hørt om Morgan Kane, men ellers – nada. Som bibliotekar leter man naturligvis etter informasjon når det er noe man lurer på. Denne gangen kunne Litteraturvitenskapelig leksikon gi meg svar. Der leste jeg at westernlitteratur er fortellinger fra nybyggertiden (1800-tallet). Noen gjentatte motiver er togrøverier, indianere, modige nybyggere, saloonslagsmål, leiemordere og gledespiker. Dessuten kan westerns deles inn i to arter: den eventyrlige og den realistiske. (OK, såpass visste jeg jo, men det kan være greit å få det inn med teskje.)

Litt klokere tok jeg en runde i biblioteket og fant, til min store glede, en rekke titler som kan defineres innenfor denne sjangeren. Her er noen eksempler: Tegneseriene Legenden om Blueberry og Lucky Luke. Filmene The good the bad and the ugly og Butch Cassidy and the sundance kid er klassikere, mens The assasination of Jesse James by the coward Robert Ford og 3:10 to Yuma er nyere westernfilmer.  Grensetrilogien av Cormac McCarthy og Brokeback Mountain and other stories av Annie Proulx er eksempler på ny skjønnlitteratur som trekker veksler på westernlitteraturens sjangerkonvensjoner. Så nå er det bare å ta på seg cowboyhatten og gjøre seg klar til westernhelg før vi drukner i nisser, engler og glitterstøv.

Kilde: Jakob Lothe (red.): Litteraturvitenskapelig leksikon,  Kunnskapsforlaget, Oslo, 1999

Ronja og jeg

På lik linje med mange andre jenter som vokste opp på 1980-tallet har jeg et nært forhold til historien om Ronja Røverdatter. Da filmatiseringen av Astrid Lindgrens roman kom på kino i 1984 husker jeg at Rådhusteateret i byen jeg kommer fra var fylt til randen av forventningsfulle barn og deres foreldre. Mamma og jeg måtte sitte i trappa, for jeg skulle se filmen – uansett. Jeg kunne allerede boka utenat og med tid og stunder ble det rom for vårskrik i skogen, hopp over helvetesgap både her og der, og rollespill. Søsteren min var ikke like fornøyd, hun måtte alltid være Birk. Minnene fra barndommen kom tilbake i dag da jeg katalogiserte filmen og endelig fikk den inn i samlingen på skolen. Her kan dere se traileren:

Rare, fine Miranda July

Forrige uke fikk heldige jeg en veldig fin gave av en venn – en bok. Hurra! Og ingen hvilkensomhelst bok heller. Det var en pocketutgave av Miranda Julys No one belongs here more than you. Den som jeg har ønsket meg så lenge.Vi hadde snakket om denne novellesamlingen ved flere anledninger og det var på tide at jeg fikk lest den, mente min venn. Og jeg var naturligvis helt enig, men siden boka ble lånt ut før sommeren tenkte jeg at jeg måtte vente til bladene falt av trærene før jeg fikk åpnet den. Men nå sitter jeg altså på toget hver morgenen og befinner meg i Julys underfundige univers.

Miranda July er en allsidig dame. Hun nøyer seg ikke med å skrive noveller, hun har vært performancekunstner, filmskaper og skuespiller også. Jeg kom først over henne da jeg så filmen Me and you and everyone we know. Den likte jeg svært godt. July har regissert filmen og spiller selv hovedrollen. Hun har et øye for pussige mennesker og absurde små hendelser både på lerretet og på papiret. I dag leste jeg for eksempel The Swim Team, som beskriver svømmetrening på land:

We met twice a week in my apartment. When they arrived, I had three bowls of warm tap water lined up on the floor, and a fourth bowl in front of those, the coach’s bowl. […] I admitted these were not perfect conditions for learning to swim, but, I pointed out, this was how the Olympic swimmers trained when there wasn’t a pool nearby. (s.16)

Jeg gleder meg til å lese resten av boka. Nedenfor kan dere se et intervju med henne som jeg synes viser hvor rar og fin hun er:

July, Miranda: No one belongs here more than you. Stories by Miranda July, Scribner, New York, 2007

Metaingrid anbefaler metafilmer

Min svoger manusforfatteren har en interessant filmsamling og jeg pleier ofte å låne filmer av ham for å sjekke ut om de kan være spennende for biblioteket. (Han har dessuten katalogisert filmene sine, en mann etter mitt hjerte!). Jeg lånte nylig en film av ham som ga meg ideen til en nye temaserie her på bloggen: Metaingrid anbefaler metafilmer.

Kiss kiss, bang bang fra 2005 er første film ut. Vi har den ikke på hylla ennå, men dette er definitivt en film som jeg kommer til å kjøpe inn til høsten. Robert Downey Jr. spiller Harry Lockhart, en litt mislykket innbruddstyv som via tilfeldigheter havner i Hollywood som skuespiller. Der skal han prøvespille privatdetektiv i en film og han får instruksjon av en homofil privatdetektiv som spilles av Val Kilmer. Dessuten treffer han igjen en gammel venninne fra barndommen, som søker lykken som skuespillerinne i filmhovedstaden LA. Disse tre blir dratt inn i et sammensurium av mordgåter, hvor grensene mellom fiksjon og film blir visket ut.

Hva er det så som gjør dette til en metafilm? Jo, det er en film som handler om film, filmproduksjon og som er spekket med referanser til andre filmer og til filmmiljøet i Hollywood. Tittelen henspiller på en sang av Shirley Bassey som heter Mr Kiss Kiss, Bang Bang. Den var ment som en James Bond-låt, men ble aldri brukt. Kiss kiss, bang bang tar opp i seg populærkultur og høykultur, vrir og vender på alt fra William Shakespeare til Raymond Chandler. I anslaget kommer metaperspektivet særlig godt fram. Harry Lockhart presenterer seg for oss seere som vår forteller. Han spøker med at han er den fortelleren vi har fått utdelt og at vi vær så god får nøye oss med ham. Fortelleren leker med filmmediet. Han stopper filmen og reflekterer over fortelleteknikken. Kiss kiss, bang bang er en film man kan se mange ganger og stadig oppdage nye lag av mening. Ta deg tid til å se traileren. Vær så god!

Radiohistorier

Woody Allen er en regissør som mange elsker å hate. Jeg bare elsker ham. I dag har jeg katalogisert en av mine absolutte favorittfilmer, Radio Days fra 1987. Handlingen er lagt til 1940-tallet, da radioen hadde sin gullalder. Den 10 år gamle jødiske gutten Joe Needleman vokser opp med familien sin i Rockaway. Radioen durer og går hele døgnet og alle famileimedlemmene har sine favorittprogrammer. Joe drømmer seg bort i radiohørespillet om superhelten the masked avenger, moren hans lar seg forføre av det luksuriøse livet til radiostjernene Roger and Irene, mens onkelen liker å høre en kjent buktaler på radio (slå den!). Radiostjernene på sin side har sine egne drømmer. På den måten fletter Woody Allen historien om familien Needleman sammen med radiohistoriene, og gir oss seere et glimt inn i en annen tid. Nedenfor kan dere se innledningen til filmen. Woody Allens fortellerstemme over bildene av Joe Needlemans regntunge Rockaway er grunn god nok til at jeg gjerne ser denne filmen igjen og igjen.

"When you can live forever, what do you live for?"

Nå er Twilight kommet på DVD og jeg har den til utlån i biblioteket. Førstemann....

Fortsatt bedre enn sitt rykte?

Nok et umiskjennelig vårtegn : Russetida er i gang. Foreløpig er det en riktig lystig rødkledt gjeng som vandrer omkring i skolens korridorer og jeg håper de vil holde humøret og formen oppe resten av skoleåret. Men markeringen av at flere års slit på skolebenken er unnagjort, og at man går ut i voksenlivet har blitt behørig feiret i generasjoner. Allerede i 1955 kom filmen Bedre enn sitt rykte av Edith Carlmar. Filmen er et lystspill som foregår i Oslo på 1950-tallet i russetiden. Her er det duket for forviklinger når hovedpersonen forelsker seg i fransklærerinnen og innleder et forhold med henne, mens vennene hans er forelsket i hverandre på kryss og tvers. Her finner vi lyse sommernetter, sjalusi og hengivenhet i en norsk klassiker som russen absolutt bør se mellom slagene.

Bildet er hentet her.

Den tyngste boka i biblioteket

I vinter gikk jeg til innkjøp av The Ingmar Bergman Archives. Den er så stor og tung at den foreløpig har fått plass på skranken i frykt for at bokhyllene vil kollapse dersom jeg setter den på hylla. Dessuten liker jeg å ha bøker på skranken, da er det alltid noen som blir nysgjerrige og blar i dem. Denne boka er jeg sikker på at ingen vil orke å bære med seg hjem, men jeg synes det er fint at vi har den i biblioteket fordi Bergman var en viktig regissør av internasjonalt format. Her kan dere lese om hele produksjonen hans og se store, flotte bilder fra filmene og filmsettene, blant annet av en ung og vakker Liv Ullmann. Vi har noen av Bergmans filmer i DVD-samlingen også. Dersom dere er interesserte kan dere se Jordbærstedet eller Fanny och Alexander. Bergmans egne betraktninger om livet og filmen kan dere lese om i hans selvbiografi Laterna Magica, den er atskillig lettere å bære med seg i sekken.

Foto: Metaingrid

The Virgin Suicides

I god adaptasjons-ånd har jeg den siste tiden latt meg forføre av Jeffrey Eugenides bok The Virgin Suicides og Sofia Coppolas filmatisering av romanen. De fem vakre Lisbon-søstrene tar én etter én sine liv. Tilbake står fire kamerater som har beundret og elsket dem, og for disse guttene blir livet aldri det samme. Selv som voksne menn forblir spørsmålet om jentenes unge død ubesvart for dem. Men det som fascinerer meg mest er hvordan denne historien handler om gryende seksualitet, og hvordan den rommer tenårenes balansegang mellom uskyld og erfaring. Sofia Coppola formidler romanens grunnstemning forbilledlig gjennom filmen, og gjennom filmmusikken. Både boka og filmen er til utlån i biblioteket. Her kan dere se traileren:

Desk Set

I går begynte jeg å se alle bibliotekarers drømmefilm, Desk Set fra 1957 med Katherine Hepburn og Spencer Tracy i hovedrollene. (Det er muligens den eneste filmen hvor man finner en bibliotekar i hovedrollen, dersom noen vet om flere, så vil jeg gjerne vite om det.)Filmen handler om en gjeng friske referansebibliotekarer som er redde for å bli overflødige, når firmaet de jobber i vil installere en ny og fryktinngytende datamaskin for å gjøre jobben deres. Her er det duket for forviklinger og humor. 

Filmer i biblioteket

Nå er jeg snart ferdig med å katalogisere alle de nye filmene jeg hadde kjøpt inn før jul. De står utstilt på skranken foran kontoret mitt. Utvalget varierer fra American Pie, via Nosferatu til Du levande. Kom innom og ta en titt, eller sjekk ut utvalget her.

I samme åndedrag har jeg lyst til å fortelle om utstillingen av klassikere som jeg har laget på den andre siden av skranken. Der finner dere også et utvalg bøker om filmhistorie, som kan brukes som oppslagsverk, eller som man kan lese fra perm til perm. Filmsamlingen i biblioteket består nå av 400 DVDer. Alle filmene er til utlån i 3 dager og dere kan låne 3 filmer av gangen. God fornøyelse!

Filmer i julen

Julen er tiden for gode bøker, men også for fine filmopplevelser. De siste dagene har mange vært nysgjerrige på om det er greit å låne med seg filmer fra biblioteket over jul og jeg kan glede dere alle med å si at det er det. Hurra! Fra i morgen kan dere velge 3 filmer hver til det er tomt på hylla. Dersom det er en spesiell tittel dere er på utkikk etter, kan dere søke i katalogen vår, Websøk. Min absolutte julefilmfavoritt er Love Actually fra 2003. Den har jeg allerede sett igjen før jul. Nå gleder jeg meg til å se The Dark Knight . God (film-)jul, alle sammen!

Humor før helga!

De siste par åra har jeg ikke gått like mye på kino som tidligere, så det tar litt lenger tid før jeg får sett alle de nyeste filmene som kommer ut. Men når de endelig kommer på DVD prøver jeg å få sett det jeg vil. Og ved et lykketreff jobber jeg i et skolebibliotek med mange filminteresserte elever, som krever at jeg sørger for stadig tilvekst i DVD-samlingen. I dag kom én hyllemeter med filmgodbiter i posthylla mi og jeg tok Juno med meg hjem. Det er lenge siden jeg har ledd så godt, og blitt litt rørt på samme tid. Juno er 16 år og blir gravid med bestekompisen sin. Vi følger henne gjennom vanskelige valg, skal hun beholde barnet eller adoptere det bort? Men istedenfor å moralisere eller bli trist og problematisk, ler vi med Juno og familien hennes og gleder oss over de vittige bemerkningene deres . Dette er definitivt en film jeg kommer til å anbefale alle å se. Jeg setter den på hylla i morgen - first thing.