Gule påskebøker

Tradisjonen tro har jeg nå satt fram alle de gule bøkene jeg kunne finne i bibliotekets samling. Det blir flere og flere for hvert år som går. Gule påskebøker har blitt en årlig utstilling i skolebiblioteket.

Ved å plukke ut de bøkene som har gult omslag får jeg en annerledes utstilling, med mange ulike titler innenfor forskjellige sjangre.

Påskeeggene som pynter opp kvisten over skranken, er også på plass.

Foto: Ingrid S. Hagen

Lighter than my shadow

Lighter than my shadow er en sterk, selvbiografisk tegneserie om spiseforstyrrelser. Vi blir kjent med Katie fra hun sitter og pirker i maten sin som liten, til hun utvikler alvorlige spiseforstyrrelser i ungdomstiden og vi får vite hvordan hun kommer seg gjennom problemene og håndterer dem i voksen alder. Det starter med at hun gjemmer brødskiver bak bokhylla på rommet sitt og kaster matpakka på skolen. Hun gjennomgår behandling og rekonvalesens og gir oss innsikt i de utfordringene et sårbart ungt menneske i hennes situasjon står overfor. Det er så godt beskrevet, blant annet gjennom bruk av speil. Vi ser at hun er altfor tynn,  hun ser et stort monster i sitt eget speilbilde. Tegneseriemediet er svært godt egnet til å fremstille psykiske lidelser. På samme måte som insektsvermene i Swallow me whole følger hovedpersonene, illustreres mørket som tynger Katie av krusedullskygger. Boka er stor (508 s.) og tung, og det i seg selv står i skarp kontrast til den vevre  jenta det handler om, som bare blir lettere og lettere. Katie Green innrømmer at det selv i voksen alder ikke er problemfritt og enkelt, men likevel gir boka et håp om  at det er mulig å få hjelp og bli frisk og lære seg å håndtere de mørke krusedullene. Lighter than my shadow burde være obligatorisk i ale skolebibliotek i videregående skole.

Green, Katie (2013): Lighter than my shadow, Jonathan Cape, London
Foto: Metaingrid

Bokryggpoesi #4/2014

Foto: Metaingrid

Stitches

Mange slvbiografiske tegneserier handler om oppvekst og forholdet mellom foreldre og barn. Ofte har oppveksten satt dype spor (i negativ forstand) i tegneserieskaperen, og tegningen, kunsten og det å fortelle sin egen historie ved hjelp av sitt kreative talent hjelper ham eller henne å bearbeide vonde minner. Eksempler på slike bøker er Blankets av Craig Thompson, Two-cents-plain: my Brooklyn boyhood av Martin Lemelmann og den boka jeg nå skal skrive om, Stitches av David Small.

Stitches handler om David som er mye syk som liten. Han bor sammen med mor, far og bror, i et hjem preget av taushet. Moren slamrer i stedet med kjøkkenskapene, faren trekker seg tilbake ned i kjelleren for å slå på sekk, og broren hamrer løs på trommer, men ingen snakker med hverandre.

Faren jobber som doktor på sykehuset. Han sørger for at David får strålebehandling i sine barndomsår, som et forsøk på å bli kvitt øre-, nese-, hals-plagene. Så en dag oppdager de en svulst på halsen til David. Han blir operert to ganger. Det viser seg at han har hatt kreft og at han også har mistet deler av stemmebåndet i operasjonene. Nå er han ufrivillig taus.

Redningen for David er fantasien hans. Det er mange referanser til Alice in wonderland gjennom hele boka. Direkte, ved at han leker at han er Alice, men også indirekte, ved at psykologen han etterhvert går til behandling hos er framstilt som en hvit kanin med et lommeur.
Stitches er en trist og sår framstilling av en dysfunksjonell familie, av det å være syk, både psykisk og fysisk. Det er mange konflikter som blir fortiet i denne familien, men David Small behandler dem på en respektfull måte gjennom sin fine strek. Han berører mulige årsaker til hvorfor moren og faren oppførte seg slik de gjorde og vi som lesere forstår at det her er snakk om dype problemer mellom sårbare mennesker.

Small, David (2009): Stitches - a memoir, W. W. Norton & Company, New York
Foto: Metaingrid

Saga vol.1 & 2

I serien Metaingrid leser bøker hun er full av fordommer mot har vi kommet til Science-fiction-sjangeren. Nærmere bestemt sci-fi-tegneserier. Jeg trodde ikke det var noe for meg, men Saga av Brian K. Vaughan og Fiona Staples har fått meg på bedre tanker.

Handlingen i Saga utspiller seg i verdensrommet, og historien begynner på planeten Cleave. De to hovedpersonene Alana og Marko kommer fra hver sin planet. Alana vokste opp på Landfall og Marko på månen Wreath som går i bane rundt denne planeten. De to er i krig mot hverandre, en krig som også involverer større deler av galaksen. Kjærlighetens veier er uransakelige; han var fange og hun var fangevokter, men vi får tidlig vite at de har rømt fra fengselet sammen. Det hele starter med at Alana føder deres datter Hazel. Hun kommer til verden midt i krigen og den nybakte familien må komme seg videre rett etter fødselen.
Begge parter i krigen er ute etter å finne dem. Leiemorderen The Will blir satt på saken, fulgt av partneren The Lying Cat, en katt som avslører om noen lyver. Det samme blir hans eks-kjæreste The Stalk.
Hva er det som gjør denne tegneserien verdt å lese? For det første at det midt oppi blod, gørr og vold er en kjærlighetshistorie. De to hovedpersonene elsker hverandre og sitt nyfødte barn og ønsker bare å komme til et fredeligere sted for å fortsette livene sine sammen. De ønsker ikke å delta i krigen, men å komme seg bort fra den. At de representerer hver sin side i en bitter strid mellom to planeter gjør dette til en klassisk Romeo og Julie-fortelling, med to "star-crossed lovers" i hovedrollen. For det andre er Saga en fabelaktig blanding av sci-fi og fantasy. Det er en romkrig, med roboter, lasersverd og romskip, samtidig som Alana har vinger og Marko har horn og de ligner mer på mytiske figurer enn romvesner. Serien er spekket med monstre, kykloper, kjemper og en kvinne med edderkopptorso og fire par øyne (The Stalk). Noen monstre viser seg imidlertid å være mindre farlige enn de utgir seg for. Izabel er et barnespøkelse med halv kropp og innvoller som henger ut. Hun og hennes medspøkelser kalles for The Horrors. Izabel er barnevakt for Hazel og viser deg å være en nyttig veiviser for den lille familien som ønsker å forlate Cleave. For det tredje er Saga spekket med humor, og jeg liker særlig Alanas kjappe svar og vittige replikker. For eksempel når hun møter sine svigerforeldre for første gang, idet hun kommer ut av dusjen og hun sier "Cool. So glad I got to do this in a towel."

Saga er allerede en prisbelønt serie, og ble i 2013 tildelt The Eisner Award. Serien foreligger foreløpig bare i to bind, men slutten av bind 2 gir håp om at det kommer mer fra serieskaperene Vaughan og Staples. Jeg gleder meg!

Tyske tegnere

Akkurat nå kan dere se utstillingen "Tyske tegnere" i skolebiblioteket. Det er en utstilling om tysk tegneseriekunst, utlånt fra Goethe-Institut i Oslo. Vi er så heldige at vi har fått låne denne vandreutstillingen for andre gang. Den viser bredden i tysk tegneseriekunst. Her finner vi alt fra avant-garde serier og tegneserieromaner til humorstriper. På onsdag og fredag har jeg invitert tyskklassene på skolen til vernissage i biblioteket, slik at de kan lære mer om tyske tegneserier, bla i bøkene og se på utstillingen. Da utstillingen gjestet biblioteket vårt for to år siden skrev Odd Letnes denne artikkelen i Bok og bibliotek.Velkommen til utstilling i biblioteket!

Oppvekst i skyggen av Holocaust

Martin Lemelman beskriver sin egen barndom og oppvekst i Brooklyn på 1950-tallet, i tegneserieromanen Two Cents Plain: My Brooklyn Childhood. Lemelman vokste opp med mor, far og broren Bernard, i en leilighet bak farens kiosk i Brooklyn. I kiosken solgte de iskrem og soda, aviser og tegneserier, leker og godteri. Tittelen henspiller på uttrykket "Two cents plain" som betyr et glass selters, det billigste man kunne bestille å drikke, når det var dårlige tider.

For å forstå sin egen oppvekst, starter Lemelman med foreldrenes bakgrunn. Herr og fru Lemelman var polske jøder, som emigrerte til USA etter krigen. Moren overlevde ved å gjemme seg i et hull i jorda i skogen i to år, sammen med søsknene sine. Faren kjempet for russerne. Traumatiserte etter å ha mistet familie og venner og selv ha overlevd Holocaust, strever foreldrene med å skape seg et nytt liv i et fremmed land. Først forsøker de seg som bønder, men finner raskt ut at de heller vil satse på et liv i storbyen New York. De etablerer seg i nabolaget Brownsville i Brooklyn, og det meste av fortellingen dreier seg om livet i det jødiske nabolaget i Howard Street.
Begge sønnene deres er født i USA.

Livet i Brooklyn er hardt både innad i familien og ute på gata. Foreldrene krangler ustanselig, de er plaget med rotter og kakerlakker, og de har økonomiske bekymringer. Ute på gata er det tøffe kår for de unge jødiske guttene, og etterhvert som demografien forandrer seg utsettes de for vold og jødehat. Litt etter litt legges de jødiske butikkene og markedet ned, og jødene flytter fra området. Så også familien Lemelman.

Når Martin Lemelman forteller om sin egen oppvekst, lar han foreldrene komme med avbrytelser og rettelser undervegs. De blander seg, kommenterer og forklarer. Det er en morsom  fortelleteknikk som gir det hele en muntlig stil. Foreldrenes språk er gjengitt i et gebrokkent engelsk, ispedd jiddisch. Uttrykk som "Oy, veh!" og ordspråk på jiddisch går igjen i hele teksten. 

Jeg synes Two cents plain er en fin barndomsskildring, fra et Brooklyn som ikke lenger eksisterer og fra en viktig periode i historien, men som tegneserie mener jeg at den kommer til kort. Tegningene får ikke nok plass. Lemelmann har en fin strek, men de store hvite tekstrutene står i veien for tegningene. Bruken av fotografier og collager med gjenstander fra barndommen, fungerer fint, men jeg synes ikke at sammenhengen mellom tekst og bilde er god nok. Hvis du vil lese en tegneserieroman om å vokse opp i skyggen av Holocaust anbefaler jeg istedet Maus av Art Spiegelman. Hittil er det ingen som kan måle seg med den. 

Lemelman, Martin (2010): Two cents plain: My Brooklyn childhood, Bloomsbury, New York

Kilde: Definisjonen av Two cents plain fant jeg i Urban Dictionary 
Foto: Metaingrid

Bonjour!

I dag på vei til jobb kom jeg på at jeg ligner ganske mye på Cécile fra tegneserien Utsettelsen av Gibrat. Det måtte foreviges, og da jeg kom på jobb fikk jeg Zoran til å ta bilde av meg. Neste fredag vil jeg være Modesty Blaise. God helg!

Kle deg som din tegneserieheltinne

"Utsettelsen" handler om motstandsbevegelsen i Frankrike under den andre verdenskrig. Anbefales!

Foto: Zoran og Metaingrid

Bokryggpoesi #12/2013

Foto: Metaingrid

Dramatisk dannelsesreise

En sjanger jeg liker veldig godt er selvbiografiske tegneserieromaner, fordi det er personlige beretninger om noe selvoppplevd. Det var for eksempel Marjane Satrapis Persepolis og Craig Thompsons Blankets som gjorde meg nysgjerrig på tegneseriesjangeren i det hele tatt. Begge er fine eksempler på selvbiografiske tegneserieromaner.

Ulli Lusts I dag er den siste dagen i resten av ditt liv føyer seg inn i rekken av gode tegneserieromaner hvor forfatteren baserer innholdet på sitt eget liv. Handlingen utspiller seg i 1984. Hovedpersonen, Ulli, er 17 år og har flyttet alene til Wien, hvor hun er en del av punkmiljøet. Sammen med venninna Edi bestemmer hun seg for å reise til Italia på haiketur, uten å informere foreldrene sine. De legger ut på det som skal vise seg å bli en dramatisk dannelsesreise. Edi og Ulli er ikke helt vanlige turister: de sover ute og tigger penger til mat. De to ungjentene møter en brutal, mannsdominert verden hvor kroppene deres blir sett som en salgsvare. Ulli erfarer at både vennskap og integritet blir satt på prøve.  Prøvelsene blir formidlet på forbilledlig måte av Ulli Lust. Hun er verken moraliserende eller prøver å rettferdiggjøre seg selv. I stedet gir hun en ærlig og sterk i skildringen av en ung jentes vei inn i voksenlivet.

Foto: Metaingrid

Lust, Ulli (2011): I dag er den siste dagen i resten av ditt liv, No Comprendo Press, Oslo

Frances del 3

Jeg er blodfan av Joanna Hellgren og hennes tegneserier om Frances. Jeg synes den blyanttegnede fortellingen om lille Frances og menneskene rundt henne er så utrolig vakker og melankolsk. Nå har vi fått inn Frances del 3 og jeg måtte bare si det da jeg kom over en liten film på Babelbloggen i dag. Jeg har skrevet om Frances tidligere, her.

Hellgren, Joanna (2012): Frances, del 3, Galago, Stockholm
Foto: Metaingrid

Parisisk hverdagsglam

Margaux Motin er en fransk freelance illustratør og blogger. Hennes bok But I really wanted to be an anthropologist... er en av de nyeste tegneseriene i biblioteket. Med et humoristisk skråblikk på sine omgivelser skildrer hun sitt eget liv, med mann og barn i Paris. Men en fashionistas forkjærlighet for dyre sko og parisisk mote er ikke helt forenlig med småbarnslivet. Det gjør denne selvbiografiske tegneserien veldig underholdende. Gulpeflekker på klærne blir tatt for å være et nytt designmønster på blusen og damen i undertøysbutikken konstaterer at puppene til Margaux er mye mindre enn hun selv påstår, det er eksempler på noen av de mange morsomme situasjonsbeskrivelsene vi finner hos Motin. Derfor vil jeg hevde at kollegaene mine i småbarnsfasen vil ha mest glede av disse gjenkjennelige situasjonene, elevene våre er nok ikke helt der ennå.

Motin, Margaux (2012) : But I really wanted to be an anthropologist..., London, Self Made Hero

Foto: Metaingrid

Metaingrid leser om zombier - og liker det!

Jeg utfordrer gjerne mine egne lesevaner, og denne gangen har jeg satt tenna i The Walking dead: Volume one - days gone bye, for å se hva all viraken dreier seg om. The Walking Dead er også blitt filmatisert i en TV-serie som gjorde stor suksess og zombier har de siste årene vært monstersjangerens rock'n'roll. Allerede etter et par sider var jeg helt oppslukt av handlingen: En politimann, Rick, blir skutt mens han er på jobb og havner i koma. Når han våkner opp på sykehuset er alt totalt forandret, og han oppdager raskt at verden slik vi kjenner den er overtatt av zombier. Rick har en bratt læringskurve i håndtering av de udøde. Han finner andre levende i utkanten av Atlanta og der er til alt hell også hans kone og sønn, i live. Zombiene er ulekre vesner i store grupper, på jakt etter flere levende de kan ete. Jeg tro ikke det er disse monstrene som fascinerer meg mest med fortellingen, men snarere at verden er helt forandret og at de gjenlevende må tilpasse seg en ny virkelighet. Jeg hadde den samme følelsen da jeg for noen uker siden leste Sandcastle, hvor noen mennesker befant seg på en strand hvor man i løpet av en halvtime eldes like mye som på et helt år. De gamle døde etter kort tid av alderdom, de unge ble brått voksne. Men de kom seg altså ikke av denne stranden. Hva gjør det med mennesker at verden rundt dem forandres i et høyt tempo? Etter påske skal jeg låne med meg TV-serien, den er utlånt til en elev som antakelig har en ganske spennede påske foran seg og jeg har har blitt begeistret for en bok jeg ikke trodde jeg kom til å like! God Påske!





Robert Kirkman: The walking dead, vol. 1: Days gone bye, Image Comics, Berkeley, 2007
Foto: Metaingrid

Starstruck på Litteraturhuset

I går var Metaforloveden og jeg på Litteraturhuset i Oslo og hørte på Mikkel Bugge i samtale med forfatteren Alain Mabanckou (Kongo) og tegneserieforfatteren Marguerite Abouet (Elfenbenskysten). Begge har nylig fått hver sin bok oversatt til norsk, henholdsvis romanen I morgen blir jeg tjue og tegneserien om Aya fra Youpougon. I anledning frankofonifestivalen som pågår i Oslo i mars arrangerte Litteraturhuset et møte mellom to svært populære franskspråklige, afrikanske forfattere. Det var veldig morsomt, for disse to forfatterne anbefaler jeg for elevene våre hele tiden!
Tittelen på kveldens samtale var Oppvekst, lek og løgn: Barnets blikk som samfunnskommentar. Hva har så disse to forfatterene til felles? Jo, de kommer fra Afrika, men som Bugge innledningsvis påpekte, er det like langt mellom  Mabanckou og Abouets hjemsteder som det er mellom Norge og Kasakhstan. Viktigere fellestrekk er at de skriver om oppvekst på 1970-tallet, om hverdagsliv og et Afrika som vi ikke så lett får tilgang til gjennom mediene. "Vesten får stort sett vite hvordan folk dør i afrika, ikke hvordan de lever", som en av deltakerne så fint sa det i går. Samtalen ble oversatt av tolken Christina Mediaas, som gjorde en strålende jobb i å få fram både humoren og tonen i det de to fortalte. Selvom det er uvant å være tilhører til en samtale som blir simultanoversatt, synes jeg hun gjorde en god jobb. Etter "forestillingen" møtte jeg dessuten to av mine norske favorittegneserieskapere, Lene Ask og Inga Sætre. Hvis vi får det til, kan det hende de to kommer til skolen vår på tegneserieforfatterbesøk til høsten. Dermed var jeg dobbelt starstruck og veldig fornøyd med kvelden!

Foto: Metaingrid

Lystlesing

Denne uka skal jeg holde presentasjoner for to engelskklasser som skal velge bøker fritt til lystlesing. De får velge akkurat hvilken sjanger de vil: roman, novelle, tegneserie eller sakprosa. For min del er det den mest inspirerende oppgaven; å vise fram noen av de fine bøkene vi har, og si litt om dem slik at elevene skal få lyst til å lese dem. I det siste har jeg dessuten kjøpt inn veldig mange fine engelskspråklige bøker, så det burde ikke være umulig å finne noe å like. Jeg gleder meg til å ønske dem velkommen!
Foto: Metaingrid

Tegneserier

Etter nyttår har jeg lest mange nye tegneserier. De fortjener mer omtale her på Leselyst.

Lucille av Ludovic Debeurme er en trist og fin tegneserieroman om Lucille som sliter med anoreksi og Arthur som kommer fra en broket familiebakgrunn. De finner hverandre og rømmer fra livet i Frankrike til Italia. De er to unge sjeler med store problemer, og dette er en av de fineste tegneseriene jeg har lest på lenge. Stemningen i boka er både dramatisk og trist og streken er vakker i all sin enkelhet.

Life with Mr. Dangerous handler om Amy, en ung dame som arbeider i en klesbutikk. Hun har et anstrengt forhold til sin mor og stemningen i boka minner meg veldig om de melankolske tegneseriene til Daniel Clowes. Amy forsøker å unngå ensomheten ved å gå ut med tilfeldige menn som hun møter på sin vei, men det viser seg at hun egentlig er forelsket i en venn som har flyttet langt vekk.

My new New York diary er et samarbeidsprosjekt mellom tegneserieskaperen Julie Doucet og filmskaperen Michel Gondry. De to finner ut at de skal lage en tegneseriebok og en animasjonsfilm sammen og resultatet er dennne utgivelsen som inneholder begge deler. (Filmen finner du bakerst i boka.) My new New York diary handler rett og slett om prosessen med å lage bok og film sammen, en ekte metategneserie, helt i Metaingrids ånd.

Foto: Metaingrid

14.desember

Bendik Kaltenborn er en av de beste tegneserieskaperene vi har her i landet og han har allerede rukket  å oppnå anerkjennelse i utlandet de seneste årene. Hans bok Serier som vil deg vel, er en samling med merkelige historier. For den bibliofile tegneserieleser anbefaler jeg spesielt "Bendiks belastede bibliotek", hvor han over én side presenterer en adaptasjon av en kjent roman. Veldig morsomt!

Kaltenborn, Bendik: Serier som vil deg vel, No Comprendo Press, Oslo, 2009

Foto: Metaingrid

Hver dag frem til jul presenterer Metaingrid en ny bok her på Leselyst. 

11. desember

Jernvognen av Jason er en tegneserieadaptasjon av Stein Rivertons kriminalroman ved samme navn. Jasons karakteristiske strek og bruken av "funny animals" gir en meget god tolkning av Rivertons verk.

Jason: Jernvognen - etter en roman av Stein Riverton, Schibsted, Oslo, 2004

Foto: Metaingrid

Hver dag frem til jul presenterer Metaingrid en ny bok her på Leselyst.

6. desember

Ibsen, Bjørnson, Kielland og Lie, i en litt annerledes fremstilling enn du leser om i lærebøkene.Visste du at Ibsen var mester i Kung Fu, eller at Jonas Lie mistet armen i et hemmelig oppdrag i 1892 og at Ibsen reddet ham ved å sy på armen til et dødt troll? Vel dersom dette var ukjent materiale for deg, bør du lese tegneserien De fire store!

Øystein Runde og Geir Moen: De fire store - Bukk fra luften, bukk fra bunnen, Obstfelder er forsvunnen, Cappelen Damm, Oslo, 2010

Foto: Metaingrid

1. desember

 
The complete cartoons of the New Yorker er en praktbok for alle som er interesserte i tegneserier og historie. Enrutene i det ukentlige amerikanske tidsskriftet The New Yorker er legendariske. Her er de presentert etter år fra 1925 og fram til 2006, med utdypende forord og kommentarer.

Foto: Metaingrid

Hver dag frem til jul presenterer Metaingrid en ny bok her på Leselyst.