Bokryggpoesi #15/2013

  Foto: Metaingrid

Bokmesse

I dag har jeg vært på bokmesse i klasserommene rett under biblioteket. Der holder de fremmedspråklige elevene ved grunnskolen i Bærum Kommune til. I det siste har de forberedt seg på et avsluttende litteraturprosjekt i norsk. Oppgaven var at de skulle velge seg en bok av en norsk forfatter, lese og presentere den og forfatteren for publikum. Jeg ble invitert til å høre på, fordi jeg har hjulpet elevene i gang med prosjektet, og bistått med lån av bøker og utstillingsutstyr. Elevene var veldig flinke og hadde gjort seg flid med utstillingene sine. (Noen hadde til og med sjokolade, kaffe og popcorn!) De var godt forberedt og det var morsomt for meg å se resultatet av arbeidet deres.

Aziz og Talha

Aziz og Talha holdt en spennende presentasjon av forfatterskapet til Kjersti Scheen. De hadde lest Ni brev til advokaten.

Maguette valgte å lese dikt

Maguette presenterte diktsamlingen Den yngste av Ingvill Solberg. Hun ønsket å lese noe som ikke alle de andre valgte.

Mohammed og Beatriz samarbeidet om Per Askøs forfatterskap

Mohammed og Beatriz hadde valgt å fordype seg i askerbøringen Per Askøs forfatterskap. De snakket varmt og engasjert om diktsamlingen Solen, skorpionen og smaragden.

Klasserommet var gjort om til bokmesse

Andre grupper hadde valgt Roald Dahl, Pål Angelskår, Erlend Loe, Morten Øen og Lars Saabye Christensen. Takk for at jeg fikk komme!

Oppvekst i skyggen av Holocaust

Martin Lemelman beskriver sin egen barndom og oppvekst i Brooklyn på 1950-tallet, i tegneserieromanen Two Cents Plain: My Brooklyn Childhood. Lemelman vokste opp med mor, far og broren Bernard, i en leilighet bak farens kiosk i Brooklyn. I kiosken solgte de iskrem og soda, aviser og tegneserier, leker og godteri. Tittelen henspiller på uttrykket "Two cents plain" som betyr et glass selters, det billigste man kunne bestille å drikke, når det var dårlige tider.

For å forstå sin egen oppvekst, starter Lemelman med foreldrenes bakgrunn. Herr og fru Lemelman var polske jøder, som emigrerte til USA etter krigen. Moren overlevde ved å gjemme seg i et hull i jorda i skogen i to år, sammen med søsknene sine. Faren kjempet for russerne. Traumatiserte etter å ha mistet familie og venner og selv ha overlevd Holocaust, strever foreldrene med å skape seg et nytt liv i et fremmed land. Først forsøker de seg som bønder, men finner raskt ut at de heller vil satse på et liv i storbyen New York. De etablerer seg i nabolaget Brownsville i Brooklyn, og det meste av fortellingen dreier seg om livet i det jødiske nabolaget i Howard Street.
Begge sønnene deres er født i USA.

Livet i Brooklyn er hardt både innad i familien og ute på gata. Foreldrene krangler ustanselig, de er plaget med rotter og kakerlakker, og de har økonomiske bekymringer. Ute på gata er det tøffe kår for de unge jødiske guttene, og etterhvert som demografien forandrer seg utsettes de for vold og jødehat. Litt etter litt legges de jødiske butikkene og markedet ned, og jødene flytter fra området. Så også familien Lemelman.

Når Martin Lemelman forteller om sin egen oppvekst, lar han foreldrene komme med avbrytelser og rettelser undervegs. De blander seg, kommenterer og forklarer. Det er en morsom  fortelleteknikk som gir det hele en muntlig stil. Foreldrenes språk er gjengitt i et gebrokkent engelsk, ispedd jiddisch. Uttrykk som "Oy, veh!" og ordspråk på jiddisch går igjen i hele teksten. 

Jeg synes Two cents plain er en fin barndomsskildring, fra et Brooklyn som ikke lenger eksisterer og fra en viktig periode i historien, men som tegneserie mener jeg at den kommer til kort. Tegningene får ikke nok plass. Lemelmann har en fin strek, men de store hvite tekstrutene står i veien for tegningene. Bruken av fotografier og collager med gjenstander fra barndommen, fungerer fint, men jeg synes ikke at sammenhengen mellom tekst og bilde er god nok. Hvis du vil lese en tegneserieroman om å vokse opp i skyggen av Holocaust anbefaler jeg istedet Maus av Art Spiegelman. Hittil er det ingen som kan måle seg med den. 

Lemelman, Martin (2010): Two cents plain: My Brooklyn childhood, Bloomsbury, New York

Kilde: Definisjonen av Two cents plain fant jeg i Urban Dictionary 
Foto: Metaingrid

Livets alvor

Ingerid og Thalia holder foredrag om Adolf Hitler. Lektor Thorsen vurderer.

I dag var det siste runde med presentasjon av "Ukas sakprosabok" for Historie- og filosofiklassen til Lektor Thorsen. Dette skoleåret har vi samarbeidet om kaffeforedrag i biblioteket hver tirsdag. Jeg har presentert et bredt utvalg av sakprosa, som kan knyttes til faget Historie og filosofi. Timen starter med at jeg holder en kort presentasjon av en bok, deretter får elevene servert kaffe som de kan nyte mens to elever holder foredrag om en filosof eller ideolog.

Jeg synes det er morsomt å formidle sakprosa i biblioteket. Formidling fører til at bøkene blir lånt ut, og jeg håper det vekker elevenes interesse for litteratur og skaper en tilhørighet til biblioteket. Det har vært veldig spennende å få følge én gruppe elever på en annen måte enn jeg vanligvis gjør. De er en fin gjeng ungdommer som jeg er glad for å ha blitt kjent med! Dessuten har de blitt veldig flinke til å holde muntlige presentasjoner i løpet av skoleåret. Jeg har lært mye av å høre på dem.

Den aller siste boka jeg presenterte for klassen, er kanskje den aller viktigste jeg har snakket om: Hvis dette er et menneske av Primo Levi. Den italienske, jødiske, kjemikeren ble tatt til fange sammen med partisaner i Nord-Italia i desember 1943, og deportert til Auschwitz i januar 1944. Denne boka gir et usentimentalt bilde av livet i konsentrasjonsleiren. Levi forklarer hvordan systemet av ondskap hang sammen, og om hvilke sinnrike systemer fangene utvikler for å overleve. Det som gjorde størst inntrykk på meg var fangenes ensomhet. Jeg har alltid forestilt meg et slags fellesskap mellom fanger, men virkeligheten var mer brutal og voldsom enn man kan forestille seg i fredstid. Enhver mann var overlatt til seg selv og tilfeldighetene. Hva er igjen av mennesket når det frarøves sin identitet, sin verdighet og sin menneskelighet? Primo Levi skriver i forordet: "Det forekommer meg overflødig å måtte gjøre oppmerksom på at ingenting i denne boken er oppdiktet". Måtte vi aldri glemme!

Bokryggpoesi #14/2013

Foto: Metaingrid

Bokryggpoesi #13/2013

Foto: Metaingrid

Bonjour!

I dag på vei til jobb kom jeg på at jeg ligner ganske mye på Cécile fra tegneserien Utsettelsen av Gibrat. Det måtte foreviges, og da jeg kom på jobb fikk jeg Zoran til å ta bilde av meg. Neste fredag vil jeg være Modesty Blaise. God helg!

Kle deg som din tegneserieheltinne

"Utsettelsen" handler om motstandsbevegelsen i Frankrike under den andre verdenskrig. Anbefales!

Foto: Zoran og Metaingrid