Saga vol.1 & 2

I serien Metaingrid leser bøker hun er full av fordommer mot har vi kommet til Science-fiction-sjangeren. Nærmere bestemt sci-fi-tegneserier. Jeg trodde ikke det var noe for meg, men Saga av Brian K. Vaughan og Fiona Staples har fått meg på bedre tanker.

Handlingen i Saga utspiller seg i verdensrommet, og historien begynner på planeten Cleave. De to hovedpersonene Alana og Marko kommer fra hver sin planet. Alana vokste opp på Landfall og Marko på månen Wreath som går i bane rundt denne planeten. De to er i krig mot hverandre, en krig som også involverer større deler av galaksen. Kjærlighetens veier er uransakelige; han var fange og hun var fangevokter, men vi får tidlig vite at de har rømt fra fengselet sammen. Det hele starter med at Alana føder deres datter Hazel. Hun kommer til verden midt i krigen og den nybakte familien må komme seg videre rett etter fødselen.
Begge parter i krigen er ute etter å finne dem. Leiemorderen The Will blir satt på saken, fulgt av partneren The Lying Cat, en katt som avslører om noen lyver. Det samme blir hans eks-kjæreste The Stalk.
Hva er det som gjør denne tegneserien verdt å lese? For det første at det midt oppi blod, gørr og vold er en kjærlighetshistorie. De to hovedpersonene elsker hverandre og sitt nyfødte barn og ønsker bare å komme til et fredeligere sted for å fortsette livene sine sammen. De ønsker ikke å delta i krigen, men å komme seg bort fra den. At de representerer hver sin side i en bitter strid mellom to planeter gjør dette til en klassisk Romeo og Julie-fortelling, med to "star-crossed lovers" i hovedrollen. For det andre er Saga en fabelaktig blanding av sci-fi og fantasy. Det er en romkrig, med roboter, lasersverd og romskip, samtidig som Alana har vinger og Marko har horn og de ligner mer på mytiske figurer enn romvesner. Serien er spekket med monstre, kykloper, kjemper og en kvinne med edderkopptorso og fire par øyne (The Stalk). Noen monstre viser seg imidlertid å være mindre farlige enn de utgir seg for. Izabel er et barnespøkelse med halv kropp og innvoller som henger ut. Hun og hennes medspøkelser kalles for The Horrors. Izabel er barnevakt for Hazel og viser deg å være en nyttig veiviser for den lille familien som ønsker å forlate Cleave. For det tredje er Saga spekket med humor, og jeg liker særlig Alanas kjappe svar og vittige replikker. For eksempel når hun møter sine svigerforeldre for første gang, idet hun kommer ut av dusjen og hun sier "Cool. So glad I got to do this in a towel."

Saga er allerede en prisbelønt serie, og ble i 2013 tildelt The Eisner Award. Serien foreligger foreløpig bare i to bind, men slutten av bind 2 gir håp om at det kommer mer fra serieskaperene Vaughan og Staples. Jeg gleder meg!

Metaingrid leser om zombier - og liker det!

Jeg utfordrer gjerne mine egne lesevaner, og denne gangen har jeg satt tenna i The Walking dead: Volume one - days gone bye, for å se hva all viraken dreier seg om. The Walking Dead er også blitt filmatisert i en TV-serie som gjorde stor suksess og zombier har de siste årene vært monstersjangerens rock'n'roll. Allerede etter et par sider var jeg helt oppslukt av handlingen: En politimann, Rick, blir skutt mens han er på jobb og havner i koma. Når han våkner opp på sykehuset er alt totalt forandret, og han oppdager raskt at verden slik vi kjenner den er overtatt av zombier. Rick har en bratt læringskurve i håndtering av de udøde. Han finner andre levende i utkanten av Atlanta og der er til alt hell også hans kone og sønn, i live. Zombiene er ulekre vesner i store grupper, på jakt etter flere levende de kan ete. Jeg tro ikke det er disse monstrene som fascinerer meg mest med fortellingen, men snarere at verden er helt forandret og at de gjenlevende må tilpasse seg en ny virkelighet. Jeg hadde den samme følelsen da jeg for noen uker siden leste Sandcastle, hvor noen mennesker befant seg på en strand hvor man i løpet av en halvtime eldes like mye som på et helt år. De gamle døde etter kort tid av alderdom, de unge ble brått voksne. Men de kom seg altså ikke av denne stranden. Hva gjør det med mennesker at verden rundt dem forandres i et høyt tempo? Etter påske skal jeg låne med meg TV-serien, den er utlånt til en elev som antakelig har en ganske spennede påske foran seg og jeg har har blitt begeistret for en bok jeg ikke trodde jeg kom til å like! God Påske!





Robert Kirkman: The walking dead, vol. 1: Days gone bye, Image Comics, Berkeley, 2007
Foto: Metaingrid

Rooibos og annen hverdagskost i Botswana

Jeg trodde aldri jeg kom til å lese bøkene om Mma Ramotswe. For det første er de utrolig populære. Det pleier å være grunn god nok til at jeg mister interessen. For det andre er de skrevet av en hvit, eldre mann som riktignok er oppvokst i Zimbabwe, men som har tilbrakt mesteparten av sitt voksne liv i Skottland og skriver sine beretninger om Afrika fra et vestlig ståsted. Men noen ganger må man bare la fordommene fare, og her ble jeg så overrasket at jeg faktisk har hørt tre romaner om Botswanas første kvinnelige detektiv på lydbok i sommer!

The No.1 Ladies Detective Agency er den første boka i serien som handler mer om hverdagsliv i Botswana enn om kriminelle handlinger. Jeg hadde egentlig sett for meg at dette var en Agatha Christie-aktig krimserie før jeg begynte å lese den. Mma Precious Ramotswe er en fyldig dame, eller "tratitionally built" som hun kaller seg, som bruker farsarven til å opprete Botswanas første kvinnelige detektivbyrå. Hun er en tøff dame  med en fantastisk intuisjon og en evne til å få folk i tale. Med seg på laget får hun sekretæren Mma Grace Makutsi som er svært stolt av sin utdannelse. Sammen løser de små og litt større problemer som dukker opp mens de drikker uante mengder Rooibos-te, eller bush-tea som Mma Ramotswe kaller det. Gjennom denne første boka blir Precious Ramotswe beilet av Mr J.L.B. Matekoni, en respektert bilmekaniker som driver sitt eget verksted.

Det hører med til historien at jeg kjørte gjennom det afrikanske landskapet i Zimbabwe (nabolandet til Botswana) mens jeg hørte på denne boka. Jeg innbiller meg at det jeg så ut gjennom bilruta lignet mye på det landskapet Mma Ramotswe så på sine etterforskningsturer rundt Gaborone. Hun drar dessuten til Bulawayo på tjenestereise, og der var vi jo! Akasietrær, den røde, støvete jorda, elefanter og andre ville dyr er viktige ingredienser i bøkene.

Etter ca 860 km i bil fra Harare til Victoria Falls hadde jeg hørt hele den første boka og var klar for mer. Jeg bruker audible på min iPhone og da vi kom på et hotell med internettilgang var det enkelt og greit å kjøpe neste bok i serien. Mine lesevaner har blitt revolusjonert det siste året ved at jeg kan få lydbøker rett inn på mobilen min uten å gå via pc'en.
Tears of the giraffe fortsetter i samme stil som den første boka, små og store mysterier skal løses både på jobben og i privatlivet. Mma Ramotswe blir bedt om å oppklare en gammel forsvinningssak hvor en ung mann ble borte i utkanten av Kalahariørkenen.

Da jeg kom hjem fra Afrika dumpet det inn et tilbud fra Audible inn på kontoen min og jeg kunne ikke motstå fristelsen. For rundt $4 fikk jeg bok nummer 6, så jeg slo til. In the company of cheerful ladies ligner de andre bøkene og det er helt fint. Dette er lettleste, underholdende og koselige bøker. Om man ikke hører bøkene mens man suser gjennom det afrikanske landskapet, så blir man likefullt hensatt til Afrika, særlig om man lager seg en kopp Rooibos-te!




 BBC har laget en TV-serie av romanene. Du kan lese mer om den her.
Bildene er hentet fra Alexander McCall Smiths hjemmeside

Fenomenet Stieg Larsson

 ALLE har hørt om forfatteren Stieg Larsson (1954-2004) og Millennium-trilogien!  Den svenske bestselgerforfatteren som døde så altfor tidlig, er oversatt til mange språk. Bøkene hans er filmatiserte, og skal visstnok også komme i engelskspråklig drakt, med Daniel Craig i hovedrollen som journalisten Mikael Bomkvist. All denne oppmerksomheten rundt én forfatter og hans bøker virker, paradoksalt nok, mot sin hensikt når jeg skal velge ut bøker jeg vil lese. Jeg har derfor utsatt mitt møte med Kalle Blomkvist og Lisbeth Salander helt til nå. Men så kom jeg på et nytt tema til blogginnlegg: Metaingrid leser bøker hun er full av fordommer mot, og da var Stieg Larssons bøker et fint sted å begynne.

Hvert år er det et dusin elever ved skolen vår som velger å skrive særemne om disse bøkene. Jeg forstår hvorfor: De er jo dritspennende! Millennium-trilogien er dessuten, for mange, de første bøkene de leser frivillig og derfor enklere å skrive om. Så dersom du nå sitter og tenker at du vil sammenligne den kvinnelige hovedpersonen Lisbeth Salander med Pippi Langstrømpe, og tror at du er den eneste som har kommet på den sammenhengen, tenk deg om en gang til! Mitt råd til elevene vil fortsatt være: Les gjerne Stieg Larssons bøker, men velg noe annet å skrive om! Velg heller bøker som  læreren din ikke har lest om flerfoldige ganger.

De siste ukene har jeg hørt den andre boka i Millenniumtrilogien, Jenta som lekte med ilden, på lydbok, lest av Anders Ribu. Han er en knakende god oppleser. Og jeg synes disse bøkene egner seg svært godt som lydbok. Det er fascinerende at skandinavisk krim er blitt et begrep i utlandet. Stieg Larssons enorme suksess utenlands skaper en positiv effekt for andre nordiske krimforfattere. Den svenske krimforfatteren Camilla Läckberg har blitt oversatt til engelsk mye på grunn av Stieg Larsson-feberen som herjer i USA for tiden. Så hvorfor ikke la “Fenomenet skandinavisk kriminallitteratur” være emne for oppgaven?

Kilder: Stieg Larssons hjemmeside.

Et raskt googlesøk på stikkordene Scandinavian crime fiction ledet meg til bloggen med samme navn.

I skolens websøk kan du se hvilke bøker vi har av Stieg Larsson og hvilke som er klare til utlån.