Søsken er ofte svært viktige personer i ens liv. Man deler gjerne minner, ferier, hverdag, opplevelser og sorger med disse menneskene, som man ligner på eller ikke ligner på alt ettersom. Ingvill Solberg har nettopp utgitt en diktsamling som hun kaller Den yngste. Fortelleren i diktsamlingen er den yngste søsteren i en søskenflokk på fem. Hun har tre eldre brødre og én eldre søster. I bloggsfæren er Solberg bedre kjent som Lille søster og hennes nyeste utgivelse handler nettopp om søsken.
Ingrid: Tematisk kretser diktene rundt identitet og løsrivelse knyttet til søskenskap. Én etter én flytter de eldre søsknene hjemmefra, og den yngste blir nødt til å klare seg på egenhånd og finne sin egen identitet. Jeg liker særlig diktene som handler om storesøsteren. Mens brødrene er beskyttere, er søsteren snarere den hun identifiserer seg med og higer etter å være lik. Kan du kommentere det? Hva synes du selv er tematikken i diktene dine?
Ingvill: Søsteren er den som er nærest i alder, pluss at hun er av samme kjønn, så det er naturlig at lillesøsteren identifiserer seg med henne mer enn med brødrene.
Når jeg skriver, tenker jeg først og fremst i bilder. Tematikk er noe andre finner fram til når boka er ferdig.
Ingrid: Diktsamlingen er tredelt og består av frie vers. Kan du si noe om formen?
Ingvill: Jeg har brukt tredeling i alle de tre diktsamlingene mine, og liker det godt, så akkurat det er noe jeg bare har videreført. Men det er ikke tilfeldig hvilke dikt som havnet i hvilken del. I først del har storesøsteren størst plass, og alle bor fortsatt hjemme under samme tak. Del to handler om den yngste broren. I del tre har alle reist, og lillesøsteren er alene. Dette er en mer tilbakeskuende del.
Ingrid: Et av diktene dine (s.28) gir meg assosiasjoner til Legenden om Narnia av C.S. Lewis:
Min bror og jeg
går inn i skogen. Og virkeligheten
innhenter oss ikke.
Mellom min bror og meg
finnes bare greiner
og blader.
Mellom min bror og meg
finnes ingen mor og far.
Hvert tre
bak oss
er en port
som lukker seg
På samme måte som søsknene i Narnia, beveger søsteren og broren seg fritt inn og ut av fantasiens og virkelighetens verden. Skogen som poetisk motiv gir unektelig assosiasjoner til eventyrenes verden. Kan du si litt om valget av naturen som motiv i diktsamlingen?
Ingvill: Jeg er veldig glad for at du assosierte med Narnia! Selv om jeg ikke har lest alle bøkene, er jeg absolutt inspirert av historien om verdenen på den andre siden av klesskapet. Jeg er spesielt glad i historier som veksler mellom vår verden og en annen, at du midt i det hverdagslig kan finne åpningen inn til noe nytt og fantastisk. I diktene mine er vel grensen mellom fantasi og virkelighet mer flytende enn de er for Lycy og søsknene hennes.
Å skrive om skog og natur er ikke akkurat noe nytt. Men jeg tror det skal mye til før det blir et oppbrukt motiv. Du assosierer til eventyr, og jeg kan vel røpe at eventyr er min største inspirasjonskilde. Jeg leste mye eventyr som barn, og ble lest mye for også, og favoritteventyret mitt var ”De ville svaner” av H.C. Andersen (det finnes mange varianter av eventyret forresten, men alle har til felles at brødrene blir forhekset til ville fugler). Jeg identifiserte meg selvsagt med lillesøsteren Elisa, som var den som måtte befri brødrene fra svanehammen. Ikke ved å drepe en drage eller noe, men ved å være stum og ved å plukke brennesler og lage skjorter til brødrene av dem. Ganske masochistisk! Det er derfra fuglemotivet som er knyttet til brødrene kommer fra. Nei, forresten, ikke bare derfra. Den yngste broren min hadde både høner og ender da jeg var liten. Og vi bodde veldig landlig til, med en liten skog foran huset. Så bruken av skogen som motiv kommer både fra eventyrene og fra min barndom.
Ingrid: Foreldrene er tilsynelatende fraværende i denne diktsamlingen. Faren dukker opp i noen av diktene, og moren kun i ett. Jeg synes det er med på å forsterke tematikken hvor søskenforholdene er omdreiningspunkt. Men jeg er litt usikker på hvorfor du i det hele tatt har tatt med noe om foreldrene. Kan du utdype det?
Ingvill: Jeg hadde trodd at flere skulle påpeke de fraværende foreldrene og kanskje se det som et tegn på at dette er en dysfunksjonell familie, men det har ikke vært noe tema så langt, så det er morsomt at du spør om det. Det var opprinnelig flere dikt der foreldrene var med, men jeg fant fort ut at tyngdepunktet i denne historien måtte ligge i søskenforholdene. I en stor familie blir oppmerksomheten hver enkelt får naturlig nok mindre enn i en liten familie. Det kan skape savn, men også frihet. I bøker som Narniabøkene og Harry Potterbøkene er foreldrene enten døde eller fraværende. Dette må til for at barna skal kunne oppleve de farlige og spennende eventyrene de opplever. Søskenene mine og jeg vokste delvis opp i Etiopia, og vi måtte gå på internatskole en dagsreise fra mamma og pappa. Dette gjorde at i hvert fall jeg tidlig så meg selv som adskilt fra foreldrene mine. Det var mulig å leve uten dem. Men hvorfor jeg i det hele tatt har tatt med noe om foreldrene? Det er jeg faktisk ikke sikker på. Jeg bare brukte de diktene jeg syntes fungerte, som enkeltdikt og i helheten.
Dersom du vil lese mer om diktsamlingen Den yngste har blant annet bloggeren Knirk skrevet en fin anmeldelse.
Solberg, Ingvill: Den yngste, Gyldendal, Oslo, 2010
For nøyaktig ett år siden leste jeg Aina Bassos debutroman 
Innlegg
.JPEG)
