Bøker jeg alltid kommer tilbake til (del 1, mannlige forfattere)

Jeg får ofte spørsmål om jeg kan anbefale romaner til elevene våre. Og da slo det meg at det alltid er noen titler jeg kommer tilbake til. Jeg tror det er fordi de gjorde inntrykk på meg da jeg leste dem selv. Dessuten er det alltid enklest å anbefale bøker man har lest selv og da er det naturlig å velge noen man likte ekstra godt. Her er noen eksempler:

J.M. Coetzee: Vanære, oversatt av Aud Greiff , Cappelen, Oslo, 2004

Mannen med det vanskelige etternavnet kommer fra fra Sør-Afrika. Coetzee vant nobelprisen i litteratur i 2003, og da hadde jeg akkurat lest denne boka og applauderte Svenska Akademiens vurderinger. Vanære, eller Disgrace, er et fint utgangspunkt for å stifte bekjentskap med Cotzees’ forfatterskap. Hovedpersonen i Vanære, David Laurie, er en middelaldrende professor i moderne språk ved universitetet i Cape Town. Instituttet legges ned og Professor Laurie blir hjelpelærer i kommunikasjon, et fag han har lite til overs for. Etter en meget vanærende affære med en ung student, kastes Laurie ut fra universitetet og han reiser til sin datter ute på landet. I alle disse situasjonene skildres det Sør-Afrikanske samfunnet etter apartheid: romanen tematiserer raseskiller, vold og seksualitet.

Tore Renberg: Kompani Orheim, Oktober forlag, Oslo, 2005

Dette er en av de fineste bardomsskildringene jeg vet om, og foreløpig det beste jeg har lest av Renberg. Boka balanserer mellom å være underholdende og morsom, og dypt alvorlig. Vi møter Jarle Klepp som vokser opp med mor og far i en kjernefamilie med rekkehus, fotball på løkka og TV-underholdning i helgene. Men ikke alt er som det skal i familien Orheim, eller Kompani Orheim – far er alkoholiker. Og sakte men sikkert krakelerer bildet av den perfekte kjernefamilien.

 

Bård Torgersen: Maskinens uerstattelige deler, Oktober, Oslo, 2009

Maskinens uerstattelige deler var en av bøkene jeg presenterte for elevene her på skolen i fjorårets bokprat. Når jeg skal anbefale den sier jeg at det er den boka som det var ganske hardt språk i. Da våkner de fleste. For i løpet av de første sidene av denne boka blir man sjokkert over språkbruken til Torgersen. Men etter at sjokket hadde lagt seg under lesningen av boka, kom jeg fram til at jeg likte den svært godt fordi rytmen i språket, de korthugde setningene og innholdet i boka passer så godt sammen og understreker håpløsheten i hovedpersonens liv. Så gjenstår det å se om jeg fortsatt kommer til å anbefale boka når den får noen år på seg.

“The place to be seen”

sartorial /sɑːˈtɔːri.əl/adj.relating to clothes, especially men’s clothes, and the way they are made or worn.

I det siste har jeg begynt å følge bloggen The Sartorialist. Motefotograf Scott Schuman oppdaget etter 15 år i motebransjen at det var et gap mellom det som ble vist på catwalken og i motebladene, og de stilige antrekkene som folk faktisk hadde på seg i motemetropoler som New York, Milano eller Paris. Han ønsket å tette dette gapet ved å vise hva folk (her snakker vi om motebevisste mennesker altså, ikke den vanlige mannen på gata) faktisk kler seg i. Schuman tar bilder av folk på gata som han synes kler seg stilig,  uavhengig om de er kjente motefolk eller ikke. Nå har vi fått inn boka The Sartorialist, som er en samling av Schumans favorittbilder med kommentarer. Ifølge motekommentatorene er det på denne bloggen og i denne boka man bør bli sett…

Kilde: Oxford Advanced Learners Dictionary, 7th ed., Oxford University Press, Oxford, 2005

Schuman, Scott: The Sartorialist, Penguin, London, 2009

The Disciples

Den morsomste boka i biblioteket akkurat nå er fotoboka The Disciples, som jeg har satt fram på skranken. Fotograf James Mollison har tatt bilder av folk som skal på konsert. De er kledd akkurat som sine idoler. Det morsomme for leseren er å se likheten, og gjette hvem som er forbildet: Rod Stewart, Madonna, Iron Maiden eller Bjørk (som dere kan se på bildet her), for å nevne noen. Ved hvert fotografi står navnet på artisten, og fra hvilken konsert bildet er hentet. Mollisons prosjekt gikk ut på å illustrere hvordan mennesker grupperer seg i såkalte tribes.  Å være en del av en fanskare på konsert, er en måte å føle tilhørighet og fellesskap på.

Mollisson, James: The Disciples, Chris Boot, London, 2008

Foto:Metaingrid

Fremmed land

Vi har alle sett bilder og filmer fra Ellis Island hvor emigrantene fra Europa ankom Amerika. Bilder av mennesker som bar med seg drømmer og håp om en bedre framtid i et fremmed land. De utslitte ansiktene etter en lang og tøff reise over Atlanterhavet, alle testene og intervjuene de måtte gjennom før de fikk slippe inn i landet. 

Science-fictiontegneserien The Arrival av Shaun Tan handler om å flykte fra ett sted og komme fram til et annet hvor man vil skape seg et nytt liv. Protagonisten er en mann som flykter med båt fra hjemlandet sitt som overskygges av en dragelignende figur.Han flytter fra kone og barn, men det er tydelig at de skal komme etter ham. Jeg bruker eksempelet fra Amerika fordi referansene derfra er mange: en lang båtreise, havn med (to) frihetsstatuer, seleksjonen ved ankomst osv. Selvom The Arrival er en science-fictiontegneserie som foregår i et fremmed landskap, er det helt klare referanser nettopp til drømmen om Amerika og kontrasten mange av flyktningene opplevde da forventningene ikke nødvendigvis ble innfridd.

 The Arrival er en tegneserie helt fri for tekst. Det gir assosiasjoner til stumfilm. Hvert enkelt bilde, hvert ansiktsuttrykk, enhver bevegelse og sammensetningen av disse bildene blir meningsbærende. Shaun Tan er en mester i å vise leseren hva som skjer, eller har skjedd. Det er fin flyt i fortellingen og jeg stoppet aldri opp i lesingen fordi jeg ikke forstod hva som skjedde.  Tan bruker for eksempel eksterne analepser (om man kan bruke et slik litteraturteoretisk begrep på en billedfortelling) som et viktig fortellegrep. For å fortelle om noe som har skjedd forut for historiens nåtid er bildene i analepsene tegnet i en annen fargetone enn hovedfortellingen. Et lurt grep for å få fram skillet mellom fortid og nåtid. På den måten får vi innblikk i bakgrunnen til de ulike karakterene som mannen møter på sin vei. Felles for dem er at de har flyktet fra krig eller annen fare i hjemlandet. Bildene til Tan formidler medmenneskelighet, glede, frykt og forventning i en solid narrativ helhet. The Arrival er den vakreste boka jeg har lest på lenge!

Her er en anmeldelse av boka i The New York Times fra 2007.

Se også Shaun Tans hjemmeside.

Bildene er hentet her.

Hardkokt detektivtegneserie: Blacksad – et sted i skyggerne

Lektor Nordskog og jeg satt akkurat og snakket om tegneserien Blacksad. Jeg fortalte at jeg i helgen leste  det første bindet i serien om detektiven John Blacksad: Blacksad - Et sted i skyggerne. “Ja, er det ikke rart hvordan en katt kan være så sexy”, utbrøt en entusiastisk Lektor Nordskog. Og jeg måtte si meg skjønt enig i det. John Blacksad er en muskuløs, hardbarket og røff gentleman av den klassiske noirsorten, og han er en katt. Alle karakterene i denne tegneserien er forresten dyr. Vi møter en schæferhund, et neshor, en slange og en padde og mange flere dyr som alle har ulike menneskelige egenskaper. Handlingen er lagt til 1950-tallets New York. En vakker skuespillerinne (også hun er en katt) blir funnet myrdet, og skjebnen vil ha det til at dette er en av Blacksads tidligere kvinnelige bekjentskaper. Tegneserien følger klassiske sjangerkonvensjoner for den hardkokte detektivfortellingen: John Blacksad er en intelligent detektiv. Han jobber alene. Han har draget på damene og han har en ukuelig rettferdighetssans. Jeg tar ham gladelig med meg hjem og gleder meg til å lese de to neste bindene i serien: Arctic nation og Rød sjæl.

Juan Díaz Canales og Juanjo Guarnido: Blacksad – Et sted i skyggerne, Carlsen Comics, København, 2004

Swallow me whole

Jeg har lest enda en fin tegneserie som jeg gjerne vil anbefale for dere. Denne gangen har jeg blitt introdusert for en verden som er ukjent for meg, ikke fordi det dreier seg om fantasy eller en annen kultur, men fordi det handler om schizofreni.  Nate Powell har skrevet og tegnet en tegneserieroman som handler om ungdom og psykiske lidelser. Vi møter stesøskenparet Ruth og Perry som lider av schizofreni. Ruth har en forkjærlighet for insekter, hun samler på dem, men insektene tar over hennes tilværelse. Hun ser dem overalt, selv de som faktisk ikke er der. Hun har tvangstanker og kan ikke trå på gresset i tilfelle hun kommer til å tråkke på noen eksemplarer av arten.  Perry hjemsøkes av en liten trollmann som snakker til ham. Selvom han vet at trollmannen ikke eksisterer i virkeligheten, greier han ikke å fortrenge ham. De to ungdommene forsøker å leve så normalt de kan, men av og til tar sykdommen overhånd. Powell får fram hvor komplisert dette er for Ruth og Perry, ved å skildre hverdagslige situasjoner som skolehverdag eller samtaler rundt middagsbordet, samtidig som vi som lesere ser de mørke virvelskyene, alle insektene og den lille trollmannen som også utgjør disse ungdommenes virkelighet.

Swallow me whole er ikke lystig lesning, men den er et godt eksempel på hvordan tegneserien kan være et effektfult medium i skildringer av en persons indre, fordi tegneserieskaperen kan uttrykke seg både gjennom tekst og bilde. De mørke skyene av insekter som omkranser Ruth, eller den lille trollmannen som dukker opp høyst ubeleilig i Perrys klasserom er utrolig effektfulle. Denne boka burde være av interesse for alle som studerer Helse og sosialfag, jeg kommer i alle fall til å anbefale den for lærere og elever ved denne studieretningen.

Nate Powell: Swallow me whole, Top Shelf Productions, Marietta, 2008

Low Moon & andre historier

Tegenserieskaperen Jason er godt representert i biblioteket her på Sandvika videregående skole. Det er både spennende og interessant at vi har en norsk tegneserieskaper som har blitt så anerkjent i inn- og utland. Han har vunnet prestisjetunge priser som Brageprisen, Harvey Award og Eisner Award. Jeg har akkurat lest hans siste samling tegneserienoveller, og har igjen latt meg begeistre av Jasons melankolske univers.

Low Moon & andre historier består av fem frittstående tegneserier. Fortellingene er stort sett delt inn i fire ruter per side. Stilen er umiskjennelig Jasons. Vi møter de samme dyrefigurene hans, vi er vitner til deres manglende evne til å kommunisere med hverandre og Jasons fantastiske evne til leke med ulike sjangre. Tittelfortellingen henter sin inspirasjon fra western-sjangeren. Her bruker han fremmedgjøring som virkemiddel, og vrir på sjangerkonvensjonene. For eksmpel serverer ikke bartenderen i saloonen whiskey, han har bare ulike kaffedrikker på menyen. Sheriffen og hovedskurken møtes til duell, men det er på sjakkbrettet slaget står. I den siste fortellingen, Du er her, blander han inn romvesner og elementer av science fiction. Et ektepar med samlivsproblemer opplever at kona blir bortført av et grønt romvesen. Ektemannen sørger, og bestemmer seg for å bygge et romskip for å finne henne.

Døden har en sentral plass i alle fortellingene. I En hilsen fra Emily møter vi en mann som dreper på oppdrag fra en dame ved navn Emily, mot at hun yter ham seksuelle tjenester. I historien & flettes to historier om døden sammen. I Tidlig film noir forsøker et par elskere å kvitte seg med hennes ektemann, men han står opp fra de døde hver morgen til frokost. Denne absurde situasjonen viser også humoren ved Jasons serier. De to elskende ser på hverandre i forundring hver morgen idet ektemannen står i kjøkkendøra nok en gang.

Low Moon og andre historier er ukas anbefaling. Og til alle dere som ikke har opplevd Jasons univers ennå: Dere kan bare glede dere. Han er uovertruffen!

Jason: Low Moon og andre historier, Magikon Forlag, Oslo, 2009

Cecil and Jordan in New York

Omslaget på denne tegneserien virker tiltalende på meg. Jeg liker fargene, vinterstemningen og den ensomme personen som prøver å få vekk snøen fra bilen. Gabrielle Bell er en ung tegneserieskaper som ofte skildrer kunstnermiljøet i New York. Dette er en samling tegneserienoveller (hvis jeg kan bruke det ordet), som handler om oppvekst, kunst og bohemlivet i The big Apple. Noen av historiene er i farger og andre i svart-hvitt. Bell blander inn fantastiske innslag i de ellers så realistiske historiene med den største selvfølgelighet. I tittelnovellen “Cecil and Jordan in New York”, forvandles hovedpersonen til en stol og føler at hun endelig gjør nytte for seg. Denne historien er filmatisert ifølge hjemmesiden til forlaget hennes Drawn and Quarterly. Felles for novellene er at det ofte dreier seg om mellommenneskelige relasjoner og om ensomhet.

Bell, Gabrielle: Cecil and Jordan in New York – Stories by Gabrielle Bell, Drawn and Quarterly, Montreal, 2009

Black Hole

Ukas anbefaling er en tegneserieroman som jeg akkurat har lest - endelig. Black Hole av Charles Burns handler om en seksuelt overførbar sykdom som brer seg som pesten i et high school-miljø i USA, og skaper et tabubelagt skille mellom de som er smittet og resten av samfunnet. De smittede ungdommene får ulike synlige mén. Noen får store byller i ansiktet, andre blir vansiret og forkrøplet på ulikt vis. Vi følger fire unge mennesker og får se hvordan de forholder seg til å bli smittet, til å bli utstøtt fra skolemiljøet, familien og samfunnet generelt. Historien har gjenkjennelige fellestrekk med hvordan for eksempel HIV-smittede har blitt stigmatisert. Black Hole er uhyggelig, men fascinerende lesning.
Det var bloggen bokmerker.org som fikk meg til å ta med boka hjem. Les deres anmeldelse av Black Hole her.

Burns, Charles: Black hole, Pantheon, New York, 2005

Litterær salong

På kvinnedagen den 8.mars i år var jeg på Litteraturhuset i Oslo og hørte på Brit Bildøen og Agnes Ravatn i samtale med Hege Duckert om kvinnelige forfattere og om kvinner i litteraturen. Det skrev jeg om her. I anledning kvinnedagen utga Bildøen en essaysamling som heter Litterær salong. Hun presenterer ti kvinnelige forfattere som har hatt stor betydning for hennes eget skjønnlitterære forfatterskap. Noen av forfatterne hadde jeg kjennskap til fra før, andre hadde jeg aldri hørt om.
Nå har jeg endelig lest boka til Bildøen - og det er jeg glad for. Hun skriver godt og gir et innblikk i noen interessante forfatterskap med forskjellige problemstillinger. Jeg har kikket inn i salongen til Gertrude Stein, og tenkt på alle damene som ble henvist til kjøkkenet med Alice B. Toklas. Jeg har gøsset over tabuene som Elfride Jelinek grafser i, har nikket gjenkjennende til Jean Rhys' kritikk av Jane Eyre og fått lyst til å lese Carol Shields og Doris Lessing. Bildøens lesninger er gode og hun presenterer forfatterskapene på en lettlest og engasjerende måte. Takk skal du ha Brit!
Bildet er hentet fra Samlaget

Vakre Audrey Hepburn

Ukas anbefaling er The Audrey Hepburn treasures - pictures and mementos from a life of style and purpose. Som tittelen indikerer er dette en riktig fin skatt i biblioteket. Biografien om stilikonet og filmstjernen Audrey Hepburn, kjent fra filmer som Breakfast at Tiffany's, Sabrina og Paris when it sizzles er en bok til inspirasjon. Boka er spekket med flotte bilder fra hele Audrey Hepburns liv. Den er likevel aller mest interessant fordi den inneholder lommer med kopier av brev, teaterprogram, manus med hennes notater osv. Det er morsomt og interessant for den som er opptatt av Audrey Hepburn og det klassiske Hollywood, men også for alle dere elever på Medier og kommunikasjon som kan se på selve den grafiske utformingen av boka.
(Bildet er hentet fra Norli)

Rom ved havet, rom i byen

Jeg har akkurat lest den siste novella i Frode Grytten sin samling Rom ved havet, rom i byen som kom ut i 2007. Jeg begynte med slutten. Noen ganger blir man bare dratt inn i en tekst. Uvisst hvorfor, men disse ordene fanget meg:

Dei ligg i mørket Pustar og forsøker å sove Ventar på at det skal bli morgon Snart kjem avisgutane på mopedar Snart går den første trikken Kanskje vaknar dei Kanskje sovnar dei igjen Kanskje drømmer dei at dei skal treffe nokon dei kan elske Dei drar dyna opp til ansiktet og drømmer om å kjærteikne eit ansikt med innsida av handa Slik eg har fått gjøre med deg (s.189)

Jeg måtte umiddelbart lese hele den siste novella, Nattvindauget. Nå skal jeg begynne forfra. Grytten er inspirert av den amerikanske kunstneren Edward Hoppers malerier. Han har valgt ut 10 av Hoppers bilder, og skrevet en novelle til hvert av dem. (Da jeg kjøpte denne novellesamlingen gikk jeg samtidig til innkjøp av et praktverk om Hopper. Hvis du også blir bitt av basillen kan det kanskje være morsomt å lese mer om ham .) Grytten kikker inn i rommene Hopper har malt, og beskriver dager med lykke og ulykke, hverdagsliv og minneverdige stemninger. Jeg skulle ønske jeg kunne skrive som ham. Rom ved havet, rom i byen har jeg hatt lyst til å lese lenge, men nå er jeg helt sikker. Jeg tar den med meg hjem i dag.

Grytten, Frode: Rom ved havet, rom i byen, Samlaget, Oslo, 2007

Tegneserieekstravaganse

Nå må jeg veie opp for alle sonetter og seriøse innlegg på bloggen min. Ukas anbefaling er derfor den syke tegneserien The Trial of Colonel Sweeto and other stories. Ved første øyekast virker denne boka tilforlatelig. Litt barne-tv aktig cover, med mange fine farger og godterier i et slags drømmeland, men hva er det som egentlig skjer: Jo, gummibjørnen setter fyr på gompen. Og på et love heart står det "burn him". Dette er
humor som får utfolde seg fritt, og boka er ikke for pyser.

The Perry Bible Fellowship: The trial of Colonel Sweeto and other stories, Milwaukie, Dark Horse Comics, 2007

Smerte og lidenskap

Ukas anbefaling handler om den mexikanske kunstneren Frida Kahlo (1907-1954). Hennes liv er illustrert gjennom bildene hennes, alt fra bussulykken der hun ble alvorlig skadet, hennes politiske liv, forholdet til kunstneren Diego Rivera, abort, sykdom og lidenskap. Frida Kahlo er fortsatt en populær kunstner over hele verden og hennes liv og kunst ble gjort kjent for et bredere publikum gjennom filmen Frida (2002), med Salma Hayek i hovedrollen.

I biblioteket finner dere filmen Frida på DVD, dessuten har vi disse bøkene om Frida Kahlo og Diego Rivera:

Kettenmann, Andrea: Kahlo, Taschen, Köln, 2003

Kettenmann, Andrea: Rivera,Taschen, Köln, 2005

Japansk humor

Ukas anbefaling er The Big Bento Box of Unuseless Japanese Inventions - The Art of Chindogu. Boka er en samling av riktig så unyttige og lattervekkende gjenstander. De må jo ha hatt det ganske morsomt de som kom på ideen med å lage en bærbar fotgjengerovergang som man bare ruller ut når man vil krysse veien. Eller pumps med små paraplyer som man kan slå opp dersom det regner. Kanskje du trenger en golfkølle som samtidig tørker klærne dine (improves the swing, dries the laundry!) Denne må dere bare se!