Den fødte bibliotekar?

Faren min er flyver. Da han gikk på barneskolen tegnet han fly i alle kladdebøkene sine. (Jeg likte særlig godt heimkunnskapsboka som var rikt illustrert.) Han brukte sparepengene sine for å ta bussen fra Skarnes til hovedstaden for å gå på flystevne på Fornebu. Yrkesvalget hans kom nok ikke som noen overraskelse på noen!

Jeg har, for min del, alltid trodd at det var tilfeldigheter som gjorde at jeg ble bibliotekar, inntil jeg for kort tid siden gjorde en interessant oppdagelse. Mamma hadde ryddet i boden i barndomshjemmet og funnet noen kasser med barnebøker som hun ville at jeg og søsteren min skulle dele, og ta med oss hjem. Inni bøkene mine fant jeg spor av en tidlig interesse for katalogisering! Bakerst i Bobsey-barna og pianomysteriet (og mange andre bøker) har jeg klistret en lapp med stempel og tittel, slik som man hadde i biblioteksbøker da jeg var liten. Alle som jobber i bibliotek vet at det ikke er nok å være glad i å lese bøker, for å bli bibliotekar. Jeg har alltid likt å lese bøker, men min tidlige interesse for andre deler av bibliotekaryrket viser vel at yrkesvalget kanskje ikke var så tilfeldig likevel?

Foto: Metaingrid

Barndomsminner

Her en dag dumpet det en hentelapp fra postkontoret ned i postkassa mi. Den var adressert til Minimeta på fire år. Stolt gikk hun med lappen i den ene hånden og meg i den andre, for å hente pakken sin. Damen i skranken på Posten, lurte på om hun ville være med og finne pakken selv, og det lille ansiktet lyste opp da hun kom bærende med en stor hvit bobleplastkonvolutt. Vi ventet helt til vi kom hjem med å åpne den.
Mormor hadde tenkt på sitt barnebarn, men også på sin datter da hun sendte denne pakken. Hun hadde nemlig funnet en bortgjemt skatt på loftet, min absolutte favorittbarnebok: Lek med Mons og Marit fra vår til vinter av Kaj Beckmann. Den er utgitt i 1978 og jeg fikk den til min 2-årsdag!
Litteratur kan sette varige spor. På samme måte som Madeleinekakene førte Prousts tanker tilbake til barndommen, kunne jeg umiddelbart kjenne de samme følelsene og tankene jeg hadde som liten da jeg så bildene i den slitte boka. Selvom det er viktig å følge med i utviklingen, særlig innen barnelitteraturen, så håper jeg at denne boka kan gi Minimeta et lite glimt inn i min barndom, og at vi kan dele gleden ved å lese den sammen.

“Det hjertet husker og vet er av og til sannere enn det hjernen tror.”

Tittelen til dette innlegget er et sitat hentet fra den fine barneboka Det hjertet husker, skrevet av Bjørn Sortland og illustrert av Hilde Kramer. Boka kom ut i fjor og fikk endel oppmerksomhet da den ble nominert til Brageprisen for beste barne- og ungdomslitteratur. Derfor kjøpte jeg den inn til biblioteket. Nei, forresten det er ikke helt sant. Jeg kjøpte den mest fordi den handler om den mexikanske kunstneren Frida Kahlo.

Den lille jenta Leonarda møter kunstneren Kahlo hjemme hos henne. Moren til Leonarda jobber som vaskehjelp og Leonarda får være med henne på jobben fordi søsteren hennes ligger på sykehuset. Leonarda og Frida blir kjent med hverandre og utvikler et varmt vennskap. Teksten og illustrasjonene danner en fin helhet. Kramer tar utgangspunkt i Kahlos bilder og Sortland får fram viktige biografiske opplysninger om Kahlo gjennom samtalen hun fører med Leonarda. Boka handler om “livet, døden og kjærligheten”, som forfatteren Bjørn Sortland sier i bokvideoen fra Aschehoug nedenfor. Det kommer tydelig fram at både forfatteren og illustratøren har et nært forhold til den verdensberømte kunstneren. Dette er min nyeste skatt i biblioteket!

Ronja og jeg

På lik linje med mange andre jenter som vokste opp på 1980-tallet har jeg et nært forhold til historien om Ronja Røverdatter. Da filmatiseringen av Astrid Lindgrens roman kom på kino i 1984 husker jeg at Rådhusteateret i byen jeg kommer fra var fylt til randen av forventningsfulle barn og deres foreldre. Mamma og jeg måtte sitte i trappa, for jeg skulle se filmen – uansett. Jeg kunne allerede boka utenat og med tid og stunder ble det rom for vårskrik i skogen, hopp over helvetesgap både her og der, og rollespill. Søsteren min var ikke like fornøyd, hun måtte alltid være Birk. Minnene fra barndommen kom tilbake i dag da jeg katalogiserte filmen og endelig fikk den inn i samlingen på skolen. Her kan dere se traileren:

Den mest populære boka i biblioteket

Nå skal jeg avsløre en aldri så liten hemmelighet fra biblioteket for dere. Elevene ved Sandvika videregående skole låner mange bøker i skolebiblioteket. Det er ingen hemmelighet, snarere en god nyhet. Men den aller mest populære boka blir sjelden lånt ut. Jeg vet imidlertid at den blir lest flittig i biblioteket fordi jeg finner den alle andre steder enn på hylla. Boka jeg snakker om er Hvor er Willy? av Martin Handford. Den er så populær at jeg har bestilt én bok til i serien om den stripekledde mannen som man skal finne i mengden av andre mennesker med og uten striper.
Bildet er hentet her