På lik linje med mange andre jenter som vokste opp på 1980-tallet har jeg et nært forhold til historien om Ronja Røverdatter. Da filmatiseringen av Astrid Lindgrens roman kom på kino i 1984 husker jeg at Rådhusteateret i byen jeg kommer fra var fylt til randen av forventningsfulle barn og deres foreldre. Mamma og jeg måtte sitte i trappa, for jeg skulle se filmen – uansett. Jeg kunne allerede boka utenat og med tid og stunder ble det rom for vårskrik i skogen, hopp over helvetesgap både her og der, og rollespill. Søsteren min var ikke like fornøyd, hun måtte alltid være Birk. Minnene fra barndommen kom tilbake i dag da jeg katalogiserte filmen og endelig fikk den inn i samlingen på skolen. Her kan dere se traileren:
Innlegg
.JPEG)
2 kommentarer:
Jeg trodde jeg var Ronja en del år. Gikk helt opp i det... Jaja... Det er en fantastisk bok. Jeg husker jeg likte filmen. Mon tro om den hadde tålt et gjensyn?
Jeg ser den stadig vekk selv. Det er like stas ennå! Og jeg oppdager at jeg kan alle replikkene utenat fortsatt.
Legg inn en kommentar