Oppvekst i skyggen av Holocaust

Martin Lemelman beskriver sin egen barndom og oppvekst i Brooklyn på 1950-tallet, i tegneserieromanen Two Cents Plain: My Brooklyn Childhood. Lemelman vokste opp med mor, far og broren Bernard, i en leilighet bak farens kiosk i Brooklyn. I kiosken solgte de iskrem og soda, aviser og tegneserier, leker og godteri. Tittelen henspiller på uttrykket "Two cents plain" som betyr et glass selters, det billigste man kunne bestille å drikke, når det var dårlige tider.

For å forstå sin egen oppvekst, starter Lemelman med foreldrenes bakgrunn. Herr og fru Lemelman var polske jøder, som emigrerte til USA etter krigen. Moren overlevde ved å gjemme seg i et hull i jorda i skogen i to år, sammen med søsknene sine. Faren kjempet for russerne. Traumatiserte etter å ha mistet familie og venner og selv ha overlevd Holocaust, strever foreldrene med å skape seg et nytt liv i et fremmed land. Først forsøker de seg som bønder, men finner raskt ut at de heller vil satse på et liv i storbyen New York. De etablerer seg i nabolaget Brownsville i Brooklyn, og det meste av fortellingen dreier seg om livet i det jødiske nabolaget i Howard Street.
Begge sønnene deres er født i USA.

Livet i Brooklyn er hardt både innad i familien og ute på gata. Foreldrene krangler ustanselig, de er plaget med rotter og kakerlakker, og de har økonomiske bekymringer. Ute på gata er det tøffe kår for de unge jødiske guttene, og etterhvert som demografien forandrer seg utsettes de for vold og jødehat. Litt etter litt legges de jødiske butikkene og markedet ned, og jødene flytter fra området. Så også familien Lemelman.

Når Martin Lemelman forteller om sin egen oppvekst, lar han foreldrene komme med avbrytelser og rettelser undervegs. De blander seg, kommenterer og forklarer. Det er en morsom  fortelleteknikk som gir det hele en muntlig stil. Foreldrenes språk er gjengitt i et gebrokkent engelsk, ispedd jiddisch. Uttrykk som "Oy, veh!" og ordspråk på jiddisch går igjen i hele teksten. 

Jeg synes Two cents plain er en fin barndomsskildring, fra et Brooklyn som ikke lenger eksisterer og fra en viktig periode i historien, men som tegneserie mener jeg at den kommer til kort. Tegningene får ikke nok plass. Lemelmann har en fin strek, men de store hvite tekstrutene står i veien for tegningene. Bruken av fotografier og collager med gjenstander fra barndommen, fungerer fint, men jeg synes ikke at sammenhengen mellom tekst og bilde er god nok. Hvis du vil lese en tegneserieroman om å vokse opp i skyggen av Holocaust anbefaler jeg istedet Maus av Art Spiegelman. Hittil er det ingen som kan måle seg med den. 

Lemelman, Martin (2010): Two cents plain: My Brooklyn childhood, Bloomsbury, New York

Kilde: Definisjonen av Two cents plain fant jeg i Urban Dictionary 
Foto: Metaingrid