onsdag 20. november 2013

Stitches

Stitches

Mange slvbiografiske tegneserier handler om oppvekst og forholdet mellom foreldre og barn. Ofte har oppveksten satt dype spor (i negativ forstand) i tegneserieskaperen, og tegningen, kunsten og det å fortelle sin egen historie ved hjelp av sitt kreative talent hjelper ham eller henne å bearbeide vonde minner. Eksempler på slike bøker er Blankets av Craig Thompson, Two-cents-plain: my Brooklyn boyhood av Martin Lemelmann og den boka jeg nå skal skrive om, Stitches av David Small.

Stitches handler om David som er mye syk som liten. Han bor sammen med mor, far og bror, i et hjem preget av taushet. Moren slamrer i stedet med kjøkkenskapene, faren trekker seg tilbake ned i kjelleren for å slå på sekk, og broren hamrer løs på trommer, men ingen snakker med hverandre.

Faren jobber som doktor på sykehuset. Han sørger for at David får strålebehandling i sine barndomsår, som et forsøk på å bli kvitt øre-, nese-, hals-plagene. Så en dag oppdager de en svulst på halsen til David. Han blir operert to ganger. Det viser seg at han har hatt kreft og at han også har mistet deler av stemmebåndet i operasjonene. Nå er han ufrivillig taus.

Redningen for David er fantasien hans. Det er mange referanser til Alice in wonderland gjennom hele boka. Direkte, ved at han leker at han er Alice, men også indirekte, ved at psykologen han etterhvert går til behandling hos er framstilt som en hvit kanin med et lommeur.
Stitches er en trist og sår framstilling av en dysfunksjonell familie, av det å være syk, både psykisk og fysisk. Det er mange konflikter som blir fortiet i denne familien, men David Small behandler dem på en respektfull måte gjennom sin fine strek. Han berører mulige årsaker til hvorfor moren og faren oppførte seg slik de gjorde og vi som lesere forstår at det her er snakk om dype problemer mellom sårbare mennesker.

Small, David (2009): Stitches - a memoir, W. W. Norton & Company, New York
Foto: Metaingrid

Ingen kommentarer: