Woody Allen er en regissør som mange elsker å hate. Jeg bare elsker ham. I dag har jeg katalogisert en av mine absolutte favorittfilmer, Radio Days fra 1987. Handlingen er lagt til 1940-tallet, da radioen hadde sin gullalder. Den 10 år gamle jødiske gutten Joe Needleman vokser opp med familien sin i Rockaway. Radioen durer og går hele døgnet og alle famileimedlemmene har sine favorittprogrammer. Joe drømmer seg bort i radiohørespillet om superhelten the masked avenger, moren hans lar seg forføre av det luksuriøse livet til radiostjernene Roger and Irene, mens onkelen liker å høre en kjent buktaler på radio (slå den!). Radiostjernene på sin side har sine egne drømmer. På den måten fletter Woody Allen historien om familien Needleman sammen med radiohistoriene, og gir oss seere et glimt inn i en annen tid. Nedenfor kan dere se innledningen til filmen. Woody Allens fortellerstemme over bildene av Joe Needlemans regntunge Rockaway er grunn god nok til at jeg gjerne ser denne filmen igjen og igjen.
Jenter som meg av Bibi Fatima Musavi
-
Asya er ei ung muslimsk jente på 16 år, født i Norge, som nå skal starte på
videregående. Hun håper på å få nye venner og at livet liksom skal starte.
Sl...
for én uke siden
3 kommentarer:
Jeg elsker denne filmen! Det er en stund siden jeg så den sist, men husker godt at jeg ikke klarte å slutte å le av den lille mannen som løp rundt med en kjøttøks i bare undertøyet.
Buktaler på radio, sa du? Det er ikke bare kødd, men eksisterte i virkeligheten.
Lille søster: Jeg ler så godt av mange forskjellige episoder i denne filmen. Den nakne mannen med øksa er herlig. Dessuten reklamen for det lakserende middelet Relax.
Eirik: Ja, det er noe av det fine med filmen, at Allen fletter inn historier fra virkeligehten. Den triste historien om jenta som drukner i brønnen skal visstnok også ha skjedd på ordentlig.
Legg inn en kommentar