Les Amants du Pont-Neuf

I går så jeg en film jeg lenge har ønsket å se, De elskende på Pont-Neuf (Les Amants du Pont-Neuf) fra 1991. Juliette Binoche spiller den hjemløse kunstneren Michéle som er i ferd med å miste synet. Denis Lavant spiller uteliggeren og flammeslukeren Alex. En periode deler de livet på den eldste og mest sentrale av alle broene over Seinen i Paris, Pont-Neuf. Broen er under renovering og de to lever sammen på et lukket område. På en måte skiller dette de to elskende fra resten av Paris, samtidig som byen hele tiden danner en synlig kulisse siden deres hjem verken har vegger eller tak. De både er, og er ikke en del av bybildet. Det er laget utallige filmer som har Paris som bakteppe, og mytene om den romantiske stemningen i den franske hovedstaden er mange. I denne filmen finnes det derimot ingen glorifisering av Paris. Den intense og  gjensidige avhengigheten mellom de to hovedpersonene er på samme tid farlig, vakker og altoppslukende. Overlevelseskunsten som de to utstøtte bedriver gjør dette til en dramatisk og annerledes kjærlighetsfilm.