mandag 8. juni 2009

Metaingrid anbefaler metafilmer

Min svoger manusforfatteren har en interessant filmsamling og jeg pleier ofte å låne filmer av ham for å sjekke ut om de kan være spennende for biblioteket. (Han har dessuten katalogisert filmene sine, en mann etter mitt hjerte!). Jeg lånte nylig en film av ham som ga meg ideen til en nye temaserie her på bloggen: Metaingrid anbefaler metafilmer.

Kiss kiss, bang bang fra 2005 er første film ut. Vi har den ikke på hylla ennå, men dette er definitivt en film som jeg kommer til å kjøpe inn til høsten. Robert Downey Jr. spiller Harry Lockhart, en litt mislykket innbruddstyv som via tilfeldigheter havner i Hollywood som skuespiller. Der skal han prøvespille privatdetektiv i en film og han får instruksjon av en homofil privatdetektiv som spilles av Val Kilmer. Dessuten treffer han igjen en gammel venninne fra barndommen, som søker lykken som skuespillerinne i filmhovedstaden LA. Disse tre blir dratt inn i et sammensurium av mordgåter, hvor grensene mellom fiksjon og film blir visket ut.

Hva er det så som gjør dette til en metafilm? Jo, det er en film som handler om film, filmproduksjon og som er spekket med referanser til andre filmer og til filmmiljøet i Hollywood. Tittelen henspiller på en sang av Shirley Bassey som heter Mr Kiss Kiss, Bang Bang. Den var ment som en James Bond-låt, men ble aldri brukt. Kiss kiss, bang bang tar opp i seg populærkultur og høykultur, vrir og vender på alt fra William Shakespeare til Raymond Chandler. I anslaget kommer metaperspektivet særlig godt fram. Harry Lockhart presenterer seg for oss seere som vår forteller. Han spøker med at han er den fortelleren vi har fått utdelt og at vi vær så god får nøye oss med ham. Fortelleren leker med filmmediet. Han stopper filmen og reflekterer over fortelleteknikken. Kiss kiss, bang bang er en film man kan se mange ganger og stadig oppdage nye lag av mening. Ta deg tid til å se traileren. Vær så god!

3 kommentarer:

oyvindrunestalen sa...

Hei Ingrid,
Topp at du velger Kiss Kiss, Bang Bang til å sparke i gang din nye "metafilmanmelderspalte"!

Den er skrevet (og regissert - hans regidebut) av Shane Black, som var kongen av actionfilm på 80-tallet. Han og Joe Ezterhaas konkurrerte om å være den manusforfatteren som fikk mest for sine originalmanus. (Tror Black stakk av med seieren for Long Kiss Goodnight - $5 mill - etter at Ezterhaas lenge hadde ledet med de $3 mill han fikk for tre setninger på en cocktailserviett.)

Shane Black var kjent for to ting: Han revitaliserte buddy-actionfilmen (som regel ved å bruke en hvit og en svart "buddy", mer skulle det ikke til i de dager), og han hadde en tendens til å henvende seg direkte til leseren i sine manus.

Dette er beskrivelsen av huset til en av de slemme gutta i Dødelig våpen:

"The kind of house that I'll buy if this movie is a huge hit." (s. 45, sc. 49, Lethal Weapon).

Slike vendinger har siden blit kalt "Blackisms", og ble litt av en farsott blant de unge og kule manusforfatterene utover 80- og 90-tallet og ble etterhvert oppbrukt.

Dødelig våpen var Shane Blacks debut, og jeg har en mistanke om at han fikk det huset...

knirk sa...

Kan man kjøpe den? Jeg har lyst til å se den.

Ingrid sa...

Øyvind: Jeg vil gjerne at du kommer med flere innsiktsfulle metafilmtips til meg. Kanskje du kan hjelpe meg å utarbeide en liste til denne spalten? Har du flere filmer jeg kan låne? Takk for interessant utdyping også.

Knirk: Klart den kan kjøpes: http://www.platekompaniet.no/Film.aspx/DVD/Kiss_Kiss_Bang_Bang/?id=NDVDS58671