fredag 6. august 2010

Litteraturstafetten

Kristin Lande

Hva leser folk som jobber med litteratur? I Leselysts faste spalte Litteraturstafetten forsøker jeg å finne ut nettopp dette. Før sommerferien utfordret Stipendiat ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved UiO, Silje Hernæs Linhart, Kristin Lande redaktør i biblioteksentralen. Her er hennes svar:

Hvilken bok leser du akkurat nå?

Les Tracteurs, en bok om traktorer i alle tenkelige situasjoner – med plog, under innhøsting, blant halmballer og sauer – og i all slags vær: høst, vinter, sommer og vår. I motsetning til en del samtidslitteratur (ingen nevnt spesielt) er det hverdagslige, jordnære og trivielle fremstilt som paradis på jord. Kuene smiler, kattene leker og hundene løper; til og med bonden ser strålende fornøyd ut i sol og vind.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

Fordi det muligens var barndommen og ungdommen som gjorde leser av meg, tar jeg tre fram til jeg fylte 15.

I kronologisk rekkefølge:

Eventyret «Den lille havfrue» i en bok med kunsteventyr fra mange land som var delvis rasert da jeg overtok den som sistemann i søskenflokken. Flere av fortellingene fikk jeg først avsluttet som voksen siden mange av sidene var revet ut. Men H.C. Andersen gjorde uslettelig følelsesmessig inntrykk. I en verden av norsk trygg hverdag var det endelig noen som ga stemme til femåringens umettelige behov for storhet, romantikk og tristesse.

Aurora fra Fabelvik: Jeg våger å si at jeg elsket Anne Cath. Vestly som liten, kanskje fordi høyblokker og filosofistuderende hjemmeværende fedre for meg var å regne som fantasy. Vestly kan kun ha vært gjenkjennelig realisme for et par Oslo-unger! Akkurat Aurora fra Fabelvik var den første boka jeg eide som bare hadde vært min, en gave fra søsteren min den jula jeg var åtte. Boka representerer derfor også en fysisk tilknytting til bøker for meg; jeg kan når som helst kjenne gleden ved å dra hånda over det glatte omslaget.

De tre musketerer: en for alle og alle for en – og den lykkelige starten på lesingen av franske klassikere.

Hvilke bøker leser du i smug?

Ingen bøker, men enkelte nettaviser faller inn under lesing jeg ikke er spesielt stolt av.

Den beste klassikeren?

Ugh, vanskelig! Men for å fortsette å svare på spørsmål to (i det skjulte): Vildanden av Ibsen, Ellevte roman, bok atten av Dag Solstad, Prosessen av Kafka, På sporet av den tapte tid av Proust og Frédéric Moreau - En ung manns historie av Flaubert (fortsatt i kronologisk og ikke hierarkisk rekkefølge).

Hvor langt har du kommet i Knausgårds Min Kamp?

Til side tjue i bind én. I et anfall av hybris har jeg lovet noen å gi til beste et forsvar for bøkene og bruken av egne barn basert kun på lesingen av disse tjue sidene. Tror ikke det var så lurt, for etter den lovnaden har jeg ikke kommet meg videre.

Hvis du skal anbefale én bok, hvilken vil du anbefale da?

Rømlingen av Alice Munroe (eller hvilken som helst annen bok av samme forfatter). Fordi den viser at tilværelsen ikke er så forutsigbar som man kanskje kan tro, og fordi hun klarer å fremstille hele liv og et helt lands historie på noen få sider.

Jeg utfordrer Vibeke Lundetræ, bibliografisk konsulent i Biblioteksentralen, til å ta litteraturstafetten videre.

Ingen kommentarer: