onsdag 11. august 2010

Doloresvariasjoner

Drømmefakultetet av Sara Stridsberg Før sommerferien leste jeg endelig Drømmefakultetet av den svenske forfatteren Sara Stridsberg. Lenge hadde den ligget høyt oppe på leseønskelista, men av ulike årsaker blitt skjøvet til side for andre bøker. For Drømmefakultetet mottok Stridsberg Nordisk råds litteraturpris i 2007. Boka handler om Valerie Jean Solanas, kvinnen som kanskje er mest kjent for å ha forsøkt å drepe Andy Warhol. Solanas var en ekstremfeminist som mente at verden ville vært et bedre sted uten menn. Hun utga derfor SCUM manifesto. (Society for Cutting Up Men). Stridsberg forsøker å gå inn i Solanas liv og dikter en fiksjon rundt hennes barndom, ungdomstid og voksenliv til hun døde. Jeg ble fullstendig oppslukt av Stridsbergs evne til å beskrive det skitne, stygge, voldelige, seksuelle universet. Hun moraliserer ikke, og vi finner heller ikke et forsvar for Solanas meninger, men snarere en dialog med et forstyrret sinn. Mens jeg leste Drømmefakultetet kjøpte jeg det svenske bokmagasinet Vi läser (her har jeg lenket til bloggen deres som også er fin, men jeg kjøpte altså det glossy magasinet deres i papir). Sara Stridberg prydet forsiden av bladet og det gjorde meg usedvanlig nysgjerrig.

I intervjuet kunne jeg lese at Stridsberg nettopp var kommet med en ny roman, Darling River. Jeg bestilte den like godt med en gang – på svensk.

Darling River har fått undertittelen Doloresvariationer. Her tar Stridsberg utgangspunkt i romanen Lolita av eksilforfatteren Vladimir Nabokov. Den handler om en voksen mann, Humbert Humbert, som forelsker seg i ei ung jente med flere navn: Dolores, Lo, Lolita. Allerede tidlig i boka etableres forholdet til Nabokovs fiksjonsunivers:

Min far var i sin ungdom upptagen av en rysk eksilförfattere och fjärilssamlare och döpte mig efter en av hans romaner. Min mor hadde nog föreställt sig ett annat öde för sin dotter, men hon tyckte om den internationella klangen i namnet. Dolores betyder smärta och jag tänker mig att det också skulle kunna betyda rosor. […]Dolores är ett illavarslande namn på en flicka. Jag föredrar Lo. Fram tills jag var sjutton trodde jag att jag skulle dö som hon, Dolores Haze, söndersliten i barnsängssmärtor. Att jag överlevde gjorde mig mer förvirrad enn lättad. Jag fortsatte att vakna och äta, och andas men jag hadde förlorat någonting avgörande, instinkten att överleva, driften att ge mig av och skapa mig ett eget liv. (s.20)

Darling River er delt inn i fem hoveddeler: Ödet, Tiden, Spegeln, Sjukdomen og Ensamheten.  Fire forskjellige historier presenteres innenfor disse, og i alle delene finner vi et ekko til Lolita. Tekstutdraget ovenfor er hentet fra historien om Lo og hennes far. De kjører Jaguar gjennom et utbrent landskap og plukker opp prostituerte langs veien. Selvom deres forhold ikke er seksuelt, preges det av seksualitet som for eksempel når Lo er vitne til at faren har sex med de prostituerte i forsetet. Eller når han spionerer på Lo og hennes elskere nede ved elva de kaller Darling River. I kapitlene som kalles “ur moderkartan” presenteres en mor som forlater mann og barn og reiser hvileløst omkring og som bryter opp med en gang hun er i ferd med å bli kjent med en ny person. Deretter møter vi Dolores som kommer til å dø i barsel på et sykehus i Alaska. Hun svever mellom virkelighet og drømmer, liv og død i et kaldt og goldt landskap. Og til sist handler romanen om en ensom mannlig forsker ved Jardin des Plantes i Paris som er besatt av sitt prosjekt med å få en hunape til å tegne. Han vil forme henne i sitt bilde og forsøker med makt å få henne til å gjøre som han vil.

Felles for alle karakterene i Darling River er ensomhet, smerte og innestengthet. Lo klarer ikke å løsrive seg fra faren, hun er innestengt i baksetet på bilen, som han styrer. Den ensomme moren slipper ingen innpå seg. Dolores kjemper en ensom kamp mot døden og lengter etter et liv som hun aldri fikk. Mannen med apen er en trist figur som kollegaene forakter og som blir latterliggjort både profesjonelt og i privatlivet. Hans eneste seksuelle relasjon er med en prostituert kvinne som han må betale svært godt, fordi hun avskyr ham. Apen han forsker på er også ensom og fysisk innestengt i sitt bur. Men forskeren forsøker å gjøre henne til noe hun ikke er, en kvinne.

Sara Stridsberg er kompromissløs. Tekstene hennes treffer meg som knytteneveslag. Språket er rått og brutalt, men samtidig vakkert, og hun skriver så vanvittig godt om det stygge og groteske. Hun beskriver frastøtende kvinnekropper og de mørke og vanskelige aspektene ved kvinners seksualitet, som for eksempel prostitusjon, voldtekt og abort. Slik skaper hun en roman som er smertefull å lese, men med en kraft så fengslende at boka sitter i meg lenge etter at jeg leste den ut. Slike leseopplevelser har jeg ikke så ofte. Sara Stridsbergs roman er mer enn en god historie: Darling River er viktig og god litteratur!

Stridsberg, Sara: Drømmefakultetet, Aschehoug, Oslo, 2008

Stridsberg, Sara: Darling River, Albert Bonniers Förlag, Stockholm, 2010

2 kommentarer:

Metakjæresten sa...

Spennende! Gleder meg til å få lest bøkene hennes!

Ingrid sa...

Hurra! Du kan låne Darling River av meg, hvis du vil lese den på svensk!