onsdag 25. mars 2009

Si meg, skriver du brev?

På kontoret mitt har jeg hengt opp mange kort og bilder rundt skrivebordet. I dag ble jeg sittende og kikke på et kort som illustrerer et brev fra Jane Austen til hennes søster Cassandra. Hun innleder brevet slik My dear Cassandra. (Dette er også tittelen på en bok som er en samling av Jane Austens brev.) På 1700-tallet, altså før Austens tid, var brevromanen en viktig litterær genre. Samuel Richardsons Pamela, Jean Jacques Rousseaus Julie, ou la nouvelle Héloïse og Laclos' Farlige forbindelser er eksempler på brevromaner fra denne tidsperioden og de er regnet som forløpere til den moderne romanen. Selve brevformen gjorde at leserne fikk følelsen av større intimitet med karakterene. Det slo meg at det ikke er så vanlig å skrive brev lenger. I alle fall ikke på papir. Da jeg var liten bodde min aller beste venninne i Spania i vinterhalvåret. Vi brevvekslet iherdig. Jeg vet ikke hvor mange brevposter jeg brukte opp i løpet av barndommen, men det var ikke få. (Til dere som er født inn i den digitale tidsalder, så består en brevpost av løse brevark og konvolutter med samme mønster eller farge.) Jeg hadde flere å velge i, noen var veldig eksklusive feks med lukt eller svært tynne ark, eller et utpreget vakkert mønster og ble bare brukt ved spesielle anledninger, mens andre kunne man bruke flere ark av til samme brev. Venninna mi og jeg hadde forskjellige koder og hemmeligheter som vi delte gjennom disse brevene og det gjorde ventetiden litt kortere til vi skulle se hverandre igjen utpå våren.
Med alle mulighetene vi har til å holde kontakten med vennene våre ved hjelp av internett, har brevet i sin tradisjonelle form muligens sett sine beste dager. Vi kan sende korte oppdateringer til hverandre hele døgnet om vi ønsker det. Man kan naturligvis få sagt det aller peneste også i en sms. Men det er helt spesielt når det dumper et brev ned i postkassa, er det ikke? Skriver noen av dere brev lenger? Neste gang jeg skal skrive brev på papir skal det være til mormor - hun har verken mobiltelefon eller PC.
(foto: penwren på flickr)

2 kommentarer:

Ingvild sa...

Jeg skriver brev! En venninne av meg går på skole i Wales, og vi sender brev til hverandre. Veldig koselig! Blir liksom mer personlig :)

Ingrid Svennevig Hagen sa...

Ja, helt enig. Det er stas å få ordentlige brev. (Ikke regninger!)Fortsett å skrive til venninna di i Wales.