Jeg kvier meg alltid for å fortelle om mine leseplaner. Altfor ofte får jeg ikke realisert dem, enten fordi jeg ikke var i humør til det, eller at det dukket opp noe annet spennende jeg måtte lese først. Men i sommer hadde jeg som mål å bli kjent med amerikanske Joan Didion. Hennes to memoarer har jeg lenge hatt lyst til å lese. Istedenfor å låne med meg papirbøkene fra "mitt" bibliotek, kjøpte jeg både The year of magical thinking og Blue nights på lesebrettet mitt og tok det med meg til varmere strøk. På stranden, i skyggen i tredve grader pluss, leste jeg om Didions tragiske tap av ektemann og datter som døde i sykdom kort tid etter hverandre. Om deres liv sammen og om hennes liv uten dem. Døden er ikke det jeg forbinder med strandferie og badeliv, men likevel ble jeg så bergtatt av Didions prosa og hennes ujålete skrivestil at jeg ikke klarte å løsrive meg før jeg hadde lest begge bøkene. Det siste året har jeg lest flere memoarer som jeg har likt godt. Joyce Carol Oates' A widow's story handler om den samme tematikken. Alexandra Fullers beretninger om sin oppvekst i Zimbabwe var også fine memoarer. Jeg tror dette er en sjanger jeg kommer til å lese mer av framover.
Det minner meg om at jeg må få tak i Paul Austers siste bok snart. Winter journal kommer ut i slutten av denne måneden. Nedenfor kan dere høre Paul Auster selv lese et utdrag fra boka. Han er en av de fineste oppleserne jeg vet. Nå kan høsten bare komme!
Så et TV- intervju med Joan Didion i NRK2 sitt kulturprogram, Bokprogrammet. Hun fortalte om livet sitt og om bøkene sine - kjenner at jeg må være klar på å kjenne på mye sårt og tungt når jeg skal lese hennes bøker, og det er jeg egentlig ikke klar for.
En fin omtale! Jeg så også et intervju med Joan Didion, og føler at jeg heller ikke er på et sted i livet hvor jeg kan lese om så mye sårt og vondt. Jeg tror det er viktig at en selv er på et godt sted hvis en skal ta innover seg andres sorg.
Her finner du anbefalinger av bøker du ikke visste at du ville lese, bøker du kanskje ikke har hørt om, bøker du har tenkt at du burde ha lest. Små forlag, store forlag, smale tegneserier, og kanskje en bok om isbjørner, eller diktatorer. Følg med!
Skolebibliotekar med et brennende engasjement for leselyst, læring og skolebibliotek. Jeg er utdannet litteraturviter og jobber som skolebibliotekar ved Valle Hovin videregående skole i Oslo.
Red rising av Pierce Brown
-
"Han har et poeng. Vi kan ikke angripe en fiende i den tilstanden vi er i
nå, men en fiende kan overfalle oss mens vi forbereder oss, og ødelegge
alle m...
Jenter som meg av Bibi Fatima Musavi
-
Asya er ei ung muslimsk jente på 16 år, født i Norge, som nå skal starte på
videregående. Hun håper på å få nye venner og at livet liksom skal starte.
Sl...
Overleverne av Alex Schulman
-
"Politimannen leter i lommene etter en notisblokk. Han vet ikke at denne
historien ikke bare kan skrives ned på et ark papir, at han nå stiger inn
på s...
Linjeskift av Joseph Ponthus
-
"Linjeskift" kan klassifiseres som arbeiderlitteratur ettersom romanen
handler om hvordan det er å arbeide i fabrikk. Joseph Ponthus skildrer det
harde...
Ryktet går
-
Av Lesley Kara Omtale: Da alenemoren Joanna får høre et rykte utenfor
skoleporten, er det aldri meningen å spre det videre. Men den ene
tilfeldige bemerkni...
4 kommentarer:
Har faktisk den ene boken hennes i hyllen min, blå kvelder. Henger de bøkene sammen på en måte, at jeg burde lest den andre i sammen slengen?
Winter Journal kan du få tak i nå =)
Så et TV- intervju med Joan Didion i NRK2 sitt kulturprogram, Bokprogrammet. Hun fortalte om livet sitt og om bøkene sine - kjenner at jeg må være klar på å kjenne på mye sårt og tungt når jeg skal lese hennes bøker, og det er jeg egentlig ikke klar for.
Takk for din omtale : )
En fin omtale! Jeg så også et intervju med Joan Didion, og føler at jeg heller ikke er på et sted i livet hvor jeg kan lese om så mye sårt og vondt.
Jeg tror det er viktig at en selv er på et godt sted hvis en skal ta innover seg andres sorg.
Legg inn en kommentar