Et litterært slag i magen

Selvom man leser mye skjønnlitteratur tilhører det sjeldenhetene  at  man blir rystet i grunnvollene av leseopplevelsen. Freedom av Jonathan Franzen har gitt meg et slik litterært slag i magen.

Slik begynte det:

“-Denne må du bare lese!”

Venninna mi, Tatjana, som skrev hovedoppgave om romanen The Corrections for noen år siden,  kikket opp fra permene til Jonathan Franzens rykende ferske murstein Freedom, da jeg møtte henne på café i Trondheim i fjor høst. Jeg hadde nettopp kjøpt den inn til biblioteket, så jeg nikket og svarte at “ja, det skal jeg”. Vi lot det bli med det, og vendte samtalen inn mot egne liv og erfaringer. Da vår felles venninne, Ingvild,  insisterte på at denne romanen var så lesverdig at hun hver kveld gjorde tapre forsøk på å få barna tidlig i seng for å få lest mer, kjøpte jeg mitt eget eksemplar!

Freedom handler om ekteparet Patty og Walter Berglund og deres nærmeste venner og familie. Vi forstår allerede i det første avsnittet, at det har skjedd et fall for familien Berglund :

The news about Walter Berglund wasn’t picked up locally – he and Patty had moved away to Washington two years earlier and meant nothing to St.Paul now – but the urban gentry of Ramsey Hill were not so loyal to their city as not to read the New York Times. (s.3)

Innledningskapitlet Good neighbors skisserer en perfekt middelklassefamilie i USA som lever ut den amerikanske drømmen; de har tatt utdannelse, skapt seg et hjem, fått to barn og er tilsynelatende lykkelige. De blir observert og beskrevet utenfra, gjennom naboenes blikk. Vi får et inntrykk av familien gjennom andres øyne. Blikket utenfra forsvinner så, for deretter å returnere i det siste kapitlet, hvor familien Berglund igjen blir objekter for naboers blikk og emne for deres samtaler. Slik dannes det en sirkelkomposisjon i romanen.

Hva har gått galt med Patty og Walter? Gradvis blir vi kjent med karakterene i boka gjennom deres egne fortellinger. Perspektivet skifter gjennom hele romanen, men Patty og Walters historie er omdreiningspunktet.  Romanen fortsetter fra naboenes perspektiv rett inn i Pattys beskrivelse av sitt eget liv. Kapitlet er betegnende nok kalt Mistakes were made.  Hun beskriver en oppvekst litt på siden av sin egen familie. Patty var interessert i sport og så god i basketball at hun etterhvert fikk stipend til å studere på universitetet . Hun valgte å flytte langt fra foreldre og søsken, fra New York til Minnesota. Her tiltrekkes hun av musikeren Richard, men blir i stedet sammen med den stabile romkameraten hans, Walter. Richard skal vise seg å bety mye for både Patty og Walter, og trekantdramaet mellom disse karakterene er svært sentral i hele romanen.

Walter har fra barndommen av jobbet hardt, både med skolearbeidet og hjemme på motellet som foreldrene hans driver. Han er en dyktig akademiker og svært opptatt av naturen. Han og vil helst redde hele verden, men bestemmer seg for å konsentrere seg om å redde en spesiell fugleart, the cerulean warbler. Idealismen han innehar i sin ungdom blir svakere etterhvert som han støter på korrupsjon og politisk maktspill. Dermed ender Walter opp med å gå på akkord med sine egne prinsipper og ødelegge én del av naturen for å bevare en annen.

Fordi vi får vite mye om oppveksten til hovedpersonene synes jeg vi kan kalle Freedom for en generasjonroman. Pattys foreldre var ambisiøse, moren hennes hadde en politisk karriere å ta seg av ved siden av å være firebarnsmor. Mangelen på oppfølging og oppmerksomhet er påfallende, fordi foreldrene overser kun Patty, ikke søsknene hennes. De stiller ikke opp for henne og anerkjenner heller ikke hennes suksess som idrettsutøver. Patty reagerer med å gjøre det diametralt motsatte av det hun opplevde som barn. Hun satser alt på familien og oppslukes helt av rollen som mor. Dessverre er ingen ufeilbarlige og Walter og Patty gjør feil i oppdragelsen av barna sine på tross av sine gode intensjoner. Dermed speiler de sine egne foreldres feil og mangler.

Krig og fred av Lev Tolstoj er en viktig referanse i Franzens roman, men fortelligen om den ulykkelige familen Berglund gir også assosiasjoner til åpningslinjen i Anna Karenina:

Alle lykkelige familier ligner hverandre, hver ulykkelig familie er ulykkelig på sin egen måte.

Franzen har skrevet en klassisk  roman som trolig vil bli stående som et av de viktigste verk fra vår tid. Freedom er en sterk samfunnsskildring og familien Berglund er et portrett av vår samtid. Romanen er slett ikke død! Freedom er et eksempel på at romansjangeren lever i beste velgående og at litteraturen kan si oss noe viktig om hvem vi er og verden vi lever i.

Nå er det min tur til å si: Denne må du lese!

Franzen, Jonathan: Freedom, Fourth Estate,  London, 2010