mandag 22. mars 2010

Litteraturstafetten

Forrige mandag startet jeg en ny serie her på Leselyst som jeg kaller Litteraturstafetten. Hver uke utfordres en ny person som jobber med litteratur, til å si noe om hvilke bøker han eller hun leser. Ingvild Hagen Kjørholt utfordret i forrige uke frilans språkkonsulent og oversetter Hedda Vormeland til å svare på Metaingrids spørsmål.

Hedda Vormeland

Hvilken bok leser du akkurat nå?

Jeg har akkurat begynt på Intervjuer av Frank Lande, ei bok jeg skaffet meg etter å ha lest et essay av ham. Jeg har ikke kommet så langt ennå, men jeg kommer til å lese den ferdig. Det høres sikkert ut som en selvfølge for mange, men bokhylla hos meg er halvfull av halvleste bøker. Å lese for min egen fornøyelses skyld står på (den imaginære) lista over ting jeg gjerne vil gjøre, men den lista inneholder også alt jeg skal/må/bør, og det er trangt i toppen ... I tillegg til Intervjuer leser jeg om Emil i Lønneberget, for sønnen min - ett kapittel hver kveld. Det er en gave å få oppleve lesegleden hos en som så vidt er begynt på lesereisen, og Emil-bøkene er slitesterk litteratur.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

Et spørsmål det er helt umulig å besvare. Diverse bøker har utvilsomt utløst utallige sommerfugleffekter i livet mitt, og det er mange bøker jeg har lest igjen og igjen i ulike perioder. Men hvis jeg skal nevne én, kan jeg trekke fram boka Nooit meer slapen (Aldri sove mer) av Willem Frederik Hermans. Jeg skulle ta nederlandsk mellomfag (som bare kunne tas i Oslo) og satt en hel vinter mer eller mindre alene (i Trondheim) og leste de rareste ting, fra middelnederlandsk grammatikk til navlebeskuende nittitallslitteratur. Den utrolig merkelige boka om en ung nederlandsk geologistudent på ekspedisjon til Finnmark en gang på sekstitallet målbar en optimistisk nihilisme som ga meg mye i den perioden. Siden alle lesere av bloggen kommer til å løpe til biblioteket og låne mesterverket (eller lese gratis på skjerm, se lenken over), skal jeg ikke røpe mer av handlingen.

Hvis vi skal bevege oss ut av skjønnlitteraturens sfære: Skriveregler av Finn-Erik Vinje er ei bok jeg konsulterer bortimot daglig, siden jeg bl.a. jobber som korrekturleser.

Hvilke bøker leser du i smug?

Morsomt spørsmål, for jeg har nok en svikt i skamsenteret (eller for få pretensiøse og uutholdelige venner) og ser ingen grunn til å skjule sånt som at det fremdeles hender jeg tar med meg Agatha Christie i badekaret. Men enkelte bøker jeg _ikke_ har lest, holder jeg munn om ...

Den beste klassikeren?

Kan det være noen annen enn Don Quijote? Nei, det tror jeg ikke det kan. I alle fall ikke for meg, som har elsket ridderen av den bedrøvelige skikkelse helt siden jeg, da jeg var omtrent ti år gammel, hørte et opplesningsprogram på radio og deretter gikk til snille, smarte Bodil på bygdebiblioteket med en lapp hvor jeg hadde skrevet "SERVANTES DÅNKISJÅTE RÅSINANTE" (for de uinnvidde: hhv. forfatter, hovedperson og hest). Moralen er vel at ens egen personlige lesehistorie er det som avgjør, også når det gjelder klassikerne.

Hvor langt har du kommet i Knausgårds Min Kamp?

Jeg hadde besøk av noen som hadde med seg bok 3, og da leste jeg de første par sidene av den. Teller det?

Hvis du skal anbefale én bok, hvilken vil du anbefale da?

Jeg har jo allerede anbefalt Aldri sove mer, men hvis jeg kan snike inn en anbefaling til, må det bli Ovenpå er det stille av Gerbrand Bakker. Jeg tror det kan være den beste boka jeg har lest. Derfor har jeg også oversatt den til norsk, men som oversetter har jeg ingen økonomiske eller andre fordeler av at den blir lest, så det må være lov for meg å si: Løp og kjøp!

Hedda Vormeland utfordrer Ola Skaugstad.

Oppdatert 14.april 2010: Ola Skaugstad kunne dessverre ikke delta. Hedda Vormeland utfordrer i stedet Janicken von der Fehr i Pax forlag.

5 kommentarer:

Olve Hagen Wold sa...

Optimistisk nihilisme?

sungame sa...

Hmm. Kanskje jeg må gi nederlandskspråklig litteratur en ny sjanse. Selv om jeg er (eller i hvert fall var) nokså god i nederlandsk, har jeg hittil ikke klart å lese nederlandskspråklige romaner. Det er noe med setningsstrukturen som gjør at jeg opplever det som veldig tungt å lese disse bøkene, selv i oversatt utgave. Jeg har forøvrig hatt den samme opplevelsen med Günther Grass, som jeg dessverre bare kan lese på norsk.

Anonym sa...

Optimistisk nihilisme = Ingen ting betyr noe, så det at ingen ting betyr noe, betyr heller ikke noe.

Gjennom ordene sa...

Fint innlegg.

Ingrid sa...

Sungame: Selv har jeg lest svært få nederlandske forfattere selvom jeg har et hjerte for landet. Den eneste jeg kommer på er Cees Nootebom. Jeg leste Rituals (eng.overs.) for en stund siden. Anbefales!
Gjennom ordene: Takk!