Verden på norsk - “Hjemlengsel”

  I går var jeg på seminar i regi av Norsk Oversetterforening i samarbeid med Deichmanske bibliotek, om oversatt litteratur, på Litteraturhuset i Oslo.  Etter en bokhøst som for min del har vært preget av nye norske romaner, var det inspirerende å lære mer om oversatt litteratur. La meg først få si at dette seminaret gjorde meg svært engasjert, jeg vil nemlig komme tilbake til det mot slutten av dette innlegget. Folk fra forskjellige deler av bokbransjen, som oversettere, bibliotekarer, forlagsfolk og forfattere var tilstede og gjorde det til et veldig spennende seminar.

Nestleder i Norsk Oversetterforening, Thomas Lundbo, hadde et fint innlegg om den oversatte boka som en bok  i eksil. Han gikk dermed rett inn i temaet for seminaret som var hjemlengsel. Han påpekte at oversatt litteratur er svært viktig når vi nå lever i globaliseringens tidsalder. Mennesker flytter på seg og kollektive erfaringer og referanser blir flyttet til nye steder i verden.

Professor Jakob Lothe fra UiO snakket om lengsel i den postkoloniale litteraturen. Hjemlengsel innebærer at hjemme er der du ikke er. Du ønsker deg tilbake til et annet sted, og en annen tid. Hjemlengsel innebærer altså både en spatial og en temporal dimensjon. Identitet og perspektiv er viktig i postkolonial litteratur. Lothe snakket om flere bøker som jeg allerede har lest, som Doris Lessings Det synger i gresset, og J. M. Coetzees Før barbarene kommer, og det gjorde foredraget hans ekstra spennende for meg.

Forfatteren Saša Stanišić snakket med sin norske oversetter Astrid Nordang om boka Hvordan soldaten reparerer grammofonen. Denne boka fikk jeg god lyst til å lese, og jeg kommer til å kjøpe den inn til biblioteket så fort som mulig.

Mellom disse lengre innleggene var det flere flinke folk som kom med korte og fristende bokanbefalinger av oversatt skjønnlitteratur.

Til slutt var det duket for en én og en halv times paneldebatt om Innkjøpsordningen for oversatt skjønnlitteratur. Dette var i utgangspunktet ikke så aktuelt for meg, siden mitt skolebibliotek ikke er berørt av denne ordningen, men det skulle likevel være det som kom til å engasjere meg mest. To av deltakerne i debatten, Åse Kristine Tveit (bibliotekar og høgskolelektor ved HiO) og Terje Thorsen (forfatter og bokhandler, Tronsmo Bokhandel) talte nemlig rett til mitt hjerte. De påpekte at det er viktig at bibliotekene trekker fram god litteratur som folk ikke nødvendigvis vet så mye om. Essensen av det de sa var at bibliotekarer har ansvar for å fortelle om litteratur som folk ikke nødvendigvis kjenner til, og ikke legge seg flate for kundenes bestselger-sug. Dette er søt musikk i mine ører, fordi jeg har et sterkt ønske om å gi mine elever god litteratur. Jeg er ikke fornøyd med at de velger en bok bare for å få lest noe. Jeg ønsker at de skal bli eksponert for det som er bra, innenfor forskjellige sjangre.  Innleggene i debatten gjorde at jeg ble veldig inspirert til å fortsette å vise elevene de flotte tegneseriene, de smale diktsamlingene, de rare novellene og de gode romanene. Fordi livet er for kort til å lese dårlig litteratur!

I dag har jeg blant annet vist én elev veien til den fine tegneseriesamlingen vår, én har plukket med seg Veien av Cormac McCarthy for muligens å skrive særemne om oversatt litteratur og én har jublet over at jeg hadde en liten bok med illustrasjoner av Kim Hjorthøy. Vi som skolebibliotekarer i den videregående skole har en unik mulighet til å eksponere ungdommene for all den gode litteraturen. Jeg tror det er nøkkelen til å gi elevene våre leselyst. Nå gleder jeg meg virkelig til å ta fatt på bokpratrunden i norskklassene, og det er veldig hyggelig at norsklærerne gjerne vil at jeg skal komme!

Takk til arrangørene for en fin dag i Oslo, det var svært inspirerende!

Foto: Metaingrid