Jeg har lest nobelprisvinner Doris Lessings debutroman Det synger i gresset (1950). Eller rettere sagt, den er blitt lest opp for meg av skuespiller og forfatter Anna Bache-Wiig. Hennes behagelige oppleserstemme har ført meg inn i Lessings verden. Det er ingen selvfølge at alle opplesere er like gode. En dårlig opplesning kan være grunn god nok til at jeg ikke fortsetter å lytte. Ofte er det forfatteren selv som leser, det liker jeg veldig godt, men det er naturligvis ikke gjennomførbart med oversatt litteratur. Lydbøker er et godt alternativ når du er på reise og ikke vil ha for mye bagasje, eller dersom du bruker tid på å pendle til og fra jobb eller skole. De fleste liker vel å bli lest for, gjør vi ikke?
I dette råtne hullet mellom bergene
i månens bleke lys, synger det i gresset
på de forfalne gravene , omkring kapellet.
Mary vokste opp i en fattig hvit familie, med en alkoholisert far og en mor som hatet sin mann. Det er en lettelse for henne når foreldrene dør, og som ung kvinne lever Mary et selvstendig liv i byen. Hun har egen jobb, mange venner og hun blir stadig med unge menn ut på kino. Helt til hun en dag overhører at vennene hennes sladrer om henne. De kritiserer livsstilen hennes og de lurer på hvorfor hun ikke gifter seg. Kritikken setter Mary ut av spill. Når hun møter farmeren Richard Turner, gifter hun seg med ham og resignerer inn i en tilværelse som hun selv aldri har ønsket. En tilværelse som minner sterkt om hennes foreldres ekteskap. Mangelen på kommunikasjon og forståelse mellom de to ektefellene er smertelig lesning. Han forstummer, mens hun lar raseriet over sin livssituasjon gå ut over de svarte arbeiderene på farmen. Og det er mellom de svarte tjenerne og de hvite herskerne at det virkelige dramaet utspiller seg. Lessing skildrer et afrika der spenningen mellom svarte og hvite er uhyggelig. Og handlingen tilspisses idet Mary tiltrekkes av en boy som hun på et tidspunkt har svingt pisken mot. Seksualitet var i seg selv forbundet med skam og det var uhørt å bli tiltrukket av en med feil hudfarge. For Mary er seksualitet fraværende eller i alle fall undertrykt, derfor utløser dragningen hun føler til boyen, en aggresjon hos henne. Og det eneste som til slutt kan føre til katarsis er døden, akkompagnert av et regnvær som bare kan måle seg med syndfloden.
På samme måte som bloggerne Lille søster og Knirk er jeg blitt bergtatt av Lessing. Hennes skildring av forholdet mellom ektefeller, svart og hvit, og de hvite farmerne imellom er gripende. Det forringet heller ikke leseopplevelsen at jeg hadde det afrikanske landskapet rundt meg mens Anna Bache-Wiigs stemme hvisket meg i øret. Lessing på lydbok er god lesning!
Lessing, Doris: Det synger i gresset, lest av Anna Bache-Wiig, Lydbokforlaget, Melhus, 2008
Utdraget fra T.S. Eliots dikt er hentet fra Lessing, Doris: Det synger i gresset, Den norske bokklubben, Oslo, 1981 (s.6)
Utdraget fra T.S. Eliots dikt er hentet fra Lessing, Doris: Det synger i gresset, Den norske bokklubben, Oslo, 1981 (s.6)
6 kommentarer:
Skjønner godt at du ble bergtatt. Det ble jeg også da jeg leste denne i sommer. Beskrivelsene av relasjonene er hennes styrke og det er så mange lag av historier inne i den store historien.
En vakker dag skal jeg låne med meg denne boken fra min mors bokhylle.
Å, så fint at du også likte boka!
Til noe ganske annet: Så pen og bred blogg du har fått :)
Takk skal du ha, Ingunn! Og takk for hjelpen! Jeg sliter litt med å få satt inn et bilde i tittelen, men jeg håper du kan hjelpe meg med det snart. (Bildet blir enten for stort eller for lite...)Jeg vil at det skal dekke hele Tittelboksen
Det var morsomt at du hørte den på lydbok! Jeg har ingen erfaring med lydbøker, tror ikke jeg har hørt en eneste bok. Har lyst til å prøve.
Legg inn en kommentar