torsdag 9. juli 2009

Adressant unbekannt

I dag har jeg tatt meg tid til noe jeg aldri pleier å gjøre ellers – å lese skjønnlitteratur på jobb. Som en ekstra bonus til meg selv for at jeg endelig er ferdig med å sende ut erstatningskrav til elever som ikke har levert inn lærebøkene sine, tenkte jeg at det var fint å bruke tiden min på det jeg liker aller best – lesing.

Lenge har den korte brevromanen Adresse ukjent ventet på meg. Helt fra jeg fikk den i gave fra en fantastisk bokhandel i Oslo, har jeg tenkt at dette er en bok jeg ikke må gå glipp av. Den lå i en av de mange eskene med nyinnkjøpte bøker, da jeg skulle starte opp biblioteket for 3 år siden. Vedlagt lå et lite brev om at denne boka ville de gjerne gi til meg, fordi de anså den som så viktig at de tillot seg å donere et eksemplar til biblioteket vårt.  Og i dag tok jeg den altså fram fra bokhylla. Jeg har holdt i den mange ganger, anbefalt den til andre og nå tenkte jeg: I dag skal jeg lese den. Den står plassert på T for Taylor, Kressmann Taylor, et pseudonym for Katerine Kressmann Taylor. Historien ble publisert første gang i 1938, i USA.

Året er 1932 og de to kameratene Martin Schulse og Max Eisenstein brevveksler over Atlanteren. De har drevet et galleri sammen i San Francisco hvor Eisenstein fortsatt bor. Schulse har nylig flyttet, med familien sin,  tilbake til deres hjemland Tyskland. Brevvekslingen stater 12.november 1932. Det kommer tidlig fram at de to kollegaene er nære venner. Martin har sågar hatt et kjærlighetsforhold til Max’ søster Griselle og Max har vært fast husgjest hos familien Schulse. Språket i de første brevene er hengivent og kjærlig, som mellom to brødre eller to nære venner som har delt alt. Men det politiske og ideologiske klimaet i das Vaterland er med på gradvis å forsure klimaet mellom de to kameratene. Schulse trekkes til de nasjonalsosialistiske strømningene, og det blir vanskeligere for ham å vedkjenne seg vennskapet til jøden Eisenstein.

Adresse ukjent er en roman man leser på en liten time. Det gjør leseopplevelsen desto mer intens. Den grafiske utformingen gir deg følelsen av å holde brevene i hånden. Sidene i boka er framstilt som maskinskrevne brev, med brevhode, dato og adresse. Det er tekst bare på annenhver side. Språket og formen er knyttet tett sammen. Mens Max tillater seg å være personlig lenge, påvirkes Martins språk av omstendighetene i større grad. Et av brevene hans begynner med Heil Hitler! Når Max trygler sin gamle venn om hjelp til å redde søsteren Griselle fra nazistenes jødeforfølgelse, er det konflikten virkelig drar seg til.

Tittelen Adresse ukjent henspiller på brev som ble sendt i retur når mottakeren hadde “forsvunnet”.

Taylor, Kressmann: Adresse ukjent,oversatt av Knut Ofstad,  Aschehoug, Oslo, 2001

Bildet er tatt av Metaingrid.

1 kommentar:

Lektor Nordskog sa...

Skal sjekke ut dette. Har du forresten sett dette:http://www.youtube.com/watch?v=_jZVE5uF24Q
Fine ting...