Hvordan er det å bære på en hemmelighet som man ikke tør å dele med noen fordi den er stygg og vond? Mirjam Kristensen utforsker et barns reaksjoner på overgrep i romanen De som er ute i regnværet fra 2001. Malene er seks år og vokser opp i en vanlig familie i Norge, på 1980-tallet. Hun har en yngre søster som heter Rebekka, og en mor og en far. En dag blir Malene befølt av en mann hun ikke kjenner, mens hun kikker på naboens akvariefisker. Opplevelsen danner et omdreiningspunkt i romanen. Malene reagerer ved å bli utagerende og aggressiv etter hendelsen. Hun er slem mot lillesøsteren, og hun banker opp ei jente i nabolaget. Men familien forstår ikke at hun har det vondt. Ensomhet er et viktig motiv i teksten. Malene er grunnleggende ensom både på det ytre og det indre plan. Hun har vanskelig for å bli venner med andre barn og hun er alene med tankene sine. Hennes virkelighetsoppfatning befinner seg mellom fantasien og virkeligheten, slik den gjør for mange barn. Romanen er skrevet i tredjeperson, og Kristensen er en stilistisk bevisst forfatter som elegant fletter språk og tematikk i hverandre. Når Malene har det som verst er språket intenst, med sterk bruk av repetisjon og sparsom bruk av punktum. Mirjam Kristensen er en forfatter dere bør legge dere på minnet, jeg kommer tilbake til hennes forfatterskap senere.
Kristensen, Mirjam: De som er ute i regnværet: Roman, Tiden Norsk Forlag, Oslo, 2001
(foto: Tiden Norsk Forlag)
Innlegg
2 kommentarer:
Heisann! Jeg har begynt å lese bloggen din nå, og det skal jeg fortsette med =). Alltid koselig og nyttig med boktips!
Den boken du skriver om i dette innlegget skal jeg virkelig skrive opp på lista over bøker jeg må lese! Har tidligere lest En ettermiddag om høsten av Mirjam Kristensen, utrolig spennende og godt skrevet, men jeg synes slutten var litt for åpen.. Hva synes du?
Hei Ingvild!
Jeg liker alle de tre romanene hennes godt, men nå er det veldig lenge siden jeg leste "En ettermiddag om høsten". Den skiller seg jo fra de to første romanene hennes siden den handler om voksne mennesker og ikke har barn som hovedperson. Jeg liker gjerne at man sitter igjen med en undring når man har lest en bok. Og det jeg husker best fra denne romanen er følelsen av å bli forlatt og usikkerheten hovedpersonen føler når hun plutselig er helt alene.
Legg inn en kommentar