onsdag 30. april 2014

Jordmora av Katja Kettu

Den siste tiden har jeg lest en bok som ikke ligner noen annen jeg har lest tidligere. Jovisst, det er en roman som handler om kjærlighet og andre verdenskrig, men Jordmora av Katja Kettu byr på en annerledes leseopplevelse.

Untitled
Hovedpersonen, "Villøye", gir liv og tar liv midt i krigsherjingene i Lappland i 1944. Hun har alltid vært utstøtt av samfunnet. Faren var kommunist, og "Villøye" har vokst opp hos en annen familie hvor hun har blitt opplært til å bli jordmor. Og det er denne funksjonen som gjør at hun ikke kan unnværes, selv om man helst ville vært henne foruten. En dag kommer den tyske offiseren Johannes til byen. Han fotograferer kvinnene og "Villøye" forelsker seg i ham. Hun bestemmer seg for å følge etter ham og søker tjeneste i Titovkaleiren der han er utstasjonert. Romanen er ikke kronologisk oppbygget, men kapitlene er datert, slik at man etterhvert forstår kronologien i fortellingen.

Språket gjør denne boka helt spesiell. Jeg har måttet lese en rekke passasjer høyt i begeistring over at det går an å komme på så mange flotte ord og vendinger:
Sammen med Russergutten drev jeg å skurte ivansvette av badstubriskene. Hendene skalv da jeg blandet villhonning, rogneblomst og vendelrot i trebøttene. Jeg fikk lagt einer på golvet og rundt døra. (s.66)
Språket reflekterer en nærhet til naturen på nordkalotten. Det er vakkert, men også kaldt, rått og brutalt. Råskapen knyttes gjerne til det kroppslige, som for eksempel de utallige ordene knyttet  til kjønn i boka:
Jeg er ikke løs i buksestrikken, jeg er verken hårfrytle, myrsnelle eller flaggermus, ingen vinglefitte eller verpesjuk hufsetufse, ingen kukbørste, tømmeplass for ynglepinner, ikke grotteguro eller skrevgeit. (s.246)

Noen ganger er riktignok det som ikke blir forklart, vel så sterkt. For eksempel blir sølete støvler en metonymi for voldtekt:
Jeg venter på at sølete støvler skal stanse opp ved senga mi.(s.246)
Johannes er traumatisert etter krigshandlinger i Ukraina, mens "Villøye" krenkes og krenker andre for å overleve krigen og leve med sin elskede. På tross av krigens grusomheter er det kjærlighetshistorien mellom Johannes og "Villøye" som bærer handlingen framover. Det er en betingelsesløs kjærlighet mellom to mennesker som befinner seg i en verden i oppløsning hvor begge balanserer på en line mellom liv og død.

Kettu, Katja (2013): Jordmora, Pax, Oslo
Foto: Ingrid S. Hagen

2 kommentarer:

Anette Prøis Fearnley sa...

Takk for flott introduksjon til boka, har vært nysgjerrig på den - nå ble jeg overbevist om at den må leses!

Ingrid Svennevig Hagen sa...

Bra, Anette! Les den! Den gjorde virkelig inntrykk på meg!