fredag 25. februar 2011

Per, Paul og Tomas Espedal

Om vinteren leser jeg bøker etter innfallsmetoden: Jeg skanner gjerne min egen bokhylle, som er full av bøker jeg har kjøpt og deretter ikke hatt tid til å lese.  Jeg velger derfor  gjerne bøker som jeg burde ha lest for lenge siden. Lesepresset er større om høsten.  Da må jeg lese meg opp på norske debutanter og andre rykende ferske høstbøker. Når jeg holder bokpresentasjoner for elevene våre om høsten, er det morsomst for meg om jeg har lest noe av det nyeste nye. Men vinteren er altså den tiden på året hvor jeg leser det som faller meg inn og i de to første månedene av 2011 har det blitt Per, Paul og Tomas Espedal.

Per

Per Pettersons første bok  har en av de fineste titlene jeg vet om: Aske i munnen, sand i skoa. Novellesamlingen fra 1987 er en solid debut i et forfatterskap som har vært meget suksessrikt. Jeg har lest et par bøker av Petterson tidligere, og likt det jeg har lest, tiden var derfor kommet til å gå løs på forfatterskapet hans fra begynnelsen. Dette er den første boka om arbeiderklassegutten Arvid som vokser opp på Veitvedt i Oslo, med foreldrene sine og søsteren Gry.

Fattern hadde et ansikt som Arvid elska å se på og som samtidig gjorde ham nervøs, for det var jo ikke bare et ansikt, men også en stein i skauen med furer og groper, i hvert fall om han myste når han så på det. (s.11)

Forholdet mellom far og sønn er det jeg liker best ved hele Petterson-universet. Sønnen Arvid betrakter faren fra utsiden, ser opp til ham og frykter ham på samme tid.

I novellesamlingen skal Arvid være bare seks år, men i den neste romanen Ekkoland har han blitt tolv og er med familien på ferie til Danmark, hvor de besøker besteforeldrene. Begge bøkene er fine skildringer av barndom, med et barns blikk på verden. Gamle familiekonflikter ulmer under overflaten og de voksnes ofte klønete håndtering av mellommenneskelig forhold blir gjennomskuet av Arvid som er i brytningsfasen mellom barndom og ungdom.

 

Paul

Min lesing førte meg i vinter fra Veitvedt i Oslo til Brooklyn i New York. Geografisk sett er det langt unna, men også Auster skriver flott om forhold mellom mennesker. Nathan Glass returnerer til sitt gamle nabolag i Brooklyn etter at kona har forlatt ham. 60-åringen, som nylig har hatt lungekreft,  ønsker å finne et stille sted å dø. I stedet møter han nevøen sin Tom, og de to mennene utvikler et varmt vennskap. Boka er full av tilfeldigheter som fører handlingen framover og menneskene tettere sammen.

Jeg kjøpte The Brooklyn Follies som lydbok i mp3-format på audible.com. Det er første gang har jeg forsøkt å kjøpe en lydbok på nettet og det var uhyre enkelt. Dermed kunne jeg høre Paul Auster selv lese opp boken sin for meg. Auster er en forfatter som jeg stadig vender tilbake til, og det er noe eget med å høre forfatteren lese sine egne bøker. Det jeg liker best med Auster er at bøkene hans er spekket med referanser til litteratur- og filmhistorie og at de ofte handler om hverdagsliv i storbyen New York. Etter at jeg hadde hørt på denne boka ble jeg så ivrig at jeg lånte den norske oversettelsen Usynlig på Deichmanske bibliotek. Det var ikke helt det samme som å høre Auster selv lese, men akseptabelt likevel.

 

Tomas Espedal

Tomas Espedal ble jeg svært begeistret for da jeg leste Imot kunsten da den kom ut i 2009. I romanen Gå. Eller kunsten å leve et vilt og poetisk liv går Espedal alene eller sammen med en kamerat, på kryss og tvers av Norge og Europa. Han drikker, røyker og forteller historier om andre forfattere og filosofer som har vandret omkring på denne jorda. Boka kan gjerne leses som en moderne vandrerroman. Jeg liker særlig betraktningene hans om forholdet mellom kartet og terrenget:

Men de beste kartene kan ikke kjøpes, de tegnes opp av folk man møter på veien. Og folk man møter langs veien er både imøtekommende og nøyaktige. Det gjelder i alle land. De beste kartene formidles muntlig og med håndbevegelser, noen ganger med penn og et stykke papir. (s.156)

Litteraturen kan, etter min mening, sammenlignes med disse kartene: den kan avsløre snarveier, krumspring og hemmelige stier. Eventyrene til Per, Paul og Tomas Espedal har vært mine kart i vinter.

Foto: Metaingrid

Per Petterson (2004): Aske i munnen, sand i skoa, Oktober, Oslo [1987]

Per Petterson (2004): Ekkoland, Oktober, Oslo, [1989]

Paul Auster: The Brooklyn follies, Harper Audio

Paul Auster: Usynlig, Lydbokforlaget

Tomas Espedal (2009): Gå. Eller kunsten å leve et vilt og poetisk liv, Gyldendal, Oslo[2006]

2 kommentarer:

ingridmogstad sa...

Jeg får lyst til å lese norsk litteratur igjen jeg og! Får vente til jeg kommer hjem igjen til Norge. Forresten, det er et sted i Phnom Penh der expats henger mye og det heter Meta House! http://www.meta-house.com/ Det syntes jeg du måtte se:P

Ingrid Svennevig Hagen sa...

Hyggelig at du tenker på meg! Meta House var artig, jeg ville sikkert hengt der!