fredag 10. desember 2010

Elskeren

“Ikke gi denne boka til sarte sjeler” lød budskapet fra foreleseren min på universitetet da vi snakket om romanen Elskeren av Marguerite Duras. Jeg forstod ikke hva hun mente, for jeg syntes historien om umulig kjærlighet mellom en femten år gammel hvit jente og en ung voksen kineser var vakker og spennende. Jeg hadde visst gått glipp av det vesentligste: smerten og  den tabubelagte seksualiteten. Dere er herved advart!

Duras (1914-1996) var en av Frankrikes best kjente forfattere, og for  Elskeren fikk hun den prestisjetunge Goncourtprisen i 1984.

Elskeren er en selvbiografisk fortelling. Fortelleren i boka er en navnløs, aldrende  forfatter som ser tilbake på sin oppvekst i den franske kolonien Indokina.

Femten og et halvt. Det er overfarten på elven. Når jeg drar tilbake til Saigon er jeg på reise, særlig når jeg tar rutebilen. Og denne morgenen hadde jeg tatt rutebilen i Sadec der mor er bestyrerinne på pikeskolen.  (Duras, s.11)

Hun minnes da hun som femtenåring traff en ung kinesisk forretningsmann på en fergetur over Mekongfloden og innledet et forhold til ham.

Det sitter en meget elegant herre og ser på meg inne i limousinen. Han er ikke hvit. Han er europeisk kledt i en lys tussahsilkedress, en slik som bankmenn i Saigon bruker. Han ser på meg. Jeg er allerede vant til å bli sett på. Hvite kvinner i koloniene blir sett på, også hvite småjenter på tolv år. (Duras, s.19)

Relasjonen mellom de to er gjenstand for hån og utestengelse fra det gode selskap i kolonien. Forholdet til kineseren er hovedtema i boka, men dette er ikke “bare” en Lolita-historie. Gjennom den umulige, intense kjærigheten mellom ung pike og voksen mann, belyses også relasjonene til mor og to brødre, og til det spesielle samfunnet i kolonien.  Ifølge litteraturprofessor Hans Erik Aarset er Elskeren Duras’ mest overskridende og utleverende fortelling hva gjelder erotikk (Aarset, s. 321). Vi konfronteres med flere tabubelagte motiv: raseblanding,  pedofili og incest. Den unge jentas forhold til den kinesiske mannen fører til et sosialt fall for hele familien. Elskeren er en dristig utlevering av Duras privatliv, selvom de aller mest overskridende avsløringene er dunkelt skjult i den fragmenterte teksten. Det gjelder særlig det incestuøse forholdet til lillebroren Paul og forholdet til den voldelige, eldre broren Pierre. Språket og den litterære formen Duras velger for å nærme seg slike vanskelige tema gjør dette til et viktig feministisk verk. Duras skriver det den franske litteraturteoretikeren Hélène Cixous kaller écriture féminine, eller kvinnelig skrift. “Kvinnen må skrive seg selv”, hevder Cixous. Hun skriver videre:

Kvinnen må skrive kvinne og få kvinner til å komme til skriften som de har vært fjernet fra like voldsomt som fra kroppene sine, av samme grunn, gjennom samme lov, med samme dødelige mål. Kvinnen må komme til teksten – som til verden og til historien – på egne ben. (Cixous, s. 280)

Jeg mener at Marguerite Duras’ fortelling er et godt eksempel på en kvinne som har kommet til skriften. Gjennom skriften, rytmen i språket, poesien i teksten, de mange tankesprangene og hoppene fram og tilbake i tid, utforsker  hun sin egen kvinnekropp.

Kilder:

Hélène Cixous: “Medusas latter" i A. Kittang (et.al): Moderne litteraturteori. En antologi, Universitetsforlaget, Oslo, 1993

Duras, Marguerite: Elskeren, Gyldendal, Oslo, 2000

Aarset, Hans Erik: Smerten, harmen – og kunstens smil, Marguerite Duras, Tapir Akademisk Forlag, Trondheim, 2001

7 kommentarer:

bokdama sa...

Dette er en av mine favorittbøker. Fantastisk lyrisk og med nerve i omtrent hver setning. En bok jeg varmt anbefaler.

Ingrid Svennevig Hagen sa...

Helt enig! Jeg kommer stadig vekk tilbake til den.

John David Didriksen sa...

Jeg har bare sett filmen, men den er heit nok... (-:

Ellers begynte jeg faktisk å tenke på den norske filmen X (http://www.filmarkivet.no/v1/film/details.aspx?filmid=46116) når jeg leste dette. Den er en av de beste norkse filmene noen gang, derfor vil jeg gjerne anbefale den til flest mulig. Samtidig handler den om et litt tvilsomt forhold, derfor vil jeg ikke anbefale den likevel. Dilemma...

The Wizard sa...

Bra, Ingrid. Du skriver godt, og er uten tvil den beste biblotekaren i landet.

Silje sa...

Jeg er så glad i denne boka. Jeg er en av dem som stort sett leser bøker en gang, og ferdig med det. Men Elskeren leser jeg jevnlig.

Jeg har sett filmen også. Med det resultat at jeg hører Jeanne Moreaus stemme når jeg leser Duras. Det er en perfekt kombinasjon. Som gjør leseropplevelsen enda mektigere.

Lektor Nordskog sa...

@John David Didriksen:Artig at piken som spilte den ene hovedpersonen i X, Bettina Baonoun, (http://www.dagbladet.no/kultur/2007/07/11/505935.html)
endte opp som skatteadvokat. Ville trodd dama ville gått videre som skuespiller.
http://www.hegnar.no/bors/article350819.ece

Ingrid Svennevig Hagen sa...

Takk for kommentarer, alle sammen! X har jeg ikke sett, så den vil jeg ikke uttale meg om, det er bra Lektor Nordskog ta ansvar.