I går leste jeg en artikkel i Klassekampen på nett om Ungdommens kritikerpris. Forfatterne Steffen Sørum og Arne Svingen kritiserer prisen for å være en kåring av årets beste voksenbok, med ungdommer i juryen. For som de sier: - Hvorfor skal ungdommer ta stilling til voksenbøker voksne velger ut?
Da jeg leste dette følte jeg meg umiddelbart truffet. For dette er jo det jeg gjør hver eneste dag på jobben? Jeg finner fram bøker (oftest voksenlitteratur) til elever i alderen 16-19 år. I går formiddag holdt jeg bokprat for en 3.klasse. Boklista mi består stort sett av såkalte voksenbøker, men jeg presenterer dem for elevene fordi jeg synes de er gode, forskjellige og interessante på hver sin måte.
Etter at den verste mageknipen hadde lagt seg, tenkte jeg: -Stopp en halv! Her er det to ungdomsbok-forfattere som uttaler seg. Er ikke de mest interesserte i at ungdom skal velge bøkene som de selv skriver? Og det var da jeg fikk summet meg litt og tenkt gjennom hva jeg egentlig driver med til daglig: jeg forsøker å finne fram til bøker som passer til den enkelte elev. Aldersgruppen 16-19 år er vanskelig i så måte, noen er modne lesere , noen sluker bøker, noen vil helst slippe å lese, andre igjen vil utfordres. Det viktigste er at ungdommene blir eksponert for god litteratur, om det er skrevet for voksne eller for en yngre leserskare er mindre relevant. ( Dette har jeg skrevet om tidligere i høst, her.) Jeg tror Ungdommens kritikerpris bidrar til å ta unge lesere på alvor. De som er med i juryen blir utfordret til å strekke seg litt lenger i møte med vanskeligere tilgjengelig litteratur. Deretter er det jo opp til jurymedlemmene om de vil forkaste den eller ikke. Dersom man skal kritisere utvalget er jeg enig med Sørum og Svingen i at det burde være noen ungdomsbøker med.
Selv har jeg ikke lest noen av bøkene som er nominerte til årets pris. De fleste av titlene har jeg imidlertid kjøpt inn til biblioteket, så her er det fritt fram for elever og lærere til å ta utfordringen og kaste seg ut i nye leseopplevelser .
8 kommentarer:
Hei! Jeg blogget om dette igår. http://bfkleser.blogspot.com/ Jeg hadde lest en av bøkene: Der lyset slipper inn. Jeg skrev en liten kritisk epistel først, men så slettet jeg den. For det er jo fantastisk at ungdommene leser disse bøkene. Det er ålreit å bryne seg på noe vanskelig også! Men Norsk kritikerlag kunne kanskje sagt noe om hvordan de velger.
Hei Siv Marit! Jeg leste innlegget ditt i går og forstod det sånn at vi er enige. Men det er fint at det skaper blæst om ungdom og lesing! Hurra for det!
Jeg synes prisen er flott! Ungdommene får lese bøker de antageligvis aldri hadde kommet til å lese ellers. Og kanskje har de et annet perspektiv. Synes denne prisen er et friskt pust i prisdryssjungelen.
Helt enig!
Hm, jeg har litt blandede meninger her. Jeg synes det er bra at ungdom får lese bøker som de ellers gjerne ikke hadde hørt om en gang. Jeg synes godt at de kunne hatt et mer variert utvalg og for eksempel hatt med en ungdomsbok eller to, og at ungdom kunne være med å bestemme selv. Det er veldig mange gode ungdomsbøker som gis ut som får altfor lite oppmerksomhet.
Ungdomsbøker har ofte svært banale temaer; arketypen for en ungdomsroman er Harald Rosenløw Eegs "Yatzy" - en ungdom føler seg utilpass i miljøet sitt, har lyst på ei dame, irriterer seg over omgivelsene sine og gjør irrasjonelle ting... Jeg har lest minst tre andre i samme sjanger, men Yatzy er den verste.Ungdom leser voksenlitteratur fordi den er mer variert.
I mange år ble det sagt at ungdom leste mindre enn før fordi utlånsstatistikken for ungdomsbøker på biblioteker var så lav; så viste det seg at ungdom ikke leste ungdomsbøker :-P
Liten kommentar til Eirik:
Blir nesten som Lørdagsbarnetimen; utrolig mange hører på programmet men svært få av dem er barn...
Husker at ungdomsbøker var det noe av det verste jeg visste da jeg var tenåring. De handlet stort sett som hvor kjipt det var å ha skilte foreldre. Da var det godt at det fantes Jules Verne og Robert Louis Stevenson i hylla...
Jeg glemte å nevne skilte foreldre, ja - som er obligatorisk at minst én karakter i boken skal ha (dette trenger ikke å være hovedpersonen). Jeg vet ikke om ungdomsromaner har så mange publikummere annet enn de som står på siden og sier "bra skrevet; dette vil nok ungdommen lese!" (les: Brageprisjuryen for ungdomsbøker).
Legg inn en kommentar