Festivallivet fra innsiden

Hvor mange historier utspiller seg på Roskilde hvert år? Hvor mange kliner, hvor mange blir fulle og sier eller gjør noe morsomt, hvor mange gråter på konsert eller holder rundt noen de ikke kjenner, men som er like gira som dem selv, hvor mange våkner ved siden av hverandre i teltet eller våkner alene, hvor mange savner noen, hvor mange elsker noen, hvor mange er misfornøyde og lengter hjem, hvor mange reiser faktisk hjem før det har rukket å begynne? (s.7)

Slik innleder 23 år gamle Linn Strømsborg sin debutroman Roskilde. Dette er en hyllest til festivallivet generelt og Roskildefestivalen spesielt. Stripene på bokomslaget (som er laget av det fremadstormende designbyrået Yokoland)symboliserer fem festivalbånd. Kanskje ett for hvert år forfatteren har deltatt på festivalen selv, for Strømsborg kjenner Roskildefestivalen som sin egen bukselomme. Vi får et innblikk i festivallivets gleder; sol, øl, flørt, vennskap og ikke minst god musikk. Romanen er delt inn i kapitler etter festivalens dager. Grafisk er det et svart blad, som symboliserer natt, mellom hvert kapittel. Det er altså en fin helhet i romanen mellom innhold og grafisk utforming. Dette er boka for de musikkfrelste, de som gleder seg til å bli en del av Roskilde-”familien”, de som har vært på festivalen (for det er Roskilde som er festivalen med stor F) og gleder seg til neste gang. Så har boka også blitt betegnet som et festskrift til Roskilde. Det er jeg enig i, men jeg synes forfatteren mangler distanse til stoffet. Boka får preg av mimring. Dersom man som leser faktisk ikke har vært på Roskildefestivalen føler man seg litt utenfor det gode selskap. Boka burde kanskje heller fått meg til å ønske at jeg hadde vært der, eller kanskje til og med gitt meg lyst til å dra dit til sommeren. Det som er gøy i virkeligheten, blir ikke alltid god litteratur.

Linn Strømsborg: Roskilde, Flamme Forlag, Oslo, 2009