tirsdag 2. juni 2009

Ta ungdomsromanen på alvor!

Da jeg i forrige uke tok fatt på ungdomsromanen Gjørmedrømmer av Heidi Linde var det fordi jeg ønsket å oppdatere meg på nyere romaner som er skrevet for ungdom. Jeg har tidligere lest en annen roman av Linde, Under bordet, og synes å huske at det var en underholdende bok. Når jeg nå har lest romanen ferdig, sitter jeg igjen med en følelse av irritasjon. En irritasjon på vegne av de ungdommene som jeg skal oppmuntre til å lese flere bøker. En irritasjon fordi jeg ikke synes denne boka tar dem på alvor. Det er ikke Heidi Linde sin feil, jeg skal snart fortelle dere hvorfor.
Gjørmedrømmer handler om femten år gamle Veronica, som er på sommerferie med faren sin i Sverige. Han er musiker og har leid et sommerhus i den svenske skjærgården. Faren skal jobbe med musikken og Veronica skal prøve å feriere, mens moren hennes er på "jentetur" i Paris. Veronica kjeder seg, men romanen åpner med at hun møter Ebba:
-Är dom gröna eller grå?
Pusten er varm, hun legger hodet litt på skakke og lener seg framover, så nær at jeg kan kjenne luktene hennes. Saltvann og sjø og noe som minner om kokos, kanskje fra en solkrem.
-Et blått og et grønt, sier jeg.
Fingrene hennes strammer taket hardt rundt haka mi, hun lener seg enda nærmere og jeg vet ikke hvor jeg skal se. Øynene blir tørre av å være sånn, sperret opp og stirrende, jeg må konsentrere meg for ikke å blunke. ( s. 7)
Møtet med Ebba spennende og annerledes. Jeg fikk nærmest følelsen av at Veronica forelsker seg i henne, men dette blir skjøvet til side for en felles forelskelse i den kjekke gutten Mathias. Åpningen av romanen er fin, og den fikk meg til å ville lese mer, men det viser seg etterhvert at handlingen spriker i alle retninger. Skal det handle om lesbisk kjærlighet? Vennskap? Familieliv? Identitetssøken? Ungdomsopprør? Forelskelse? Romanen forsøker å favne om alt, men den faller dessverre igjennom.
Romanen er heller ikke tjent med at den er full av skrivefeil, så mange at det er skjemmende.
Jeg mistenker Gyldendal i dette tilfellet for ikke å ha tatt ungdomsromanen på alvor. Ved å servere en så uferdig bok til unge lesere, bidrar de ikke til å øke leselysten. Jeg ønsker at ungdomsromaner skal få unge lesere til å bli interesserte i litteratur, denne boka kommer jeg ikke til å anbefale til elevene mine. Og det er ikke Heidi Linde sin feil, snarere forlagets, som lot den passere før den strengt tatt burde.
Linde, Heidi: Gjørmedrømmer, Gyldendal, Oslo, 2008

2 kommentarer:

Ladybug sa...

Det er dumt å prøve å gape over for mye og det er veldig greit for leseren å kunne forstå hva boken handler om.

Jeg leste nylig en ungdomsbok som jeg falt pladask for, Dødslekene(The Hunger Games) av Suzanne Collins.

Ingrid sa...

Takk for tilbakemelding. Jeg skal sjekke ut Dødslekene. Alltid nyttig med boktips.