Heisdikt

I forrige uke diskuterte noen kollegaer i lunsjen hvilke nynorske forfattere de hadde et spesielt forhold til. Kristofer Uppdal ble nevnt, og Aasmund Olavsson Vinje. Jeg for min del ser opp til ei dame som var svært belest og som har en stor litterær produksjon bak seg både som dikter og som oversetter. Halldis Moren Vesaas er kvinnen bak dette ferdaminnet. Er det noen som tør å henge det opp i heisen? Hvis ikke gjør jeg det selv.

Ferdaminne fra sommaren 1985

Vi har fått rom i 2. etasje.

Da er det vel ingen vits

i å ta heisen?

Sei ikkje det.

Vi tar alltid heisen,

opp og ned.

Innestengde i den vesle boksen

blir vi med eitt

så inderleg to-eine

at vi alltid må kysse kvarandre

så snart heisen set seg i gang.

Korleis det er inni deg

den blunken det varer

veit eg ikkje.

Men inni meg boblar kvar gong ei lita spenning:

Rekk vi det?

Rekk vi det før heisen stansar

og vi må ut?

Og jammen rekk vi det

gong etter gong etter gong

Vi tar alltid heisen.

Vesaas, Halldis Moren: 100 Dikt - I utval ved Guri Vesaas, Aschehoug, Oslo, 2007, (s. 143)

Bildet er hentet her