Analoge dager

Fylkeskommunens omlegging av datasystem har fått store konsekvenser for hverdagslivet i biblioteket. Omlegginger går sjelden helt som planlagt, og det resulterte denne gangen i at jeg har vært uten tilgang til min egen pc på jobben siden fredag i forrige uke.  Det er ikke mye jeg kan gjøre uten den, men jeg jobber jo i et biblitoek og når man har tilgang på bøker kjeder man seg aldri! (Dette innlegget skriver jeg på min assistent Zorans maskin.)

I dag kom en ny pulje med Kulturfondsbøker, og opp av esken trakk jeg blant annet Morten Øens roman Ord for hav. Øen vant Leser søker boks konkurranse "Den lille romanen om de store spørsmålene" i 2010, og er utgitt med støtte fra organisasjonen. Jeg satte meg like godt ned og leste hele boka.
Ord for hav er en lettlest bok som minner meg om Bård Torgersens Maskinens uerstattelige deler. Ikke bare på grunn av de korthogde setningene, men også på grunn av handlingen:

Det står tre politimenn på trappa. Og en dame i sivil. Det kan skyldes mange ting. De snur seg når jeg kommer. Jeg får øye på Fredrik. Jeg har ikke sett gutten på år. Har ikke hatt noen grunn til det. Han er tynn. Blek. (s.55-56)

Hovedpersonen, Jimmy, er en mann som lever på kanten av samfunnet, som ikke betyr noe for noen. Han jobber som vekter ved siden av jobben på et lager. Han slåss og stjeler, og omgås junkier. Han har en sønn på 14 år som han ikke ønsker å ha noe med å gjøre, men som han plutselig må ta ansvar for. Og så dukker Janett opp og blander seg inn i livet hans. Ord for hav er slett ingen solskinnshistorie, men det skjer en vending i teksten til det bedre for Jimmy.

Konklusjonen må være at analoge dager i biblioteket er til fordel for leselysten!

Øen, Morten: Ord for hav, Forlaget Oktober, Oslo, 2011