Britisk bokhumor - Black Books

I det siste har jeg ledd meg skakk av den britiske humorserien Black Books. Bernhard Black driver en bruktbokhandel og er av typen som helst vil være i fred og ønsker kundene langt pokker i vold. Aller helst vil han drikke vin og lese bøkene sine selv. Fran driver nipsbutikken ved siden av og er på evig jakt etter en mann. Manny blir ansatt i butikken til Bernhard etter en fyllekule på puben og serien dreier seg om livene til disse tre karakterene. Et must for alle anglofile, bibliofile med sans for beksvart humor!

Lesestoff for folk flest

Dagen etter nasjonaldagen er er naturlig å rette søkelyset mot det som leses aller mest i Norges land, nemlig ukeblader. Forfatter og skribent Agnes Ravatn har gått grundig til verks i sin nyeste essaysamling Folkelesnad . Her har hun tatt på seg oppgaven med å analysere ulike populære ukeblader innen forskjellige sjangre. Essayene har vært publisert i ukeavisa Dag og Tid.

Ravatn bygger opp hvert kapittel i boka etter samme struktur: Først en morsom innledning, så en analyse av forsidene og overskriftene i de utvalgte bladene og en sammenligning av dem, deretter serverer hun en kritikk av bladenes innhold og språk. Særlig godt likte jeg essayet "Stellebordet fangar. Babyblad". Jeg likte det så godt at jeg måtte lese det høyt for min gravide venninne til skrekk og advarsel. Innledningen er slik:

Å skrive poesi etter Auschwitz går tilsynelatande an, men går det eigentlig an å få barn etter Knausgård? (s.29)

Konklusjonen er at ja det gjør det, men det går egentlig ikke an etter at man har lest babyblader! I disse bladene ropes det et varsko for enhver liten fare, i og utenfor hjemmet. Som om vordende eller nybakte foreldre ikke har nok å tenke på, blir de gjort oppmerksomme på ALLE potensielle farer barnet deres kan stilles overfor. Men det aller morsomste ved dette kapitlet er parodien på en vanlig mammadag. Ravatn komer med en flengende kritikk av fremstillingen av vellykkede familier som bruker barna som ledd i et større livsstilsprosjekt. Hennes egen "mammadag" skulle inneholde blant annet Trening i samsvarsbøying, sterke verb og innføring i essayistikk.

I svake øyeblikk har jeg vurdert å abonnere på ukeblader i biblioteket, men hver gang jeg begynner å tenke i de baner, konkluderer jeg med at: Jeg selger ikke sjela mi! Nå kan jeg dessuten bare bla opp i Folkelesnad og få bekreftet alle fordommene mine mot ulike ukeblad for deretter å anbefale essaysamlingen til elevene mine i stedet, så de kan få seg en god latter og overlate lesnigen av Se og hør til 1,7 millioner andre nordmenn som leser bladet hver uke!

Ravatn, Agnes (2011): Folkelesnad, Samlaget, Oslo

"C'mon spring!"

Etter anbefaling fra min tegneseriementor Terje Thorsen, har jeg i det siste stiftet bekjentskap med en utrolig morsom humorserie, som jeg ikke har lest før: Mutts av Patrick McDonnell (også kjent som Pels og poter i Aftenposten hver dag) Da jeg gikk på videregående leste jeg mye Calvin and Hobbes og The far side gallery, men siden den gang har jeg ikke lest mange humorserier.
Jeg ble derfor i fyr og flamme over at jeg, som ikke er spesielt opptatt av kjæledyr engang, lot meg begeistre av de to bestevennene, hunden Earl og katten Mooch. I helgen begynte jeg på samlingen, Earl & Mooch: a Mutts treasury, fra 2010 og nå er jeg snart ferdig med Call of the wild fra 2008. Og det er virkelig et skattkammer jeg har fått tilgang til: Ordspillene er vittige og elegante, og serien har en lun humor som ikke gjør narr av noen. Verden presenteres gjennom øynene på en hund og en katt, og det er frydefult! Vi følger dem gjennom ulike årstider og aktiviteter. I likhet med mine nyerhvervede venner venter jeg på våren og sier som Earl: "C'mon spring!"

Tips: Det går an å abonnere på The Daily Mutts og få en stripe i innboksen hver dag! Men jeg vil anbefale alle å ta en titt på bøkene, for når du har lest en stripe vil du gjerne ha mer! Heldigvis har vi ti bøker om Earl & Mooch klare til utlån i biblioteket.

Foto: Metaingrid

Metaingrid leker superbibliotekar!

Inspirert av de utrolig kule tegneseriebøkene jeg har katalogisert i dag og det faktum at det er fredag , tok min indre superheltinne overhånd! På bildet over ser det nesten ut som jeg flyr over alle de feministiske heltinnene mine.

-Bibliotekarer er ikke den yrkesgruppen med størst superheltpotensiale, tenker kanskje du.

-Ha, ha, sier jeg, tenk om igjen! Wonderwoman kan bare gå og legge seg!

Joe Simon & Jack Kirby: The Simon and Kirby Superheroes, Titan Books, London, 2010

DC Comics – The 75th anniversary Posterbook,Quirk Books, Philadelphia, 2010

Foto: Nele Halskov Wellens og Metaingrid

Alltid beredt til å dø for mitt barn

Svenske Joanna Rubin Dranger er aktuell på Mammutsalget som pågår i landets bokhandlere for tiden.  Alle småbarnsforeldre oppfordres herved til å løpe og kjøpe Alltid beredt til å dø for mitt barn. Mens Drangers tegneserieromaner  Frøken Livredd og kjærligheten og Frøken Makeløs og karrieren dreide seg om å finne den rette og seg selv, handler denne boka om store og små utfordringer man står overfor når man får barn: fødselsforberedende kurs, smertelindring eller ikke, livet i den nye familien og ulike former for barneoppdragelse. Dranger spiller også her på gjenkjennelse. Jeg kjenner igjen både meg selv og andre småbarnsforeldre. Og det er det viktigste med denne fine boka, man kan le gjenkjennende av seg selv og trøste seg med at bak fasaden er det mange som har de samme utfordringene, gledene og bekymringene i tilværelsen som småbarnsforeldre!

Foto: Metaingrid

Dranger, Joanna Rubin: Alltid beredt til å dø for mitt barn, Aschehoug Forlag, Oslo, 2009

Om å være “normalspeciell”

De siste par dagene har jeg moret meg med en av de nyeste tegneseriene i biblioteket, Hetero i Hägersten. Svenske Sofia Olsson gir oss en hverdagsskildring av et samboerpar rundt de tredve. De krangler om hvem som skal vaske opp, irriterer seg over små ting ved den andre, men tar seg fort i det, og viser den underliggende kjærligheten mellom de to. Hetero i Hägersten oppsummeres best i ønsket om å være “normalspeciell”. I en litt lengre serie hvor paret reiser på ferie til Ukraina, forklares nettopp dette begrepet. Det normale ville være å reise til Spania, det spesielle ville være Sibir, derfor velger de å reise til Ukraina. De ønsker å skille seg ut, men er likevel del av en gruppe som velger ganske likt! Olsson tar hverdagslivet til politisk korrekte unge voksne på kornet og det er hysteriksk morsomt! Heretter skal jeg slå et slag for det normalspesielle!

Jeg følger med på et par serietegnere til, som jeg synes er i samme sjanger og som fortjener oppmerksomhet, nemlig danske StineStregen og norske Sivilstatus. Kristin Hamran Storrusten, som lager Sivilstatus, har også skrevet om denne Hetero i Hägersten på bokmerker.org i mai.

Sofia Olsson: Hetero i Hägersten, Galago, Stockholm, 2010

Moro med ord

Flight of the Conchords har vært med meg på ferie i år, på iPoden. Nå er ferien slutt for min del, så her er en video for å minne meg på alt som har vært gøy.

Ikke til hjemlån

Ikke til hjemlån er en tittel alle bibliotekarer kan humre av. På biblioteksentralen kan man få kjøpt egne røde klistremerker til å feste på bøker som ikke er til hjemlån. På omslaget til denne utgivelsen vises tittelen som en svart-hvitt kopi av et slikt klistremerke. Ei av forfatterene til denne fanzinen har visstnok jobbet på et stort norsk bibliotek, skal vi tro forordet til Ragnar Hovland. Da jeg kom på jobben i morges etter en ukes sommerferie, var det flere pakker til meg på kontoret. Det er julaften og bursdag på en gang, hver gang. Jeg gleder meg alltid til å se på de nye bøkene jeg har bestilt(selvom det er jeg som har bestilt dem), bla litt i dem og finne ut hvilke jeg skal begynne på med en gang, og hvilke som må tåle å vente. De av dere som har fulgt med på bloggen min har fått med seg at jeg liker Agnes Ravatn. Så da jeg fant den lille blekka Ikke til hjemlån i en av eskene fra bokhandelen, var jeg rask til å begynne å lese. Boka er en samling bilder med absurde tekster til (tips til norsklærere: sammensatte tekster!). På en av de første sidene er det et bilde av en båt med teksten "Nå skal fittene ut og ro igjen". Dermed var jeg solgt og måtte bla meg gjennom hele boka. Ravatn har med seg Kjersti Rorgemoen, Anja Ulset og Mari Ulset på forfatterlaget. Ragnar Hovland har skrevet et begeistret forord og jeg er herved offisiell Ravatn-fan.

Twitter - morsomme påfunn

Jeg har mye glede av twitter. Foreløpig er jeg en ganske fersk bruker av dette sosiale mediet, men dem jeg følger har mye interessant å komme med. Det er nøkkelen, å finne noen som er interesserte i det samme som deg. For mitt vedkommende har jeg en del skolebibliotekarer og lærere naturligvis, mediefolk og aviser på min liste. Og i dag ble jeg gjort oppmerksom på en morsom lenke til historical tweets. Hvordan ville Homers Odysseen sett ut i twitterformat, jo her finner dere svaret: @ithacarulerdotcom. Eller hva med Darwin, her er en oppdatering fra survival of the tweetest.
Så nå følger jeg historical tweets på twitter og regner med å få meg en god latter i tide og utide. Hvis du vil følge mine oppdateringer på twitter kan du klikke her.

Pause fra eksamenslesing

I går ble en del elever trukket ut til eksamen, i blant annet tysk, spansk og fransk. Bleke ansikter med fortvilelse i øynene kom til meg for å få hjelp. Jeg prøvde å hjelpe dem med det jeg har av lettlest litteratur i fremmedspråk, filmer og nyttige guider som Tysk på 15minutter eller 101 franske verb. Nå er det med andre ord nytteløst å legge ut bloggposter med tittelen "Hva leser du nå?", fordi alle er mest opptatt av innspurten på skoleåret. Elevene leser til eksamen og lærerne leser de siste innleveringene til elevene. Midt i det hele tenkte jeg at dere kunne ha godt av litt humor. Jeg har derfor stilt ut Gary Larsons The Complete Far Side Volume I-II. Etter The Ingmar Bergmann Archives er nok disse de tyngste bøkene i biblioteket. (Vi snakker igjen vekt i kilo.) Men for en humor! Perfekt avkobling når man trenger å tenke på noe annet i noen minutter. Mens man kopierer for eksempel. Lykke til!

Russekort

De siste dagene har russen kommet med russekort til meg på kontoret - det er hyggelig, og ganske morsomt. Men det er ikke akkurat poesi, og enkelte vitser er rett og slett platte. (Jeg husker ikke hva det sto på mitt russekort, men jeg er sikker på at det var ganske teit.) Her kommer en utfordring til dere lesere: Skriv i kommentarfeltet den morsomste russekort-vitsen dere har lest.

Helpdesk i middelalderen

Språkhumor

Parlez-vous français?

Det er på tide å reklamere litt for fremmedspråk i biblioteket og her kan dere se hvordan det går dersom man slurver på franskprøvene:




Forfatteren Anna Gavalda har vært en stor suksess for Samlaget i nynorsk oversettelse. Vi har flere av hennes bøker både på fransk og nynorsk. De fleste har kanskje bedre kjennskap til hennes forfatterskap gjennom filmatiseringen av hennes mest kjente roman Saman er ein mindre aleine.

Her er oversikten over franskspråklige filmer i biblioteket. Dersom du trenger å friske opp språkkunnskapene kan det kanskje være en idé å låne et språkkurs for begynnere. Så trenger det ikke å bli som i sangen til Flight of the Conchords:
-Parlez-vous français?
-No.
-Oh.

Tegneserieekstravaganse

Nå må jeg veie opp for alle sonetter og seriøse innlegg på bloggen min. Ukas anbefaling er derfor den syke tegneserien The Trial of Colonel Sweeto and other stories. Ved første øyekast virker denne boka tilforlatelig. Litt barne-tv aktig cover, med mange fine farger og godterier i et slags drømmeland, men hva er det som egentlig skjer: Jo, gummibjørnen setter fyr på gompen. Og på et love heart står det "burn him". Dette er
humor som får utfolde seg fritt, og boka er ikke for pyser.

The Perry Bible Fellowship: The trial of Colonel Sweeto and other stories, Milwaukie, Dark Horse Comics, 2007