Fredagsquiz

Hei! Forrige uke skulle litteraturviter Langslet fram til novella Studenten av Anton Tsjekhov. Det skjønte Ingerid Løyning Dale! Gratulerer!
Vi har kommet fram til fredag før påske. Her er Leselysts påskenøtt, ført i pennen av Lektor Nordskog:

Vi er ute etter en kvinnelig forfatter som svært mange forbinder med påsken. Damen er katolikk og svært opptatt av religiøse spørsmål. Her i Norge forbindes hun særlig med en herremann med et meget bibelsk fornavn. Vi vil ha navnet hennes og tittelen på hennes siste bok.

Riktig svar sender dere til ingrid.hagen@sandvika.vgs.no innen torsdag 8.april. Leselysts quizkomité tar påskeferie, men vi er tilbake med et rykende ferskt litteraturspørsmål fredag 9.april. God påske, alle sammen!

BRÅK I BIBLIOTEKET – Den norske skoles hovedproblemer i dag

I dag er det klart for en ny runde med BRÅK I BIBLIOTEKET. Jeg er klar over at det er mange som har andre planer i midttimen, det er danseforestilling på Lillestrøm, møter og Økonomidager her på Sandvika. Men vi satser på at en skikkelig kamp mellom de to bråkebøttene Sigrid Hagemann og Helge Aamodt vil trekke publikum likevel. Takk  (på forhånd) til ordstyrer Lektor Nordskog som lover å fyre opp under en skikkelig temperamentsfull debatt. Og takk til MK-elev Jakob Hagelid som har laget denne fine plakaten som henger rundt på skolen:

Ta med matpakke og alle vennene deres til biblioteket kl 11.00-12.00.Velkommen!

Her kan dere lese hva Lektor Nordskog skriver om debatten på bloggen sin.

Meld dere gjerne som fans av Biblioteket ved Sandvika videregående skole på facebook. Der får dere informasjon om kommende arrangementer og nyheter fra biblioteket.

Gule påskefilmer

OK, nå er det kanskje på tide at noen stopper meg! Dersom du ikke vil lese bøker i påsken, men heller låne en DVD eller to har vi GULE PÅSKEFILMER!

Viktig (men dårlig) tegneserie om det norske Holocaust

 26.november – Fire fortellinger fra det norske Holocaust er tittelen på en ny tegneserie om jødeforfølgelsen under andre verdenskrig i Norge. Tittelen henspiller på datoen(26.november 1942) for deportasjonen av hundrevis av jøder fra Norge til Auschwitz. Dette er er en viktig historie å formidle. Omslaget på boka er fint, men det gjenspeiler dessverre ikke resten av tegningene i denne serien.

De fire historiene som blir fortalt, er personlige beretninger om opplevelsen av å bli forfulgt og om konsekvensene jødeforfølgelsen hadde for familier i Norge. Gerd Golombek, Siegmund Korn, Rosa Tankus og Samuel Steinmann har delt sine historier med illustratør og forfatter av boka, Mikael Holmberg. Historiene deres er sterke og viktige, og de blir godt fortalt av Holmberg. Men illustrasjonene holder dessverre ikke mål. De yter ikke historiene rettferdighet. Tegningene er flate og kjedelige. Jeg ble veldig skuffet fordi omslaget er så fint og jeg forventet at innholdet i boka skulle være i samme stil.  Dersom du vil lese en sterk beretning om Holocaust i tegneserieform anbefaler jeg i stedet Maus av Art Spiegelmann.

Holmberg, Mikael: 26.November – Fire fortellinger fra det norske Holocaust, No Comprendo Press, Oslo, 2010

Litteraturstafetten

Forrige mandag startet jeg en ny serie her på Leselyst som jeg kaller Litteraturstafetten. Hver uke utfordres en ny person som jobber med litteratur, til å si noe om hvilke bøker han eller hun leser. Ingvild Hagen Kjørholt utfordret i forrige uke frilans språkkonsulent og oversetter Hedda Vormeland til å svare på Metaingrids spørsmål.

Hvilken bok leser du akkurat nå?

Jeg har akkurat begynt på Intervjuer av Frank Lande, ei bok jeg skaffet meg etter å ha lest et essay av ham. Jeg har ikke kommet så langt ennå, men jeg kommer til å lese den ferdig. Det høres sikkert ut som en selvfølge for mange, men bokhylla hos meg er halvfull av halvleste bøker. Å lese for min egen fornøyelses skyld står på (den imaginære) lista over ting jeg gjerne vil gjøre, men den lista inneholder også alt jeg skal/må/bør, og det er trangt i toppen ... I tillegg til Intervjuer leser jeg om Emil i Lønneberget, for sønnen min - ett kapittel hver kveld. Det er en gave å få oppleve lesegleden hos en som så vidt er begynt på lesereisen, og Emil-bøkene er slitesterk litteratur.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

Et spørsmål det er helt umulig å besvare. Diverse bøker har utvilsomt utløst utallige sommerfugleffekter i livet mitt, og det er mange bøker jeg har lest igjen og igjen i ulike perioder. Men hvis jeg skal nevne én, kan jeg trekke fram boka Nooit meer slapen (Aldri sove mer) av Willem Frederik Hermans. Jeg skulle ta nederlandsk mellomfag (som bare kunne tas i Oslo) og satt en hel vinter mer eller mindre alene (i Trondheim) og leste de rareste ting, fra middelnederlandsk grammatikk til navlebeskuende nittitallslitteratur. Den utrolig merkelige boka om en ung nederlandsk geologistudent på ekspedisjon til Finnmark en gang på sekstitallet målbar en optimistisk nihilisme som ga meg mye i den perioden. Siden alle lesere av bloggen kommer til å løpe til biblioteket og låne mesterverket (eller lese gratis på skjerm, se lenken over), skal jeg ikke røpe mer av handlingen.

Hvis vi skal bevege oss ut av skjønnlitteraturens sfære: Skriveregler av Finn-Erik Vinje er ei bok jeg konsulterer bortimot daglig, siden jeg bl.a. jobber som korrekturleser.

Hvilke bøker leser du i smug?

Morsomt spørsmål, for jeg har nok en svikt i skamsenteret (eller for få pretensiøse og uutholdelige venner) og ser ingen grunn til å skjule sånt som at det fremdeles hender jeg tar med meg Agatha Christie i badekaret. Men enkelte bøker jeg _ikke_ har lest, holder jeg munn om ...

Den beste klassikeren?

Kan det være noen annen enn Don Quijote? Nei, det tror jeg ikke det kan. I alle fall ikke for meg, som har elsket ridderen av den bedrøvelige skikkelse helt siden jeg, da jeg var omtrent ti år gammel, hørte et opplesningsprogram på radio og deretter gikk til snille, smarte Bodil på bygdebiblioteket med en lapp hvor jeg hadde skrevet "SERVANTES DÅNKISJÅTE RÅSINANTE" (for de uinnvidde: hhv. forfatter, hovedperson og hest). Moralen er vel at ens egen personlige lesehistorie er det som avgjør, også når det gjelder klassikerne.

Hvor langt har du kommet i Knausgårds Min Kamp?

Jeg hadde besøk av noen som hadde med seg bok 3, og da leste jeg de første par sidene av den. Teller det?

Hvis du skal anbefale én bok, hvilken vil du anbefale da?

Jeg har jo allerede anbefalt Aldri sove mer, men hvis jeg kan snike inn en anbefaling til, må det bli Ovenpå er det stille av Gerbrand Bakker. Jeg tror det kan være den beste boka jeg har lest. Derfor har jeg også oversatt den til norsk, men som oversetter har jeg ingen økonomiske eller andre fordeler av at den blir lest, så det må være lov for meg å si: Løp og kjøp!

Hedda Vormeland utfordrer Ola Skaugstad.

Oppdatert 14.april 2010: Ola Skaugstad kunne dessverre ikke delta. Hedda Vormeland utfordrer i stedet Janicken von der Fehr i Pax forlag.

Fredagsquiz

Fredag, igjen! Tida flyr, og det er nok en gang klart for et litteraturspørsmål her på Leselyst. I forrige uke skulle vi fram til 4.50 fra Paddington av Agatha Christie. Det visste Eirik Vågeskar! Gratulerer Eirik!
I dag er det Litteraturviter Langslet sin tur til å stille spørsmål.

Hvorfor leser nordmenn krim i påsken? Noen mener det er fordi vi har lang ferie og mange hytter, og at vi vil ha noe lett å bære med oss den lange skituren til hytta. Andre mener det hele startet med en annonse som ble rykket inn i Aftenposten i påsken 1923, der vi kunne lese at Bergenstoget var blitt ranet. Annonsen var reklame for en krimbok, men den så til forveksling ut som en vanlig nyhetssak, og spredte frykt blant dem som skulle ut på togtur.
Siden min far skremte vannet av meg med Jernvognen den påskeferien jeg var 12 år, har jeg holdt meg unna krim i høytiden, og i stedet skapt meg et eget litterært påskerituale; jeg leser en novelle som heter Studenten.
Denne gangen skal vi finne frem til forfatteren av denne lille novellen. Klarer dere å nøste opp trådene, og finne ut hvem det er?
- Han deler fornavn med onkel Donalds heldige fetter.
- Han var lege, men tok seg sjelden betalt for sine tjenester.
- Hans far var en bølle som banket moren.
- Etter sin død ble han fraktet til Moskva i en kjølevogn med etiketten: "Til frakt av østers".

Her kan dere lese novellen i sin helhet.

Riktig svar sender dere til ingrid.hagen@sandvika.vgs.no innen neste torsdag! Lykke til og god helg!

Metategneserie

De to franske tegneserieskaperene Philippe Dupuy og Charles Berberian står bak den populære tegneserien Monsieur Jean. Denne serien er svært kjent i Frankrike, og i 2008 mottok Dupuy og Berberian den ærefulle prisen Grand Prix d’Angoulême på den internasjonale tegneseriefestivalen som avholdes der hvert år. (Dette er svært altså, bare sjekk ut hjemmesiden til Festival international de la Bande Dessinée d’Angoulême.) Dupuy og Berberian både tegner og skriver, begge to.

Monsieur Jean handler om en forfatter i slutten av tjueåra som bor og jobber i Paris. Serien handler om vennskap, kjærlighet, og skriveprosessen som ofte preges av frister som det er vanskelig å overholde. Bohemlivet trues av en stadig krympende krets av svirebrødre, siden alle vennene hans er i ferd med å etablere seg og få barn idet de runder tredve. Serien er humoristisk, og inngår umiskjennelig i en fransk/belgisk tegneserietradisjon.

Jeg fikk kjennskap til Monsieur Jean etter at jeg kjøpte den inn på anbefaling fra Tronsmo bokhandel før jul i fjor, og jeg leste den i vinter da jeg var i Paris fordi den har mange fine referanser til livet i hovedstaden.

Nå har jeg akkurat lest Maybe later, den selvbiografiske  tegneserieromanen om skrive-/tegneprosessen til Dupuy og Berberian. Den er minst like morsom som Monsieur Jean. Dupuy & Berberian viser leseren hvor omfattende det er å jobbe sammen, og hvor gjensidig avhengig de likevel er av hverandre. Dessuten får de fram alle likheter mellom dem selv og Jean.  Maybe later er ikke oversatt til norsk ennå, men det håper jeg at den blir, for jeg likte Thomas Lundbos oversettelse av Monsieur Jean bedre enn  den engelske oversettelsen jeg leste her. Eventuell språklig irritasjon gikk heldigvis ikke utover gleden ved å lese en herlig metategneserie. Mange tegneserieromaner handler om det å tegne eller det å være interessert i tegneserier, for eksempel Lene Asks Hitler, Jesus og farfar eller Craig Thompsons Blankets. Det som skiller Maybe Later fra disse er at den handler om de to unge mennenes arbeid med en annen tegneserie, nemlig Monsieur Jean. De inkorporerer karakteren Jean i serien, de tegner at de tegner Monsieur Jean, som blir en serie i serien. Boka er forøvrig også spekket med referanser til andre tegneserieskapere som feks Blutch, og til tegneseriefigurer som Batman og Robin.

Jeg ønsker meg mer Dupuy & Berberian, på norsk. Og til alle dere som kan lese fransk – HELDIGGRISER!

Dupuy & Berberian: Monsieur Jean, No Comprendo Press, Oslo, 2009

Dupuy & Berberian: Maybe Later, Drawn & Quarterly, 2006

Foto: Metaingrid

Norsk på fransk

Metaingrid merket seg i vinter at Carl Frode Tillers roman Innsirkling er oversatt til fransk. Her ser dere bildet av boka, sentralt plassert, i en av Paris’ største bokhandlere Gibert Joseph. Gratulerer, Carl Frode!

Foto: Øyvind Prytz

Gul påskelektyre

I fjor skrev jeg naturligvis om påskekrim her på Leselyst. Siden den gang har jeg ikke lest en eneste krimroman. Det er ikke min sjanger, men hva gjør vel det når så mange andre dekker kriminallitteraturen ved påsketider. I år lar jeg krim være krim og kjører på med en fargekodet påskeutstilling i biblioteket. Den er GUL! Fargen på omslaget er omtrent det eneste disse bøkene har til felles. Utvalget ble derfor veldig variert og spennende. Kanskje du får lyst til å lese en gul bok i år?

“The place to be seen”

sartorial /sɑːˈtɔːri.əl/adj.relating to clothes, especially men’s clothes, and the way they are made or worn.

I det siste har jeg begynt å følge bloggen The Sartorialist. Motefotograf Scott Schuman oppdaget etter 15 år i motebransjen at det var et gap mellom det som ble vist på catwalken og i motebladene, og de stilige antrekkene som folk faktisk hadde på seg i motemetropoler som New York, Milano eller Paris. Han ønsket å tette dette gapet ved å vise hva folk (her snakker vi om motebevisste mennesker altså, ikke den vanlige mannen på gata) faktisk kler seg i. Schuman tar bilder av folk på gata som han synes kler seg stilig,  uavhengig om de er kjente motefolk eller ikke. Nå har vi fått inn boka The Sartorialist, som er en samling av Schumans favorittbilder med kommentarer. Ifølge motekommentatorene er det på denne bloggen og i denne boka man bør bli sett…

Kilde: Oxford Advanced Learners Dictionary, 7th ed., Oxford University Press, Oxford, 2005

Schuman, Scott: The Sartorialist, Penguin, London, 2009

Nyhet! Litteraturstafetten

Da vi studerte Litteraturvitenskap sammen ved NTNU i Trondheim, hadde min venninne Ingvild og jeg en hemmelig avtale om at hvis vi noen gang skulle bli spurt om å stille i en litteraturstafett skulle vi sende stafettpinnen videre til den andre i neste runde. Vel, vi ble dessverre aldri oppringt av Morgenbladet eller Dagens næringsliv. Nå tar jeg saken i egne hender og lar Stipendiat i Allmenn Litteraturvitenskap ved NTNU, Ingvild Hagen Kjørholt, være første gjest i Leselysts nye spalte: Litteraturstafetten .

Hvilken bok leser du akkurat nå?

Akkurat nå holder jeg på å avslutte "Madame Bovary" av Gustave Flaubert, som jeg underviser i for studenter på litteraturvitenskap ved NTNU. I tillegg leser jeg Siri Hustvedts essaysamling, "En bønn for Eros" (den jeg fikk av deg :-) ), korte personlige essays om livet og kjærligheten som jeg kan anbefale.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

Veldig vanskelig spørsmål å svare på! Det er nok barndommens leseropplevelser jeg husker som mest skjellsettende - bøker som Astrid Lindgrens "Brødrene Løvehjerte" og Roald Dahls "Heksene" leste jeg om og om igjen som barn.

Hvilke bøker leser du i smug? (Metaingrid: Si det, det er krim ikke sant?!)

Ganske riktig, krim av varierende kvalitet... Har dog blitt mer og mer kresen på krim med årene, og det er ikke lenger nok å bli revet med av handlingen - språket og skrivestilen må også appellere til meg. Det finnes mye krim med dårlig språk. "Da Vinci koden" er et av mine skrekkeksempler på det

- da hjelper det ikke at historien er medrivende.

Den beste klassikeren?

For en som har studert allmenn litteraturvitenskap kjennes spørsmålet nesten som å skulle velge seg en favoritt blant sine barn. Jeg har dessuten mange favoritter, alt fra de greske tragediene og "Odysséen" til 1800-tallsromaner som "Wuthering Heights" og "Madame Bovary", til Virginia Woolfs "Mrs Dalloway". Jeg blir også mer og mer glad i Voltaires "Candide", som jeg syntes var kjedelig og ugjennomtrengelig da jeg leste den første gang, men nå når jeg har mer kunnskap om perioden den ble skrevet i, synes jeg den er en liten skatt.

Hvor langt har du kommet i Knausgårds Min Kamp?

Jeg har nettopp lest ut Tredje bok, som ble et pliktløp å komme igjennom etterhvert, synes hans skildringer av barndom og ungdom er litt kjedelige. Har ikke helt bestemt meg om jeg skal fortsette eller vente på siste bok, som jeg er mest nysgjerrig på - for hvordan kan man avslutte og oppsummere et slikt prosjekt?

Hvis du skal anbefale én bok, hvilken vil du anbefale da?

Igjen et vanskelig spørsmål. Må kanskje bli de bøkene jeg har lest de siste par år som har gjort sterkest inntrykk, og som jeg husker jeg ikke klarte å legge fra meg: Siri Hustvedts "Det jeg elsket" og Cormac McCarthys "The Road" (det ble visst to :-) ).

Ingvild Hagen Kjørholt utfordrer Hedda Vormeland og dermed er litteraturstafetten i gang.

Fredagsquiz

Fredag! Jeg trenger vel ikke si mer... I forrige uke skulle vi fram til Jon Øystein Flink som vant ungdommens kritikerpris for 2009 med romanen Sex, død og ekteskap. Det visste Ingvild A. Hage. Gratulerer!
I dag er det Lektor Hagemann som er i det kriminelle hjørnet. Greier dere denne?

Fru McGillicuddy sitter på toget på vei til sin gamle veninne N.N. da et annet tog kjører forbi. Plutsetlig får hun se ryggen på en mann som tar kvelertak på en kvinne. Rystet av sjokket forteller hun N.N. hva hun har sett. Men hvem er kvinnen? Hvem var morderen? Og hvor ble det av liket?

Hvem har skrevet dette og hva heter boka?

Riktig svar sender dere som vanlig til ingrid.hagen@sandvika.vgs.no innen neste torsdag. Lykke til og god helg!

Bilder fra dagens BRÅK I BIBLIOTEKET

Til alle dere som lurer på om vi har fått svar på om Gud eksisterer må jeg bare si: Hvis dere trodde at vi ville komme fram til et enkelt svar på dette, så har dere kanskje litt høye forventninger til oss her på Sandvika. Det var godt oppmøte på debatten i dag også. Her kan dere se bilder fra dagens arrangement:

The Disciples

Den morsomste boka i biblioteket akkurat nå er fotoboka The Disciples, som jeg har satt fram på skranken. Fotograf James Mollison har tatt bilder av folk som skal på konsert. De er kledd akkurat som sine idoler. Det morsomme for leseren er å se likheten, og gjette hvem som er forbildet: Rod Stewart, Madonna, Iron Maiden eller Bjørk (som dere kan se på bildet her), for å nevne noen. Ved hvert fotografi står navnet på artisten, og fra hvilken konsert bildet er hentet. Mollisons prosjekt gikk ut på å illustrere hvordan mennesker grupperer seg i såkalte tribes.  Å være en del av en fanskare på konsert, er en måte å føle tilhørighet og fellesskap på.

Mollisson, James: The Disciples, Chris Boot, London, 2008

Foto:Metaingrid

“How do I love thee? Let me count the ways.”

Hva betyr det å si jeg elsker deg? Første verselinje i Elizabeth Barrett Brownings sonette får være overskriften til dette blogginnlegget om en ny lyrikkantologi som er kommet meg i hende. Laura Barber har plukket ut kjærlighetsdikt på engelsk og samlet dem etter tema. Spørsmålet som danner utgangspunktet for samlingen er tatt rett fra Barrett Browning: How do I love thee? Svarene danner temainndelingene i boka: Suddenly, Secretly, Incurably, Persuasively for å nevne noen. Her finner vi navn som William Shakespeare, Emily Dickinson, Sylvia Plath og Chinua Achebe. Felles for diktene er at de beskriver kjærlighet og forsøker å forklare hva det vil si å elske noen.

How do I love thee? Let me count the ways. /I Love thee to the depth and breadth and height /My soul can reach, when feeling out of sight /For the ends of Being and Ideal Grace. /I love thee to the level of everyday’s /Most quiet need, by sun and candlelight. /I love thee freely, as men strive for Right; /I love thee purely, as they turn from Praise. /I love thee with a passion, put to use /In my old griefs, and with my childhood’s faith. /I love thee with the love I seemed to lose /With my lost saints, – I love thee with the breath, /Smiles, tears, of allmy life! – and God Choose,/ I shall but love thee better after death.

Elisabeth Barrett Browning, Sonnets from the Portuguese: XLIII

Laura Barber (ed.): Penguin’s poems for Love, Selected with a Preface by Laura Barber, Penguin Classics, London, 2009

BRÅK I BIBLIOTEKET – Finnes Gud?

Siden den første runden i debattserien BRÅK I BIBLIOTEKET har jeg tenkt mye på at vi klarte å samle rundt 80 ungdommer i skolebiblioteket i midttimen for å høre på to lærere diskutere et interessant samfunnsspørsmål, istedenfor for eksempel å gå på storsenteret. I forkant av debatten var Lektor Nordskog, Lektor Thorsen og jeg enige om at hvis det kommer 10 stykker for å høre på, så kunne vi arrangere det igjen. Vi hadde nok undervurdert ungdommene! Det er med stor glede jeg resigtrerer at det nå er 71 elever som har bekreftet på bibliotekets facebookside at de kommer på torsdagens debatt. Det er dessuten hyggelig at elevrådet ønsker at vi bytter uker for de neste debattene så det ikke kolliderer med møtevirksomheten deres. Det skal vi sørge for til neste gang! Jeg er også svært glad for at det er flere lærere som vil stille opp og diskutere emner som de interesserer seg for. Denne gangen er det Simon Oldaker som skal diskutere Guds eksistens med Ketil Dokset. Olav Lie er ordstyrer. I forbindelse med debatten har jeg laget en utsilling på skranken, med bøker innenfor religion og filosofi. Velkommen!

Foto: Metaingrid

Fredagsquiz

Fredagsquiz er en ukentlig bloggpost her på Leselyst. Forrige uke tok quismasterne vinterferie, men nå er vi tilbake og det er bare å hive seg med. Forrige gang skulle vi fram til Heart of Darkness av Joseph Conrad. Det visste Julie Hansen. Vi gratulerer!
Her er et nytt spørsmål til alle litteraturinteresserte. Denne gangen er det Metaingrid sin tur til å stille spørsmål: Hvem vant Ungdommens kritikerpris i år og hva heter romanen?
Riktig svar sender dere til ingrid.hagen@sandvika.vgs.no innen neste torsdag. Lykke til og god helg!

Nye bøker i biblioteket!

Metaingrid er for tiden ekstatisk opptatt med å katalogisere alle de fine nye bøkene hun har kjøpt inn til biblioteket:

Her er tre eksempler. Helt til høyre ser dere en flik av den svenske tegneserieskaperen Joanna Hellgrens bok Frances, Del 1. Frances er sju år gammel når hun må flytte til tanta si etter at å ha blitt foreldreløs. Tanta tar allerede vare på sin gamle far fordi hun selv ikke har stiftet familie. Her er det identitesproblematikk, generasjonskonflikter og kjærlighet. Bildene er fine svart-hvitt tegninger og jeg gleder meg til å lese fortsettelsen.

Den amerikanske fotografen Annie Leibovitz har i fotoboka American Music samlet bilder av musikere som Johnny Cash, Bruce Springsteen, Tom Waits og Missy Elliott. Leibovitz jobbet som fotograf for musikkmagasinet Rolling Stone fra 1970-1983. Bildene i denne boka er (stort sett) av nyere dato, men musikken lever videre som inspirasjon også i de nyere fotografiene.

Helt til høyre ser dere The Complete Cartoons of the New Yorker. O’lykke, sier jeg. Etter å ha lest Seths fine tegneserieroman It’s a good life if you don’t weaken,tidligere i år ble jeg helt besatt av disse enruterene fra magasinet The New Yorker. Her er de presentert fra oppstarten i 1925 og fram til 2006. 

Best av alt: Bøkene er klare til utlån i biblioteket!

Hellgren, Joanna: Frances – Del 1, Galago, Stockholm, 2009

Leibovitz, Annie: American Music, Random House, New York, 2003

Robert Mankoff (ed.): The Complete Cartoons of the New Yorker, Black Dog and Leventhal,New York, 2006

Et “must” for bokelskere i Paris, del 2: Shakespeare and Company

 In those days there was no money to buy books. I borrowed books from the rental library of Shakespeare and Company, wich was the library and bookstore of Sylvia Beach at 12 rue de l’Odeon. On a cold and windswept street, this was a warm, cheerful place with a big stove in winter, tables and shelves of books, new books in the window, and photographs on the wall of famous writers both dead and living. (s. 35)

Slik innleder Ernest Hemingway et kapittel dedikert til Sylvia Beach og hennes bokhandel Shakespeare and Company, i memoarene  A Moveable Feast (utgitt posthumt i 1964). Shakespeare and Company  er en tradisjonsrik bokhandel for engelskspråklig litteratur i den franske hovedstaden. Bokhandelen var sågar et kulturelt samlingspunkt for de angloamerikanske litterære ekspatriatene i mellomkrigstida.  Her møttes forfattere som James Joyce, Gertrude Stein, Ezra Pound, Scott Fitzgerald og naturligvis Ernest Hemingway.

Butikken slik den fremstår i dag har fortsatt sjarm (les: smale trapper, knirkete golv, bøker til helt oppunder taket) og butikkens interessante historie gjør den annerledes enn mange av de store bokhandelkjedene. Tradisjonen føres videre både i navn og gjerning. Her kan dere se dagens eier, Sylvia Whitman, snakke om sin navnesøster og forgjenger Sylvia Beach:

Hemingway, Ernest: A Moveable Feast, Scribner, New York, 2003

Beach, Sylvia: Shakespeare and Company, Ellerströms förlag, Lund, 2008

Foto: Øyvind Prytz

Endelig!

Etter å ha ønsket meg en I Love Mr Darcy-veske i årevis har jeg endelig fått en til odel og eie. HURRA! Tusen takk til min kollega Marita som har plukket opp ønsket mitt og som kjøpte en til meg i vinterferien i Bath. Jeg er henrykt!

Et “must” for bokelskere i Paris, del 1: Les Bouquinistes

Dersom man er interessert i litteratur, har Paris mye å by på. Det vrimler av store og små bokhandlere, tegneseriesjapper og antikvariater. Men mest fascinerende er likevel alle bokbodene langs Seinen. Les Bouquinistes holder til i grønne treboder på begge sider av elva, og selger blant annet brukte bøker og fine trykk. Noen har dessverre falt for fristelsen å selge souvenirer for å tekkes turistene i stedet, men stort sett holdes den ca femhundre år gamle tradisjonen i hevd.

Kilde: Turen går til Paris, Aschehoug, Oslo, 2009

Foto: Øyvind Prytz