Et “must” for bokelskere i Paris, del 2: Shakespeare and Company

 In those days there was no money to buy books. I borrowed books from the rental library of Shakespeare and Company, wich was the library and bookstore of Sylvia Beach at 12 rue de l’Odeon. On a cold and windswept street, this was a warm, cheerful place with a big stove in winter, tables and shelves of books, new books in the window, and photographs on the wall of famous writers both dead and living. (s. 35)

Slik innleder Ernest Hemingway et kapittel dedikert til Sylvia Beach og hennes bokhandel Shakespeare and Company, i memoarene  A Moveable Feast (utgitt posthumt i 1964). Shakespeare and Company  er en tradisjonsrik bokhandel for engelskspråklig litteratur i den franske hovedstaden. Bokhandelen var sågar et kulturelt samlingspunkt for de angloamerikanske litterære ekspatriatene i mellomkrigstida.  Her møttes forfattere som James Joyce, Gertrude Stein, Ezra Pound, Scott Fitzgerald og naturligvis Ernest Hemingway.

Butikken slik den fremstår i dag har fortsatt sjarm (les: smale trapper, knirkete golv, bøker til helt oppunder taket) og butikkens interessante historie gjør den annerledes enn mange av de store bokhandelkjedene. Tradisjonen føres videre både i navn og gjerning. Her kan dere se dagens eier, Sylvia Whitman, snakke om sin navnesøster og forgjenger Sylvia Beach:

Hemingway, Ernest: A Moveable Feast, Scribner, New York, 2003

Beach, Sylvia: Shakespeare and Company, Ellerströms förlag, Lund, 2008

Foto: Øyvind Prytz

Små skatter i biblioteket: Alice B. Toklas kokebok

I mellomkrigstidens Paris samlet en rekke forfattere og kunstnere seg i Gertrude Steins litterære salong. Hemingway og Fitzgerald, Picasso og Matisse var noen av de kjente personene som utgjorde kretsen rundt Stein. Men boka jeg skal fortelle om her er skrevet av en dame som befant seg i bakgrunnen ved disse møtene, Alice B. Toklas. Toklas og Stein var samboere og livsledsagere, og mens Stein sørget for at gjestene fikk åndelig føde, sørget Toklas for å sette mat på bordet. Hun betraktet mat og matlaging som en kunstform i seg selv. Hun skriver: "En dag Picasso kom til lunsj, dekorerte jeg en fisk på en måte jeg tenkte ville more ham. [...]Rett før jeg serverte den, dekket jeg fisken med vanlig majones, og med en kakesprøyte pyntet jeg med rød majones, ikke farget av rød ketchup - skrekk over all skrekk - men med tomatpuré. Så lagde jeg et mønster med hardkokte egg, der hviten og plommen var presset gjennom en sikt hver for seg, med trøfler og finhakkede fines herbes. Jeg var stolt av mitt chef d'oevre da det ble servert, og Picasso priste dets skjønnhet. Men, sa han, skulle det ikke heller vært lagd til ære for Matisse, ikke meg." (s.37-38) Oppskriftene i denne boka er spennende, men vel så interessante er historiene rundt. Om reisene de to damene gjorde på den franske landsbygda, i Italia, men også i hjemlandet USA, om gjestene og ikke minst om måltidene.
Alice B. Toklas: Alice B. Toklas kokebok, Grapefrukt forlag, Oslo, 2007