Loppisfunn

Nostalgi og kokekunst

Høsten er en fin årstid for å handle bøker (og andre fine ting) på loppemarked. I dag var Metaforloveden og jeg på loppis på Bispehaugen skole i Trondheim, og der fant jeg en bok som jeg har vært på jakt etter lenge: Carl Butlers kokebok, fra 1975. Boka ble gitt i bryllupsgave til mine foreldre da de giftet seg i 1976, og har vært i trofast bruk siden den gang. Mamma er ikke villig til å gi den fra seg, derfor har jeg lenge kikket etter den på loppemarkeder. I fjor ble den snappet vekk rett før jeg fikk tak i den på et loppemarked i Oslo. I tillegg fant jeg oppfølgeren til suksesskokeboka, som rett og slett heter Carl Butlers kokebok - Fortsettelsen.
-Hvorfor så interessert i  en kokebok fra 1970-tallet?, lurer du kanskje.
Jo, fordi oppskriftene er nemlig veldig gode og enkle å forstå! Det er ikke tvil om at kokebøker er en sjanger som har utviklet seg mye siden 1970-tallet, men ikke alltid til det bedre. Bildene er ikke like innbydende og lekre i disse to bøkene, slik de fleste kokebøker er i dag, men Butlers matglede og gode formidlingsevne, gjør at enhver kokk skal kunne lage rettene hans og maten blir svært god! Min spesialitet, som jeg kunne utenat allerede på ungdomsskolen, er Butlers Kylling Marengo. Mmmm... Velbekomme!

Metaingrids favorittrett i 1992

Foto: Metaingrid

Små skatter i biblioteket: Alice B. Toklas kokebok

I mellomkrigstidens Paris samlet en rekke forfattere og kunstnere seg i Gertrude Steins litterære salong. Hemingway og Fitzgerald, Picasso og Matisse var noen av de kjente personene som utgjorde kretsen rundt Stein. Men boka jeg skal fortelle om her er skrevet av en dame som befant seg i bakgrunnen ved disse møtene, Alice B. Toklas. Toklas og Stein var samboere og livsledsagere, og mens Stein sørget for at gjestene fikk åndelig føde, sørget Toklas for å sette mat på bordet. Hun betraktet mat og matlaging som en kunstform i seg selv. Hun skriver: "En dag Picasso kom til lunsj, dekorerte jeg en fisk på en måte jeg tenkte ville more ham. [...]Rett før jeg serverte den, dekket jeg fisken med vanlig majones, og med en kakesprøyte pyntet jeg med rød majones, ikke farget av rød ketchup - skrekk over all skrekk - men med tomatpuré. Så lagde jeg et mønster med hardkokte egg, der hviten og plommen var presset gjennom en sikt hver for seg, med trøfler og finhakkede fines herbes. Jeg var stolt av mitt chef d'oevre da det ble servert, og Picasso priste dets skjønnhet. Men, sa han, skulle det ikke heller vært lagd til ære for Matisse, ikke meg." (s.37-38) Oppskriftene i denne boka er spennende, men vel så interessante er historiene rundt. Om reisene de to damene gjorde på den franske landsbygda, i Italia, men også i hjemlandet USA, om gjestene og ikke minst om måltidene.
Alice B. Toklas: Alice B. Toklas kokebok, Grapefrukt forlag, Oslo, 2007