Lesesirkel - leselyst for voksne

For litt over en uke siden møttes lesesirkelen jeg er med i, for å diskutere den første boka vi hadde lest. Vi er syv voksne kvinner og menn hvor ikke alle kjente alle fra før. På det første møtet ble vi enige om premissene for lesingen:
1. Vi velger bok på omgang. Alle får valgt én bok hver, dermed blir det (sannsynligvis) et variert utvalg.
2. Boka skal ikke være lengre enn 300 sider.

Henrik var den første som fikk bestemme bok og han valgte Ham on rye (1982) av Charles Bukowski. En skikkelig "guttebok" tenkte jeg, og var fornøyd med at jeg endelig skulle få lest noe av den amerikanske Beat-forfatteren. Boka er en oppvekstroman om Henry Chinaski, født i Tyskland, men oppvokst i Los Angeles hvor mesteparten av handlingen i boka utspiller seg. Han har en sinna far og en lite handlekraftig mor. Henry er en outsider, i et samfunn hvor det anses som din egen skyld om havner utenfor, og han forblir utenfor gjennom hele boka. Jeg likte innledningen til romanen, men så løp tiden fra meg og jeg ble nødt til å ta et skikkelig skippertak for å bli ferdig med boka før møtet (plutselig hensatt til lekselesingens pliktfølelse). Jeg må innrømme at jeg ble lei, siden jeg måtte lese to tredjedeler av romanen på et par dager, ble det for intenst. Jeg ble lei av all slossing, fyll, oppkast og elendighet som dominerer Henry Chinaskis liv! Guttens eneste glede er å gå på biblioteket og lese klassikere, men selv det hjelper ham ikke i det hele tatt! Det var ikke lystig lesning, men jeg kom meg gjennom boka og var klar til å dundre løs på Chinaski og selv på Bukowski.

Da alle hadde samlet seg og vi begynte å snakke om Ham on rye, gikk det opp for meg hva en lesesirkel er: et forum hvor man gjennom samtale om et felles litterært verk kommer til en bedre forståelse av litteraturen! For selvom jeg ble lei av all elendigheten til Bukowskis hovedperson, så hadde de andre mange spennede tanker om det vi hadde lest. Dermed fikk de meg til å reflektere over teksten på en annen måte enn jeg gjorde på egenhånd og det ga boka en helt annen dimensjon for meg. Jeg gleder meg nå til å lese Herta Müllers Hjertedyr, og denne gangen skal jeg begynne å lese i litt bedre tid før fristen!

Foto:  NYPL på Flickr