Philip Marlowe er en av de viktigste og mest kjente privatdetektivene i kriminallitteraturen. Raymond Chandlers krimhelt (ved siden av Dashiell Hammetts Sam Spade) har dannet grunnlaget for en hel sjanger: den hardkokte detektivromanen. Chandler jobbet hardt for å heve den litterære kvaliteten på kriminallitteraturen. Han mente at god skrivekunst er god skrivekunst uansett hvilken sjanger den er skrevet i (Hirsch, s.33). Chandler var høyt utdannet, og begynte å skrive først i voksen alder. Hans klassiske dannelse kommer til uttrykk gjennom heltens kunnskap om verden rundt seg og gjennom litterære referanser. Navnet Philip Marlowe, for eksempel, gir gjenklang i navnet Christopher Marlowe som var en samtidig dikter med Shakespeare.
Femme fatale
I The Big sleep får Philip Marlowe et oppdrag av General Sternwood, en gammel syk millionær, som fører ham ut i en smørje av mord, mysterier og forførende kvinner. Philip Marlowe er kjapp i hodet og i replikken, han jobber alene og har et høyt alkoholkonsum. Hans forhold til kvinner er preget av sterk skepsis, på grensen til misogyni. Kvinner i dette universet betyr trøbbel:
I sat down on the edge of a deep soft chair and looked at Mrs Regan. She was worth a stare. She was trouble. She was streched out on a modernistic chaise-longue with her slippers off, so I stared at her legs in the sheerest silk stockings. They seemed to be arranged to stare at. (Chandler, s. 22)
Mrs Regan og søsteren Miss Sternwood er på hver sin måte eksempler på femme fatale. Mens miss Sternwood får Marlowe til å føle avsky på grunn av hennes frimodige seksuelle opptreden, blir vår helt imidlertid svært tiltrukket av Mrs Regan. Som vi kan se av tekstutdraget over, er han likevel klar over at attraksjonen er farlig. Deres fascinasjon for hverandre kommer til uttrykk gjennom bitende dialog og vittige bemerkninger gjennom hele romanen.
Film noir
En adaptasjon av The Big sleep til lerrettet kom i 1946, hvor Philip Marlowe ble udødeliggjort av Humphrey Bogart. Samspillet med ektefellen Lauren Bacall er legendarisk. Filmen er et eksempel på Film Noir, en stilbetegnelse som franske filmkritikere først tok i bruk på grunn av alle de mørke filmene som ble eksportert fra Hollywood etter annen verdenskrig.(Grant, s. 24)
Ta en titt på filmtraileren nedenfor. Den starter i et bibliotek hvor nettopp forelegget til selve filmen finnes på hyllene. Bibliotekaren (snasen dame naturligvis!) spør Bogart om han trenger hjelp. Han svarer at han gjerne vil ha en roman som ligner på The Maltese Falcon av Dashiell Hammett (hvor Bogie spilte en annen hardkokt helt, Sam Spade), hvorpå hun trekker fram et eksemplar av The Big sleep med kommentaren:“What a picture that would make!”. Et slikt metaperspektiv kan Metaingrid like! The Big sleep er månedens filmtips!
Kilder:
Chandler, Raymond: The Big sleep, Penguin, London, [1939]
Hirsch, Foster: The Dark Side of the screen: Film Noir, Da Capo Press, Cambridge MA, 1981
Grant, Barry Keith: Film Genre: From Iconography to ideology, Short cuts 33, Wallflower, London, 2007
Innlegg
6 kommentarer:
Beste bok, beste film og fineste kopp :) Filmtraileren var ny, visste ikke at de langde filmtrailere i de dager :)
Fine ting!
En artig greie med romanen The Big Sleep er at den inneholder et drap som aldri blir forklart. Under filmatiseringen spurte regissøren Chandler hvem som hadde drept butleren som blir funnet druknet i en bil. Chandler måtte si det som det var; han visste ikke...
Selv en sånn håndverker som Chandler gjorde altså feil.
Takk for lånet av koppen Sigrid! Det glemte jeg helt å nevne i innlegget!
Lektor Nordskog: Helt enig! Dette er bra saker. Jeg er litt hemmelig forelska i Humphrey Bogart for tiden;). Har du noen andre filmatiseringer av Chandlerromaner som jeg kan låne? Evt andre filmer som Bogie spiller i. (Casablanca og Malteserfalken har jeg, men kunne tenke meg å utvide horisonten...)
To Have and Have Not og The Treasure of the Sierra Madre kan jo være en start.
Og jeg som trodde sjåføren (ikke butler) i bilen som ble hentet opp fra dypet hadde tatt livet av seg selv i ren fortvilels etter å ha myrdet Geiger, tatt bildene av Carmen, blitt slått ned av Joe Brody og dermed mistet bildene. Han gjorde det jo for Carmen sin skyld, og hun var stein gæærn, så han visst vel at hun ville ta livet av han uansett. Det irriterer meg mer at Bogart ikke sitter å spiller sjakk med seg selv midt på natta, det gjør Marlowe i bøkene.
Ingrid; jeg har "Key Largo", enda en film med Bogart og Bacall. Helt grei film.
Før hadde jeg en Bacall-fetisj; nå setter jeg bare stor pris på henne.
Hilsen en stor film noir-entusiast.
Legg inn en kommentar