 |
| Venice Beach LA, et av flere viktige steder for handlingen i James Freys roman Bright Shiny Morning |
Bright Shiny Morning handler om Los Angeles, om byens historie og om skjebnen til noen av de tusenvis av mennesker som flytter til byen med drømmer og håp om en bedre fremtid. Jeg ble tipset om denne boka av min kollega Rune som er engelsklærer og jeg likte den veldig godt. Jeg er ikke spesielt opptatt av LA, men som fenomen er jo denne byen i en særstilling i verden. Bare tenk på alle de håpefulle som reiser til LA med en drøm om å bli filmstjerne hvert år. Frey har skrevet en interessant bok om ulike sosiale lag i LA. Romanen er bygd opp av mange forskjellige historier, men det er særlig fire historier som vi følger gjennom hele boka: Maddie og Dylan, et ungt par som rømmer fra et hverdagsliv preget av vold og fyll i familien. Amberton Parker, en superstjerne med kone og barn, som er skaphomofil og som tvinger andre menn til "kjærlighet" og sex med ham. Esperanza, ei mexikansk-amerikansk jente som jobber og strever som hushjelp. Old Man Joe, som er uteligger og bor på Venice beach. Annethvert kapittel er ett avsnitt med historiske fakta om byen Los Angeles. Jeg hadde trodd at de hyppige skiftene mellom de ulike fiksjonshistoriene og faktakapitlene skulle få meg til å falle av lasset og miste interessen, men virkningen ble snarere helt motsatt. Heller enn å virke avbrutt, gir det en god driv i teksten. Jeg ønsket å vite mer om hvordan det gikk med alle karakterene jeg leste om. Det er mange dramatiske og motsetningsfulle historier som utspiller seg i denne byen og Bright Shiny Morning er en interessant roman om et spennende og sammensatt samfunn, som er mye mer enn bare polerte superstjerner og overflatiskhet.
Jeg er veldig begeistret for å lese på Kindlen. For det første er sidene gode å se på. At det ikke er noe skjermlys, gjør at det føles som å lese på en vanlig bokside. For det andre er den lett å holde i og det kan være en stor fordel, dersom man skal lese en omfangsrik bok. I begynnelsen var det litt uvant at det ikke var "touch-screen" og det er litt tungvint at man ikke har tastatur på skjermen, men dette er forandret på den nyeste utgaven, Kindle-touch. Jeg merket imidlertid at det ikke var så nødvendig, for dette er et lesebrett og er ikke ment å skulle brukes til andre ting enn å lese bøker. Det er fint at man ikke blir forstyrret av at det popper opp meldinger i hytt og pine. På den måten finner jeg den samme roen når jeg leser på lesebrettet som når jeg leser i en vanlig papirbok. Det eneste jeg har å utsette på leseopplevelsen er følelsen av hvor langt ut i boka jeg har kommet, at jeg har lest 25% sier meg ingenting. Jeg vil vite hvilken side jeg er på og hvor langt det er igjen til neste kapittel. (Jeg har funnet ut hvordan jeg sjekker sidetallet, men det er likevel litt tungvint.) Dette diskuterte jeg med venner i helgen og vi var helt enige om at det er en ulempe. Følelsen eller tilfredsstillelsen av å kunne ha en helhetlig oversikt over den fysiske boka mangler. Nå er det mulig at det bare er fordi vi ikke er vant til dette formatet ennå, og det er dessuten det eneste jeg har å utsette på leseopplevelsen. Jeg har allerede kjøpt flere bøker på Kindlen og tror at det vil bidra til at jeg leser flere engelskspråklige bøker i 2012 enn jeg gjorde tidligere.
Foto: Venice Beach, Wikipedia
Innlegg
