Lighter than my shadow

Lighter than my shadow er en sterk, selvbiografisk tegneserie om spiseforstyrrelser. Vi blir kjent med Katie fra hun sitter og pirker i maten sin som liten, til hun utvikler alvorlige spiseforstyrrelser i ungdomstiden og vi får vite hvordan hun kommer seg gjennom problemene og håndterer dem i voksen alder. Det starter med at hun gjemmer brødskiver bak bokhylla på rommet sitt og kaster matpakka på skolen. Hun gjennomgår behandling og rekonvalesens og gir oss innsikt i de utfordringene et sårbart ungt menneske i hennes situasjon står overfor. Det er så godt beskrevet, blant annet gjennom bruk av speil. Vi ser at hun er altfor tynn,  hun ser et stort monster i sitt eget speilbilde. Tegneseriemediet er svært godt egnet til å fremstille psykiske lidelser. På samme måte som insektsvermene i Swallow me whole følger hovedpersonene, illustreres mørket som tynger Katie av krusedullskygger. Boka er stor (508 s.) og tung, og det i seg selv står i skarp kontrast til den vevre  jenta det handler om, som bare blir lettere og lettere. Katie Green innrømmer at det selv i voksen alder ikke er problemfritt og enkelt, men likevel gir boka et håp om  at det er mulig å få hjelp og bli frisk og lære seg å håndtere de mørke krusedullene. Lighter than my shadow burde være obligatorisk i ale skolebibliotek i videregående skole.

Green, Katie (2013): Lighter than my shadow, Jonathan Cape, London
Foto: Metaingrid