Å lese med blyant i hånden

I disse dager holder forloveden min på med å ferdigstille sin doktoravhandling i litteraturvitenskap om den italienske forfatteren Italo Calvino. Avhandlingen har fått tittelen Calvinos litterære erfaringseksperiment. Jeg er svært spent og stolt, og jeg gleder meg til å få et eksemplar i hånden! Jeg vet nemlig hvor mye arbeid som ligger bak en slik bok, for man må vel kunne kalle det en bok til slutt? Kvelder og helger sitter stipendiaten på kontoret, selv på ferie har Calvino vært med oss. Mens jeg ivrig og energisk har kastet meg over akkurat de bøkene jeg har hatt lyst til å lese, har Øyvind med blyant i hånden, iherdig og nøye, lest alle Calvinos romaner flere ganger, på originalspråket naturligvis.

Så slår det meg plutselig at jeg har vært litt uoppmerksom. Selvom jeg er svært interessert i litteratur har jeg bare lest én roman av Calvino, Usynlige byer. Jeg har jo hatt god tid på meg til å lese alle romanene som er oversatt til norsk, i det minste. Kanskje en Calvino-roman kan være noe for lesesirkelen? Til gjengjeld har jeg vært en iherdig lytter når ideer skulle luftes og jeg har bidratt med oppmuntring når det har gått litt trått. For jeg vet at jeg har én leser som får med seg alt jeg publiserer på nettet. En som kommer med kommentarer og ros og som har gitt meg den største komplimenten jeg kan få, nemlig at han har lyst til å lese de bøkene jeg skriver om.

Snart kan du legge fra deg blyanten og lese alle bøkene du har hatt på vent, uten å notere, Øyvind! Så skal jeg ta meg sammen og lese de bøkene du skriver om, for når du forteller meg om dem virker de veldig spennede!