Leselyst

Fine, nye bøker!

2012-01-27T12:53:00.002+01:00

Nytt år, nye bøker til skolebiblioteket! Jeg katalogiserer for harde livet etter at jeg har kjøpt inn mange nye bøker i januar. Bokomslaget til denne utgaven av Karen Blixens Out of Africa synes jeg er helt fantastisk! Dersom dere er nysgjerrige på på hvilke andre nye bøker jeg har kjøpt inn til biblioteket, kan dere gå inn her. Jeg ønsker dere alle en riktig god helg!
Foto: Metaingrid

Et monsterprosjekt

2012-01-25T09:41:00.002+01:00

Frankensteins monster spilt av Boris Karloff i filmen fra 1931

I dag starter min kollega Ingunn Kjøl Wiig med et spennende prosjekt i norskundervisningen. Prosjektet har hun kalt "Fra monster til mønster". Ingunn har bedt meg om å presentere bøker og filmer som vi har i biblioteket som en igangsetter til oppgaven. Det blir svært spennede, for da jeg begynte å tenke gjennom hva jeg skulle trekke fram viste det seg at det er mange monsterfortellinger i biblioteket. For monstre kan ta mange forskjellige former, alt fra troll og hekser til vampyrer og zombier.

Monstre har sitt opphav i mytologi, eventyr og religion, de kan deles inn i mange ulike kategorier og de forandrer seg også gjennom tidene. I den klassiske litteraturen finner vi monstre i epos som Beowulf, Odysseen og Gilgamesj. Fra folkeeventyrene kjenner vi trollene som er på vei inn igjen i populærkulturen (jmf. filmen Trolljegeren). Det var imidlertid Mary Shellys Frankenstein som trakk monsteret ut av eventyret og inn i romansjangeren. Vampyrene har utviklet seg fra lyssky skapninger som frigjorde den kvinnelige seksualitet i Bram Stoker's Dracula til "glitterprisner" i Twilight-sagaen.
Felles for fremstillingen av monstre er at de fungerer som en kroppsliggjøring av problemstillinger i samfunnet. Når det skremmende konkretiseres i et monster blir det mer håndgripelig og enklere å forholde seg til. Fordi monstre ikke finnes i virkeligheten representerer de noe annet enn seg selv, hevder den danske lektoren Jørgen Riber. Riber mener dette er et viktig premiss i monstrologien, fordi monstre på trosss av deres ikke-eksistens, likevel har en så stor plass i kulturhistorien.
Utstillingen i biblioteket består av skjønnlitteratur, filmer og tegneserier som jeg håper vil vise litt av mangfoldet for elevene slik at de kan fordype seg i monstrologien, for her er det mye å hente!

Foto: Wikimedia
Kilder:
"Den store guide til monstre" av Jens Urth, www.videnskab.dk
"Monstrologi: Monstertyper og deres betydning." Videoforelesning, Jørgen Riber ved Aalborgs Universitet.

Vinter

2012-01-17T09:33:00.000+01:00

Vi er godt i gang med det nye året og jeg har plukket fram vinterrelatert litteratur. Til min forbauselse har vi faktisk ganske mange bøker om polferder, ski og annen vintersport i biblioteket. Det må naturligvis stillles ut!

De vinterrelaterte romanene får plass på den andre delen av skranken.

Snøkrystallene har jeg laget selv. De er veldig skjøre, men har fått henge i fred enn så lenge.

Foto: Metaingrid

Kindle

2012-01-04T10:12:00.001+01:00

Godt nytt år! Jeg startet det nye året med å anskaffe meg en Kindle og i den anledning må jeg jo si noe om mine forventinger for leseåret 2012: Jeg er sikker på at lesebrettet kommer til å forandre mine lesevaner! Den er så lett, både å bruke og å holde i hånda, at det er en fryd! Jeg fikk den på mandag og første uke i januar er alltid den travleste uka i året, så jeg har nesten ikke fått lest noe ennå, men jeg har rukket å kjøpe to billige bøker i Kindle store. Ved et par tastetrykk havnet bøkene rett inn på lesebrettet. Juhu! Hvorfor i all verden har jeg ikke prøvd dette før?

Foto: Øyvind Prytz

24. desember

2011-12-24T08:30:00.000+01:00

To gode kollegaer ønsker Leselysts lesere en riktig god jul!

Foto: Lektor Nordskog

23. desember

2011-12-23T08:30:00.000+01:00

Rubinrød av Kerstin Gier er en ungdomsroman om kjærlighet som ønsker å bli sammenlignet med historien om Romeo og Julie, eller Bella og Edward. Kjærlighet kombinert med tidsreiser er kanskje det perfekte bevis på at ekte kjærlighet varer evig?! Les og døm selv.

Gier, Kerstin: Rubinrød, Gyldendal, Oslo, 2010

Foto: Metaingrid

22. desember

2011-12-22T08:30:00.000+01:00

Ny roman fra Cathrine Knudsen om menneskelig erkjennelse. Litteraturkritiker i NRK, Leif Ekle, sa i sin anmeldelse av boka at den utfordrer romansjangeren og at dette er "en bok som vil berøre leseren med noe vesentlig".

Knudsen, Cathrine: Jeg kunne vært et menneske, Cappelen Damm, Oslo, 2011

Foto: Metaingrid

21. desember

2011-12-21T08:30:00.000+01:00

Alt kan amputeres, skal vi tro tegneserieskaper Steffen Kverneland. Episke amputasjoner er en samling tegneserier som tar utgangspunkt i kjente litterære verk som for eksempel Dantes Den guddommelige komedie eller Joyces Finnegans wake. Men vi finner også norske titler som Kjærstads Erobreren og Obstfelders Jeg ser.

Kverneland, Steffen: Episke amputasjoner, Nocomprendo Press, Oslo, 2010

Foto: Metaingrid

20. desember

2011-12-20T08:30:00.000+01:00

Jeg var svært begeistret for Cesilie Holcks debutnovellesamling Norg. Den dyttet jeg på alle elevene for noen år siden. Derfor ble jeg gledelig overrasket da hennes nyeste roman dumpet inn kontordøra sammen med andre kulturfondbøker nylig. Lille hjelper skiller seg fra andre romaner rent formmessig. Her er det bruk av kursiv, store bokstaver og mellomrom i teksten. Første setning lyder slik:

Noen rettet i formiddag en pistol mot Kines ansikt og fjernet begge øynene hennes. (s.5)

Og dermed er vi umiddelbart inne i Holcks bisarre verden!

Holck, Cesilie: Lille hjelper, Aschehoug, Oslo, 2011

Foto: Metaingrid

19. desember

2011-12-19T08:30:00.000+01:00

I en hel spillefilm er det mye som skal være på plass, derfor hender det ganske ofte at filmfolka overser små detaljer. Den som leter han finner. Det har Jon Sandy gjort og i boka Filmtabber får mange kjente filmer gjennomgå. I det siste har jeg selv irritert meg over en scene fra julefilmen Love actually. Jamie, spilt av Colin Firth, reiser til Portugal for å fri til kvinnen i sitt liv, men han går av på flyplassen i Marseille. Ding, dong, det stemmer da vitterlig ikke! Marseille lå i Frankrike siste jeg sjekket!

Jon Sandy: Filmtabber - Klassiske flauser og glipp i filmens verden, N.W.Damm og sønn, Oslo, 2003

Foto: Metaingrid

18. desember

2011-12-18T08:30:00.000+01:00

Den polske forfatteren Ryszard Kapuscinski har skrevet flere toneangivende reiseskildringer. The shadow of the sun - my african life er en memoarer fra Kapuscinskis mange reiser og opphold i Afrika. Spesielt for hans reiseskildringer er den fortellende stilen som gjør skildringene hans svært levende. Slik som innledningen til denne boka:

More then anything, one is struck by the light. Light is everywhere. Brightness everywhere. Everywhere the sun. Just yesterday, an autumnal London was drenched in rain. But here, from the morning's earliest moments, the airport is ablaze with sunlight, all of us in sunlight.

Den moderne reisende akklimatiseres ikke gradvis slik reisende før i tiden gjorde. Nå befinner man seg kanskje i regnfulle London en kveld, for så neste morgen å komme ut av flyet til en brennende sol på det afrikanske kontinent. Boka anbefales herved til alle som er interesserte i å reise.

Kapuscinski, Ryszard: The shadow of the sun - my african life, Penguin, London, 2002

Foto: Metaingrid

17. desember

2011-12-17T08:30:00.001+01:00

Kvinner før jul er en helt ny roman og den eneste røde boka jeg har presentert hittil, som faktisk handler om jula. Jeg hørte Marianne Fastvold lese fradenne boka da jeg kjørte hjem fra jobb en dag tidligere i desember og fikk veldig lyst til å lese den. Høytlesning er en fin ting! Det handler om en kvinne som stresser forferdelig før jul og midt i juleforberedelsene får hun det for seg at mannen hennes haret forhold til en annen kvinne. En roman om forholdet mellom ektefeller, og sjalusi.

Fastvold, Marianne: Kvinner før jul, Gyldendal, Oslo, 2011

Foto: Metaingrid

Hver dag frem til jul presenterer Metaingrid en ny bok her på Leselyst.

16. desember

2011-12-16T08:30:00.000+01:00

Den siste tiden har jeg vært fascinert av serien Corleone, om den sicilianske mafiaen Cosa Nostra. Det fikk meg til å ta fram denne boka som handler om de samme mennene. John Dickie forsøker i denne boka å gi en oversikt over den sicilianske mafiaens historie og å skille myter fra fakta.

John Dickie: Cosa Nostra - Historien om den sicilianske mafiaen, Spartacus, Oslo, 2005

15. desember

2011-12-15T08:30:00.000+01:00

Mørketida er perfekt for fantastiske fortellinger. Hva passer vel bedre da enn Tolkiens Ringenes herre? Her er alle de tre romanene om Frodo, Gandalv og Ringen samlet mellom to røde permer.

Tre ringer for alvene under det blå;
syv er for dverger i saler av sten;
ni for menn som all kjødets gang må gå.
Men for Mørkets herre en eneste én
i det dunkle Mordor hvor skyggene rår.
Én Ring skal samle dem, én Ring finne dem,
én Ring betvinge dem og i mørket binde dem
i det dunkle Mordor hvor skyggene rår. (s. 5)

Tolkien, J.R.R.: Ringenes herre, Tiden, Oslo, 2003

Foto: Metaingrid

14.desember

2011-12-14T08:30:00.000+01:00

Bendik Kaltenborn er en av de beste tegneserieskaperene vi har her i landet og han har allerede rukket å oppnå anerkjennelse i utlandet de seneste årene. Hans bok Serier som vil deg vel, er en samling med merkelige historier. For den bibliofile tegneserieleser anbefaler jeg spesielt "Bendiks belastede bibliotek", hvor han over én side presenterer en adaptasjon av en kjent roman. Veldig morsomt!

Kaltenborn, Bendik: Serier som vil deg vel, No Comprendo Press, Oslo, 2009

Foto: Metaingrid

Hver dag frem til jul presenterer Metaingrid en ny bok her på Leselyst.

13. desember

2011-12-13T08:30:00.000+01:00

Litteraturkritiker i NRK, Marta Norheim, har skrevet en guidebok til samtidslitteraturen. Helt innledningsvis skriver hun om premissene for boka:

Dette er ei bok om den nye norske litteraturen, eller meir presist: om skjønnlitterær prosa skriven av forfatterer som har debutert etter 1990. (s.5)

Boka kan brukes som et oppslagsverk, men er også fin å lese fra perm til perm dersom en vil ha en liten smak av det som har rørt seg i den norske litterære sfæren siden begynnelsen av 1990-tallet.

Norheim, Marta: Røff guide til samtidslitteraturen, Samlaget, Oslo, 2007

Foto: Metaingrid

Hver dag frem til jul presenterer Metaingrid en ny bok her på Leselyst.

12. desember

2011-12-12T08:30:00.000+01:00

Cormac McCarthys navn dukker alltid opp når man diskuterer kandidater til Nobelprisen i litteratur. Selv har jeg bare lest The Road, men det er til gjengjeld en av de beste samtidsromanene jeg har lest. Ikke et land for gamle menn er en roman som handler om kampen mellom det gode og det onde. Handlingen er lagt til grenselandet ved elven Rio Grande. En mann er ute på jakt og kommer tilfeldigvis over en forlatt slagmark hvor flere døde narkohandlere ligger spredt. I tillegg til døde kropper, finner han en masse penger og en koffert med heroin. Han tar med seg pengene og setter dermed seg selv og kona si i livsfare. Boka er også filmatisert.

Foto: Metaingrid

Hver dag frem til jul presenterer Metaingrid en ny bok her på Leselyst.

11. desember

2011-12-11T08:30:00.000+01:00

Jernvognen av Jason er en tegneserieadaptasjon av Stein Rivertons kriminalroman ved samme navn. Jasons karakteristiske strek og bruken av "funny animals" gir en meget god tolkning av Rivertons verk.

Jason: Jernvognen - etter en roman av Stein Riverton, Schibsted, Oslo, 2004

Foto: Metaingrid

Hver dag frem til jul presenterer Metaingrid en ny bok her på Leselyst.

10. desember

2011-12-10T08:30:00.000+01:00

I boka Ekstremt høyt og utrolig nært møter vi den ni år gamle, veslevoksne gutten Oskar, som mistet faren sin i terrorangrepet på World Trade Center. Vi følger familien hans etter at ulykken har rammet dem. Boka er morsom og underholdende samtidig som den belyser et dystre temaer som tap og sorg. Jonathan Safran Foers roman er etter min mening, en av de beste utgivelsene om 11. september 2001.

Foer, Jonathan Safran: Ekstremt høyt og utrolig nært, Gyldendal, Oslo, 2005

Foto: Metaingrid

9.desember

2011-12-09T08:30:00.000+01:00

Dagens anbefaling er et oppslagsverk om kultbøker! Morten Abrahamsens kultbokleksikon På litteraturkjøret, inneholder hans subjektive utvalg av motkulturell litteratur fra 1950-tallet fram til 1990-tallet. Forfattere av Beatgenerasjonen, som for eksempel Jack Keruac, er sterkt representert. Er du heldig så havner du kanskje på litteraturkjøret etter å ha bladd litt i denne.

Abrahamsen, Morten: På litteraturkjøret, Tiden, Oslo, 2003

Foto: Metaingrid

8. desember

2011-12-08T08:30:00.000+01:00

Corridor er noe så sjeldent som en indisk tegneserieroman! Handlingen i denne boka er lagt til en bruktbokhandel, noe en bibliofil person som meg definitivt kan like!(jmf TV-serien Black books for eksempel).

Banerjee, Sarnath: Corridor, Penguin, New Dehli, 2004

Foto: Metaingrid

7. desember

2011-12-07T08:30:00.000+01:00

Verdenslitteratur - den vestlige tradisjonen bruker jeg gjerne som oppslagsverk når elevene lurer på noe innen litteraturhistorie. Men boka er fin å lese fra perm til perm også!

Jon Haarberg, Tone Selboe og Hans Erik Aarset: Verdenslitteratur - Den vestlige tradisjonen, Universitetsforlaget, Oslo, 2007

Foto: Metaingrid

6. desember

2011-12-06T08:30:00.000+01:00

Ibsen, Bjørnson, Kielland og Lie, i en litt annerledes fremstilling enn du leser om i lærebøkene.Visste du at Ibsen var mester i Kung Fu, eller at Jonas Lie mistet armen i et hemmelig oppdrag i 1892 og at Ibsen reddet ham ved å sy på armen til et dødt troll? Vel dersom dette var ukjent materiale for deg, bør du lese tegneserien De fire store!

Øystein Runde og Geir Moen: De fire store - Bukk fra luften, bukk fra bunnen, Obstfelder er forsvunnen, Cappelen Damm, Oslo, 2010

Foto: Metaingrid

5. desember

2011-12-05T08:30:00.000+01:00

Arild Nyquist

Ensomhet

Ensomhet, sier du. Det
er greit med litt
ensomhet bare det ikke
blir for mye. Da åpner jeg døren
og roper ut i natten: kom inn
kom inn - her er ensomhet nok
for to! ja for fire! Og på riktig ille dager brøler
jeg; her er ensomhet nok
for et helt orkester!

Erling Kagge (red.): Dikt for gutta - Jubileumsutgave, Kagge Forlag, Oslo, 2011

Hver dag frem til jul presenterer Metaingrid en ny bok her på Leselyst.

4. desember

2011-12-04T08:30:00.000+01:00

Mens Virginia Woolfs roman Mrs Dalloway har en av litteraturhistoriens mest kjente førstesetninger, vil jeg herved sitere avslutningen på et annet av hennes store verk, To the lighthouse. Dette er noe av det vakreste som er skrevet, synes jeg:

She looked at the steps; they were empty; she looked at the canvas; it was blurred. With a sudden intensity, as if she saw it clear for a second, she drew a line there, in the centre. It was done; it was finished. Yes, she thought, laying down her brush in extreme fatigue, I have had my vision.

Woolf, Virginia: To the lighthouse, Vintage, London, 2004
Foto: Metaingrid

Hver dag frem til jul presenterer Metaingrid en ny bok her på Leselyst.

3. desember

2011-12-03T08:30:00.000+01:00

I ringen er en tegneserie om den 16-årige boksejenta Julia. Boka handler om møtet med Alexandra og om deres forhold til hverandre. Om oppvekst og identitet, om boksing og jentesex! Enkelt og greit, men akk så komplisert likevel!

Takalo, Tiitu: I ringen, oversatt av Jocke Laitala, Optimal Press, Gøteborg, 2008
Foto: Metaingrid

Hver dag frem til jul presenterer Metaingrid en ny bok her på Leselyst.

2. desember

2011-12-02T08:30:00.000+01:00

Hvis jeg noen gang skal brodere, skal jeg lage mitt eget geriljamotiv! Dersom jeg har en dårlig dag, tar jeg bare fram denne boka. Jeg har skrevet om den tidligere, på bloggen til Strikkegeriljaen, og benytter herved anledningen til å anbefale den igjen!

Foto: Metaingrid

Hver dag frem til jul presenterer Metaingrid en ny bok her på Leselyst.

1. desember

2011-12-01T08:30:00.000+01:00

The complete cartoons of the New Yorker er en praktbok for alle som er interesserte i tegneserier og historie. Enrutene i det ukentlige amerikanske tidsskriftet The New Yorker er legendariske. Her er de presentert etter år fra 1925 og fram til 2006, med utdypende forord og kommentarer.

Foto: Metaingrid

Hver dag frem til jul presenterer Metaingrid en ny bok her på Leselyst.

Lån en rød bok til jul!

2011-11-28T14:06:00.001+01:00

Lektor Thorsen pleier å erte meg for at jeg synes fargesorterte bokhyller er et håpløst konsept. Det er naturligvis pent å se på, men egner seg best i interiørblader og er svært dårlig egnet som gjenfinningssystem. (Her avviker den nevnte kollega og jeg i oppfatning. Han husker nemlig at boka var rød, snarere enn tittel eller forfatter, men det går ikke hjem hos en bibliotekar!) Jula nærmer seg, og i den anledning har jeg plukket ut røde bøker og laget en utstilling av alt det fine jeg fant.

Dikt, tegneserier og romaner i skjønn forening

Ikke spesielt julete, men veldig røde bøker!

Alternativ julelektyre - lån en rød bok!

Bibliotekaren utfordrer:

2011-11-25T09:38:00.000+01:00

I går ble Brageprisen delt ut. En av mine favorittforfattere, Tomas Espedal, vant prisen for årets beste skjønnlitterære verk med romanen Imot naturen. Vel fortjent! Likevel var det hedersprisvinneren, lyrikeren Kolbein Falkeid, som fanget min oppmerksomhet med noen kloke ord i etterkant av prisutdelingen. På radioen sa han at prisen var en seier for lyrikken, for i våre dager går alt så fort, vi konsumerer kultur for underholdningens skyld, mens lyrikken kan få oss til å stoppe opp og tenke. I dag utfordrer jeg dere til å ta dere tid til å lese, lån med dere en bok fra biblioteket eller ta en titt i bokhylla og se om du finner en bok du har glemt at du hadde. God helg!

Foto: Metaingrid

Den beste boka

2011-11-18T08:52:00.001+01:00

Med jevne mellomrom fører jeg opp et spørsmål på "tavla" i biblioteket, som elevene gjerne svarer på. Nå er det ene vinduet til kontoret vårt dekket av elevenes beste leseopplevelser. En analog og anonym spørreundersøkelse som fungerer som anbefaling for andre elever og lærer. Her er det noen klassikere, men flest bestselgere av nyere dato! I dag gjør jeg plass til en ny uformell undersøkelse: Hvilken film er din favorittfilm?

Årets nominasjoner til Ungdommens Kritikerpris

2011-11-08T11:10:00.003+01:00

I dag ble de nominerte til Ungdommens Kritikerpris presentert! Kritikerene Ane Farethås, Leif Ekle og Sindre Hovdenakk har plukket ut 8 titler som ulike klasser i den videregående skole skal lese i løpet av fire måneder:

Ingvild H. Rishøi: Historien om Fru Berg. Gyldendal
Tomas Espedal: Imot naturen. Gyldendal
Øyvind Rimbereid: Jimmen. Gyldendal
Marit Eikemo: Samtale ventar. Samlaget
Merethe Lindstrøm: Dager i stillhetens historie. Aschehoug
Ragnar Hovland: Stille natt. Samlaget
Anders Bortne: Ismannen. Tiden
Stig Sæterbakken: Gjennom natten. Cappelen Damm

Hipp hurra for Foreningen !les som drar i gang et slikt ambisiøst prosjekt hvert år, og som har skapt en litteraturpris som blir lagt merke til!

Jeg har tidligere skrevet om Ungdommens Kritikerpris her.
Logoen har jeg lånt her.

Bok og by: Berlin

2011-11-01T10:00:00.000+01:00

Das Buch am Hackeschen Markt

I forrige uke var kollegiet ved Sandvika videregående skole på tur til Berlin. Jeg benyttet sjansen til å se hva byens bokhandlere hadde å by på. Ved Hackescher Markt var jeg innom en finfin bokhandel, Das Buch am Hackeschen Markt, med et flott neonskilt. Et slikt skulle jeg gjerne hatt i biblioteket også.

Oversatt nordisk litteratur

Dussmann Das Kulturkaufhaus stilte i en klasse for seg når det gjaldt utvalg. Dussmann hadde "alt". Romaner, musikk, engelsk litteratur, poesi, tegneserier og alt man måtte ønske seg av lesestoff. De hadde dessuten en egen avdeling for oversatt nordisk litteratur. Legg særlig merke til det fine omslaget til romanen 101 Reykjavik. (Kanskje en bikini i ull kunne være noe for Strikkegeriljaen?)
I denne rikholdige bokhandelen ble jeg gående en lang stund og fant ut at jeg skulle kjøpe en tegneserie på tysk til meg selv. Jeg endte opp med Jason Lutes Berlin.

Jeg kjøpte Berlin - Steinerne Stadt hos Dussmann - das Kulturkaufhaus i Friedrichstrasse

Utenfor Humboldt Universitetet solgte de brukte bøker og det minnet litt om bokbodene i Paris, men jeg rakk dessverre ikke å se nærmere på utvalget.

Bøker til salgs utenfor Humboldt-Universität

Neste gang jeg skal til Berlin håper jeg å rekke flere av spesialbutikkene som jeg la merke til, og gå enda grundigere til verks i utforskningen av boktilbudet i denne fine byen!

Lesesirkel - leselyst for voksne

2011-10-25T11:26:00.000+02:00

For litt over en uke siden møttes lesesirkelen jeg er med i, for å diskutere den første boka vi hadde lest. Vi er syv voksne kvinner og menn hvor ikke alle kjente alle fra før. På det første møtet ble vi enige om premissene for lesingen:
1. Vi velger bok på omgang. Alle får valgt én bok hver, dermed blir det (sannsynligvis) et variert utvalg.
2. Boka skal ikke være lengre enn 300 sider.

Henrik var den første som fikk bestemme bok og han valgte Ham on rye (1982) av Charles Bukowski. En skikkelig "guttebok" tenkte jeg, og var fornøyd med at jeg endelig skulle få lest noe av den amerikanske Beat-forfatteren. Boka er en oppvekstroman om Henry Chinaski, født i Tyskland, men oppvokst i Los Angeles hvor mesteparten av handlingen i boka utspiller seg. Han har en sinna far og en lite handlekraftig mor. Henry er en outsider, i et samfunn hvor det anses som din egen skyld om havner utenfor, og han forblir utenfor gjennom hele boka. Jeg likte innledningen til romanen, men så løp tiden fra meg og jeg ble nødt til å ta et skikkelig skippertak for å bli ferdig med boka før møtet (plutselig hensatt til lekselesingens pliktfølelse). Jeg må innrømme at jeg ble lei, siden jeg måtte lese to tredjedeler av romanen på et par dager, ble det for intenst. Jeg ble lei av all slossing, fyll, oppkast og elendighet som dominerer Henry Chinaskis liv! Guttens eneste glede er å gå på biblioteket og lese klassikere, men selv det hjelper ham ikke i det hele tatt! Det var ikke lystig lesning, men jeg kom meg gjennom boka og var klar til å dundre løs på Chinaski og selv på Bukowski.

Da alle hadde samlet seg og vi begynte å snakke om Ham on rye, gikk det opp for meg hva en lesesirkel er: et forum hvor man gjennom samtale om et felles litterært verk kommer til en bedre forståelse av litteraturen! For selvom jeg ble lei av all elendigheten til Bukowskis hovedperson, så hadde de andre mange spennede tanker om det vi hadde lest. Dermed fikk de meg til å reflektere over teksten på en annen måte enn jeg gjorde på egenhånd og det ga boka en helt annen dimensjon for meg. Jeg gleder meg nå til å lese Herta Müllers Hjertedyr, og denne gangen skal jeg begynne å lese i litt bedre tid før fristen!

Foto: NYPL på Flickr

Litteraturstunt

2011-10-21T12:08:00.001+02:00

Gjennom årene har jeg hatt ulike former for litteraturstunt her på skolen. Dette Shakespeare-sitatet henger på døra til brannslangen utenfor biblioteket.
Foto: Metaingrid

Å lese med blyant i hånden

2011-10-11T11:25:00.002+02:00

I disse dager holder forloveden min på med å ferdigstille sin doktoravhandling i litteraturvitenskap om den italienske forfatteren Italo Calvino. Avhandlingen har fått tittelen Calvinos litterære erfaringseksperiment. Jeg er svært spent og stolt, og jeg gleder meg til å få et eksemplar i hånden! Jeg vet nemlig hvor mye arbeid som ligger bak en slik bok, for man må vel kunne kalle det en bok til slutt? Kvelder og helger sitter stipendiaten på kontoret, selv på ferie har Calvino vært med oss. Mens jeg ivrig og energisk har kastet meg over akkurat de bøkene jeg har hatt lyst til å lese, har Øyvind med blyant i hånden, iherdig og nøye, lest alle Calvinos romaner flere ganger, på originalspråket naturligvis.

Så slår det meg plutselig at jeg har vært litt uoppmerksom. Selvom jeg er svært interessert i litteratur har jeg bare lest én roman av Calvino, Usynlige byer. Jeg har jo hatt god tid på meg til å lese alle romanene som er oversatt til norsk, i det minste. Kanskje en Calvino-roman kan være noe for lesesirkelen? Til gjengjeld har jeg vært en iherdig lytter når ideer skulle luftes og jeg har bidratt med oppmuntring når det har gått litt trått. For jeg vet at jeg har én leser som får med seg alt jeg publiserer på nettet. En som kommer med kommentarer og ros og som har gitt meg den største komplimenten jeg kan få, nemlig at han har lyst til å lese de bøkene jeg skriver om.

Snart kan du legge fra deg blyanten og lese alle bøkene du har hatt på vent, uten å notere, Øyvind! Så skal jeg ta meg sammen og lese de bøkene du skriver om, for når du forteller meg om dem virker de veldig spennede!

Ta-med-hjem-dikt

2011-10-05T11:22:00.001+02:00

Jeg lovet tidligere i år at jeg skulle bli flinkere til å formidle lyrikk i biblioteket. I dag har jeg laget en "ta-med-hjem"-utstilling med dikt fra nye diktsamlinger. Jeg har hengt opp dikt over skranken, som elevene kan få lov til å plukke og ta med hjem etter høstferien. Jeg lover å fylle på med nye dikt dersom de blir borte! Diktene er hentet fra nye diktsamlinger som står til utstilling på skranken. Disse er naturligvis også til hjemlån!

Plukk et dikt
fra kvisten ned
ta det med
les det fort
gi det bort!

Foto: Metaingrid

#bokfredag, eller Hva leser du nå?

2011-09-30T10:07:00.004+02:00

På twitter kan man hver uke finne boktips med hashtagen #bokfredag, hvor lesere kommer med anbefalinger, eller forteller hva de leser akkurat den dagen. Jeg leser Charles Bukowskis roman Ham on Rye, fordi det er månedens bok i lesesirkelen jeg er med i. Spørsmålet går herved ut til dere alle: Hva leser du nå?

Premissene for Ungdommens kritikerpris

2011-09-23T15:37:00.001+02:00

Forrige fredag deltok jeg på et interessant seminar om Ungdommens Kritikerpris på Litteraturhuset i Oslo. Foreningen !les og Norsk Kritikerlag har siden 2005 samarbeidet om utdelingen av prisen hvor ni klasser i den videregående skole (vg2) leser 8 voksenbøker som er plukket ut av en gruppe kritikere. Elevene skal pløye seg gjennom disse bøkene fra november til februar for så å kåre en vinner. På fredagens seminar hadde arrangøren invitert lærere, bibliotekarer og kritikere for å diskutere premissene for denne ambisiøse prisen. Wanda Voldner, leder av Foreningen !les, innledet seminaret med å si litt om prisen og skryte av positive tilbakemeldinger og erfaringer fra elever som har deltatt tidligere. Sandvika videregående skole har hittil ikke deltatt i elevjuryen, men jeg skulle gjerne samarbeidet med norsklærerene om å være med hvis anledningen byr seg.

Kritiker i NRK, Marta Norheim, holdt første innlegg som hun hadde kalt Ungdommens smak, hvor hun tok utgangspunkt i de seks vinnerbøkene hittil. "Gir det mening å snakke om gruppers smak, eller er det en banalisering av litteraturen?", spurte Norheim. Hun snakket om tendenser i hvem som vinner og ikke vinner denne prisen. Både romaner, noveller og diktsamlinger blir nominerte, men lyrikken når aldri helt til topps. Bøkene er preget av alvor, de er skrevet på bokmål og det er bare én kvinne blant de seks vinnerene. For å sette det litt på spissen har man best sjanser for å vinne dersom man er mann som skriver alvorstynget prosa, gjerne om døden. Norheim foreslo at man burde ta ut poesien av konkurransen, fordi den ikke har en sjanse mot den mye mer utbredte og tilgjengelige romansjangeren. Hun åpnet i stedet for at man kunne lage en egen pris for lyrikk, for eksempel å kåre årets dikt.

Neste innlegg var ved norsklektor Ole Andreas Kvamme, ved Oslo Katedralskole. Kvamme deltok med en klasse i fjor og delte sine erfaringer gjennom å besvare spørsmålet Blir elevene bedre lesere av å lese samtidslitteratur? Han påpekte flere viktige momenter som taler til fordel for juryarbeidet og prisen. For det første at norsk samtidslitteratur fikk høyere status blant elevene. For det andre at elevene hadde høye forventninger til bøkene fordi de var plukket ut av profesjonelle kritikere. For det tredje at arbeidet med bøkene stimulerte til samtaler om litteratur. Utfordringene for norsklæreren som skal lose elevene sine gjennom et slikt arbeid er mange. For eksempel skal dette komme i tillegg til annet pensum, man må sette til side andre emner i norskfaget for å få plass til dette prosjektet. Det ble satt stramme lesefrister, hvilket utgjorde et kritisk punkt fordi det går litt for hurtig og man kan ikke fordype seg så mye som man skulle ønske. For mange elever er det nok bare å komme seg gjennom bøkene. Kvamme foreslo til slutt at det burde nomineres færre bøker slik at det ikke ble for dårlig tid til å gå gjennom bøkene i fellesskap.

Kritiker i Dagbladet Cathrine Krøger holdt siste innlegg på seminarprogrammet og hun snakket om kritikerens rolle i utdelingen av prisen. Hun har både vært med på å nominere bøker og vært kritikerfadder som hjelper en klasse i arbeidet med litteraturen. Krøger hadde nærkontakt med de elevgruppene som hun kalte "de basale ikke-leserene". Med det mente hun elever som går på byggfag eller idrettslinja, og som ikke var vant til å lese litteratur, og hun hadde både positive og negative erfaringer med å få dem til å lese. Krøger mente videre at premissene for prisen burde endres for å få flere elever til å komme gjennom alle bøkene. Hun tok til orde for å legge føringer på juryen slik at de har aldersgruppen i bakhodet når de velger ut bøker til prisen. (Nå skal kritikerene velge ut de 8 titlene de synes har vært best det siste året, uavhengig av hvor tykke, tynne eller vanskelige de er.) Hun kastet dessuten ut en brannfakkel da hun ønsket at juryen burde velge tynnere bøker og færre titler.

Jeg kastet meg ikke ut i debatten der og da, for jeg satt med følelsen av at dette sminaret var beregnet på de skolene som hadde deltatt før eller som skulle delta i juryen i år. Jeg har imidlertid gjort meg noen tanker i etterkant.
Foreningen !les bedyret at Ungdommens Kritikerpris ikke er et leselystprosjekt. Det stusset jeg litt over, for jeg trodde at en av gevinstene man ønsker å oppnå ved å gi ungdom en slik oppgave måtte være at de skal komme ut på den andre siden med økt leselyst, bedre tekstkompetanse og en nysgjerrighet på samtidslitteraturen? Jeg håper at jeg har misforstått og at noen kan oppklare dette for meg.

Tanken om at "alle skal med" er en utfordring. Dersom det er slik at nesten ingen kommer gjennom absolutt alle bøkene er det en svakhet for prisen. Da er jeg enig med Kvamme i at man bør senke antallet bøker rett og slett fordi fire måneder er for kort tid å lese dem på. Samtidig er det viktig å ikke undervurdere leserne. 16-19 åringer er i en alder hvor man er opptatt av eksistensielle spørsmål. De er mottakelige for å bli stilt overfor de store spørsmålene i livet (jmf. alvoret i vinnerbøkene). Ved å lese og identifisere seg med forskjellige karakterer kan elevene oppleve hvordan litteraturen berører en og setter følelsene i sving. De tyngste bøkene kan åpne for leselyst, og det er dessuten ikke sikkert det er de tynne bøkene som er de letteste å lese. Arbeidet med å fordype seg i en bok krever både konsentrasjon og vilje til fordypning, men dersom de klarer det, vil det også gi dem en følelse av mestring.
Unge lesere trenger noe å bryne seg på, det er ikke så farlig om ikke de forstår absolutt alt! Dersom de ikke blir utfordret vil de heller ikke bli gode lesere. Foreningen !les og jeg har så vidt jeg kan forstå den samme misjonen: Å utfordre ungdom til å lese god litteratur! De trenger å bli utfordret, og de trenger veiledning til å finne fram til kvalitet. Det er og blir min kjepphest som skolebibliotekar!
Bildet er hentet her.

Loppisfunn

2011-09-17T18:23:00.003+02:00

Nostalgi og kokekunst

Høsten er en fin årstid for å handle bøker (og andre fine ting) på loppemarked. I dag var Metaforloveden og jeg på loppis på Bispehaugen skole i Trondheim, og der fant jeg en bok som jeg har vært på jakt etter lenge: Carl Butlers kokebok, fra 1975. Boka ble gitt i bryllupsgave til mine foreldre da de giftet seg i 1976, og har vært i trofast bruk siden den gang. Mamma er ikke villig til å gi den fra seg, derfor har jeg lenge kikket etter den på loppemarkeder. I fjor ble den snappet vekk rett før jeg fikk tak i den på et loppemarked i Oslo. I tillegg fant jeg oppfølgeren til suksesskokeboka, som rett og slett heter Carl Butlers kokebok - Fortsettelsen.
-Hvorfor så interessert i en kokebok fra 1970-tallet?, lurer du kanskje.
Jo, fordi oppskriftene er nemlig veldig gode og enkle å forstå! Det er ikke tvil om at kokebøker er en sjanger som har utviklet seg mye siden 1970-tallet, men ikke alltid til det bedre. Bildene er ikke like innbydende og lekre i disse to bøkene, slik de fleste kokebøker er i dag, men Butlers matglede og gode formidlingsevne, gjør at enhver kokk skal kunne lage rettene hans og maten blir svært god! Min spesialitet, som jeg kunne utenat allerede på ungdomsskolen, er Butlers Kylling Marengo. Mmmm... Velbekomme!

Metaingrids favorittrett i 1992

Foto: Metaingrid

Rooibos og annen hverdagskost i Botswana

2011-09-13T11:16:00.000+02:00

Jeg trodde aldri jeg kom til å lese bøkene om Mma Ramotswe. For det første er de utrolig populære. Det pleier å være grunn god nok til at jeg mister interessen. For det andre er de skrevet av en hvit, eldre mann som riktignok er oppvokst i Zimbabwe, men som har tilbrakt mesteparten av sitt voksne liv i Skottland og skriver sine beretninger om Afrika fra et vestlig ståsted. Men noen ganger må man bare la fordommene fare, og her ble jeg så overrasket at jeg faktisk har hørt tre romaner om Botswanas første kvinnelige detektiv på lydbok i sommer!

The No.1 Ladies Detective Agency er den første boka i serien som handler mer om hverdagsliv i Botswana enn om kriminelle handlinger. Jeg hadde egentlig sett for meg at dette var en Agatha Christie-aktig krimserie før jeg begynte å lese den. Mma Precious Ramotswe er en fyldig dame, eller "tratitionally built" som hun kaller seg, som bruker farsarven til å opprete Botswanas første kvinnelige detektivbyrå. Hun er en tøff dame med en fantastisk intuisjon og en evne til å få folk i tale. Med seg på laget får hun sekretæren Mma Grace Makutsi som er svært stolt av sin utdannelse. Sammen løser de små og litt større problemer som dukker opp mens de drikker uante mengder Rooibos-te, eller bush-tea som Mma Ramotswe kaller det. Gjennom denne første boka blir Precious Ramotswe beilet av Mr J.L.B. Matekoni, en respektert bilmekaniker som driver sitt eget verksted.

Det hører med til historien at jeg kjørte gjennom det afrikanske landskapet i Zimbabwe (nabolandet til Botswana) mens jeg hørte på denne boka. Jeg innbiller meg at det jeg så ut gjennom bilruta lignet mye på det landskapet Mma Ramotswe så på sine etterforskningsturer rundt Gaborone. Hun drar dessuten til Bulawayo på tjenestereise, og der var vi jo! Akasietrær, den røde, støvete jorda, elefanter og andre ville dyr er viktige ingredienser i bøkene.

Etter ca 860 km i bil fra Harare til Victoria Falls hadde jeg hørt hele den første boka og var klar for mer. Jeg bruker audible på min iPhone og da vi kom på et hotell med internettilgang var det enkelt og greit å kjøpe neste bok i serien. Mine lesevaner har blitt revolusjonert det siste året ved at jeg kan få lydbøker rett inn på mobilen min uten å gå via pc'en.
Tears of the giraffe fortsetter i samme stil som den første boka, små og store mysterier skal løses både på jobben og i privatlivet. Mma Ramotswe blir bedt om å oppklare en gammel forsvinningssak hvor en ung mann ble borte i utkanten av Kalahariørkenen.

Da jeg kom hjem fra Afrika dumpet det inn et tilbud fra Audible inn på kontoen min og jeg kunne ikke motstå fristelsen. For rundt $4 fikk jeg bok nummer 6, så jeg slo til. In the company of cheerful ladies ligner de andre bøkene og det er helt fint. Dette er lettleste, underholdende og koselige bøker. Om man ikke hører bøkene mens man suser gjennom det afrikanske landskapet, så blir man likefullt hensatt til Afrika, særlig om man lager seg en kopp Rooibos-te!

BBC har laget en TV-serie av romanene. Du kan lese mer om den her.
Bildene er hentet fra Alexander McCall Smiths hjemmeside

Bok og by - Harare

2011-09-09T10:17:00.000+02:00

På jakt etter en bokhandel i Zimbabwes hovedstad, Harare i sommer konsulterte jeg min Bradt-reiseguide og fant adressen til Kingstons i sentrum av byen. Vi troppet opp klare for å gjøre noen litterære kupp og bli kjent med den lokale litteraturen. Selvom butikken kaller seg leading booksellers to the nation, så tittet butikkmedarbeideren dumt på meg da jeg spurte hvor skjønnlitteraturen var. Det viste seg nemlig at butikken solgte maling og noen få skolebøker. Samlingen var nok ganske limited!

Til forsvar for det lesende folk i Zimbabwe må jeg legge til at det var bøker å få tak i andre steder, dersom man ønsket det. Biblioteket i Bulawayo var svært godt, og på markedene rundt om i Harare var det mange som solgte bruktbøker. Men det er likevel ikke til å stikke under en stol at 30 år med Mugabe ved roret har gjort sitt til at det er litt vanskeligere for folk flest å få tak i litteratur.

Foto: Metaforloveden

Bakgårdssalg

2011-09-05T15:47:00.000+02:00

Bakgårdssalg i Huitfeldtsgate 15

Noen salg er bare altfor fristende til å gå forbi. Jeg har det alltid slik med boksalg! I helgen var det Oktober, Pax, Det norske Samlaget, Minuskel, Omnipax mfl. som solgte ut lagrene sine. O' du milde! Her kommer en liste over bøkene jeg kjøpte:
Helle Helle: Ned til hundene
Trude Marstein: Plutselig høre noen åpne en dør
Per Petterson: Til Sibir
Ingrid Z. Aanestad: I dag er ein fin dag
Marita Fossum: Verden utenfor og Forestill deg
Martha Norheim: Røff guide til samtidslitteraturen
Minimeta fikk dessuten utvidet barneboksamlingen sin med flere fine titler: Vesle Pinne får besøk, Tulla og bollane, ABC, Don Quijote fortalt for barn. Mye å glede seg til å lese utover høsten!

Lesesirkel

2011-09-02T15:19:00.000+02:00

Første bok ut i lesesirkelen

For første gang i mitt liv har jeg blitt med i en lesesirkel! Min gode venn og kollega Lektor Thorsen og hans fru har trommet sammen en fin gjeng med venner. Sammen skal vi pløye oss gjennom bøker vi velger etter tur. Vi har bestemt oss for å gå for diktatur på omgang når det gjelder utvelgelsen av bøker, slik at alle får bestemme én bok hver som de har skikkelig lyst til å lese. På den måten sikrer vi forhåpentligvis at alle får bestemme og at ingen blir sure! Først ut er Charles Bukowskis roman Ham on Rye fra 1982. Bukowski er en forfatter som jeg lenge har tenkt at jeg burde lese, men som jeg har utsatt. Derfor tror jeg det blir spennende å ta fatt på denne boka og gleder meg til debatten som følger om en måneds tid!

Analoge dager

2011-08-30T14:46:00.002+02:00

Fylkeskommunens omlegging av datasystem har fått store konsekvenser for hverdagslivet i biblioteket. Omlegginger går sjelden helt som planlagt, og det resulterte denne gangen i at jeg har vært uten tilgang til min egen pc på jobben siden fredag i forrige uke. Det er ikke mye jeg kan gjøre uten den, men jeg jobber jo i et biblitoek og når man har tilgang på bøker kjeder man seg aldri! (Dette innlegget skriver jeg på min assistent Zorans maskin.)

I dag kom en ny pulje med Kulturfondsbøker, og opp av esken trakk jeg blant annet Morten Øens roman Ord for hav. Øen vant Leser søker boks konkurranse "Den lille romanen om de store spørsmålene" i 2010, og er utgitt med støtte fra organisasjonen. Jeg satte meg like godt ned og leste hele boka.
Ord for hav er en lettlest bok som minner meg om Bård Torgersens Maskinens uerstattelige deler. Ikke bare på grunn av de korthogde setningene, men også på grunn av handlingen:

Det står tre politimenn på trappa. Og en dame i sivil. Det kan skyldes mange ting. De snur seg når jeg kommer. Jeg får øye på Fredrik. Jeg har ikke sett gutten på år. Har ikke hatt noen grunn til det. Han er tynn. Blek. (s.55-56)

Hovedpersonen, Jimmy, er en mann som lever på kanten av samfunnet, som ikke betyr noe for noen. Han jobber som vekter ved siden av jobben på et lager. Han slåss og stjeler, og omgås junkier. Han har en sønn på 14 år som han ikke ønsker å ha noe med å gjøre, men som han plutselig må ta ansvar for. Og så dukker Janett opp og blander seg inn i livet hans. Ord for hav er slett ingen solskinnshistorie, men det skjer en vending i teksten til det bedre for Jimmy.

Konklusjonen må være at analoge dager i biblioteket er til fordel for leselysten!

Øen, Morten: Ord for hav, Forlaget Oktober, Oslo, 2011

Min venn Aya

2011-08-29T15:56:00.000+02:00

Tegneserien om tenåringsjenta Aya og vennene hennes fra Elfenbenskysten har lenge vært blant mine favorittserier. Etter at jeg var i Zimbabwe i sommer har interessen min for litteratur fra hele det afrikanske kontinentet økt, og jeg har kost meg med flere bind i denne serien. Aya har jeg skrevet om tidligere her på Leselyst. Jeg omtalte første bind slik: Aya er en morsom fortelling fra Elfenbenskysten på slutten av 1970-tallet. Aya og venninnene hennes sniker seg ut om kvelden for å gå på diskotek. En historie om ungdomstid, forelskelse og forviklinger fortalt med humor og vidd. Det er jeg fortsatt enig i, og nå har jeg lest meg videre inn i livet i Yopougon, eller Yop city.

Aya of Yop city fortsetter der det første bindet, Aya slapp. Den hardtarbeidende venninne Adjoua, har fått barn og hevder at faren er den udugelige rikmannssønnen Moussa, mens alle rundt henne kan se at barnet ligner på skjørtejegeren Mamadou. Den drømmende Bintou forelsker seg i den verdensvante Grégoire, som lover henne en framtid i sus og dus i Paris. Mens den fornuftige Aya gjør avslørende oppdagelser i sin nærmeste familie. Serien har en lun humor og den er veldig søt uten å bli for klissete.Denne boka slutter med en ordentlig cliffhanger. Heldigvis hadde jeg den neste boka i serien for hånden, så da jeg la fra meg bind to fortsatte jeg umiddelbart på bind tre Aya - the secrets come out. Her er det missekåring og afrikanske skjønnhetsidealer, storfamilie og brutte løfter. Det blir vanskelig å skrive om denne boka uten å avsløre for mye av det som skjer i begge disse bøkene, men jeg kan røpe så mye som at skandalene brer om seg i flere generasjoner. Alt er fortalt med i den samme varme og humoristiske stilen som kjennetegner Abouet og Oubreries bøker.

Marguerite Abouet og Clément Oubrerie: Aya of Yop city, Drawn and Quarterly, Montreal, 2008
Marguerite Abouet og Clément Oubrerie: Aya - The secrets come out, Drawn and Quarterly, Montreal, 2009

Bok og by: Bulawayo Public Library

2011-08-12T22:33:00.001+02:00

Bulawayo er den nest største byen i Zimbabwe. Tvers over gaten for hotellet hvor vi bodde, lå Bulawayo Public Library. Jeg måtte naturligvis inn og se meg om. Det var som å komme noen tiår tilbake i tid når det kom til interiør og teknisk utstyr: Her var det fortsatt katalogkort og manuelt utlån – ingen scanning i skranken så vidt jeg kunne se. Men utvalget på hyllene var det ikke noe å si på – her var det et godt utvalg av klassikere og av lokal litteratur. Jeg snek meg til å ta noen bilder inne i biblioteket også.

Foto: Metaingrid

The Last Resort

2011-08-09T14:02:00.001+02:00

I sommer reiste Metakjæresten og jeg til Zimbabwe på ferie. Med meg i veska hadde jeg Douglas Rogers’ bok The Last Resort – A memoir of Zimbabwe. Rogers er født og oppvokst i Zimbabwe, men bor nå i New York og livnærer seg som forfatter og reisejournalist. The Last Resort handler om Rogers’ oppvekst, men fremfor alt om foreldrenes backpackerlodge Drifters utenfor Mutare, og om å leve og overleve i et diktatur.

I åpningskapitlet befinner forfatteren seg på en fest i Berlin, og ser skremmende nyheter fra hjemlandet sitt på TV. Året er 2000 og President Robert Mugabe har truet med å gi bort alt landbruksareal som tilhører hvite farmere til sine medarbeidere og til krigsveteraner fra frigjøringskrigen i 1980. Nå har den første hvite farmeren blitt drept og farmen hans ligger bare én time unna farmen til herr og fru Rogers. Douglas hiver seg på telefonen og ringer til moren:

“Hello, yes, who’s this?”

“Mom, it’s me, Douglas. Jesus, what’s happening?”

“It’s terrible” she said.

I pictured her and my father barricaded in the house, a mob rattling their gates.

“What’s happening? Mom, what’s happening?”

“We’ve already lost four wickets.”

“Four what?”

“Four wickets, darling. Not going very well at all. It’s ninety-one for four…” Christ. She and my father were watching a cricket match. (s.14-15)

Episoden med cricketkampen som tilsynelatende er viktigere enn den dramatikken som foregår rett utenfor stuedøra, er ikke bare et godt retorisk grep, men den sier noe om overlevelsesmekanismen hos mennesker som lever i en presset situasjon. Humor er viktig for å overleve, og Rogers beskriver svært alvorlige emner, men han gjør det med snert og varme.

Historien om backpackerstedet Drifters er historien om Zimbabwe i miniatyr. De politiske endringene i landet i løpet av Mugabes regjeringstid, og særlig etter millenniumskiftet, får dramatiske konsekvenser for enkeltpersonene i boka. Inflasjon, vold og en overhengende trussel om å bli fratatt sitt levebrød og hjem, påvirker hverdagslivet til Douglas Rogers’ foreldre. Kreative løsninger kommer godt med i nødens stund: Marihuanadyrking i kjøkkenhagen og timeutleie av rommene, bringer penger i kassa når turistene forsvinner. Foreldrenes kamp for å beholde stedet illustrerer den kampen mange hvite farmere har kjempet for å beholde sin eiendom.

Douglas Rogers perspektiv er interessant fordi han beskriver Zimbabwe både innenfra og utenfra. Han er en god formidler og skriver nyansert om landets historie og politikk. Men mens foreldrene kjemper sin kamp i fedrelandet, ser det hele fra den andre siden av jorden og må leve med sitt valg om å forlate hjemlandet slik flere millioner andre Zimbabweanere har gjort det siste tiåret.

Vi besøkte ikke den delen av landet hvor Drifters ligger, men mange av bokas lesere legger visstnok turen innom stedet for å hilse på familien Rogers og se det med egne øyne. Lesningen av boka ga meg likevel en nøkkel til å forstå det jeg så rundt meg – slik gode reiseskildringer bør gjøre!

Rogers, Douglas: The Last Resort – A memoir of Zimbabwe, Short Books, London, 2010

Foto: Øyvind Prytz